Hvilke barn er spesielt sårbare i skolen, og hva kan skolen gjøre for å sørge for at de blir inkludert på en god måte?
Sårbare barn i skolen
Det å ha lav sosioøkonomisk status kan være et hinder for inkludering. Når barn har tilleggsvansker, vil risikoen for relasjonsproblemer til andre elever og lærere bli større.
Publisert første gang 10.12.2015
Det viser en spørreskjemaundersøkelse om barns opplevelse av inkludering i skolen, gjort blant elever. Jarmund Veland og May Linda Hamm har skrevet artikkelen Sårbare barn i skolen, som er utfyllende til Djupedalutvalgets NOU (Å høre til - NOU 15:2). Veland og Hamms artikkel har stått på trykk i Bedre skole.
Undersøkelse
Læringsmiljøsenteret gjennomførte undersøkelsen i 2001. Den omfattet 98 skoler i 30 norske kommuner, med 7420 elever fra 5. til 10. trinn. Undersøkelsen er fortsatt aktuell da det ikke er gjort noen tilsvarende undersøkelse senere.
Forskerne undersøkte barn generelt, men med et spesielt blikk for sosialt sårbare barn, forstått som barn som har det vanskelig på grunn av oppvekstforholdene.
De sosialt sårbare barna ble delt inn i fire kategorier:
- barn med foreldre som er rusmisbrukere
- barn med foreldre som har psykiske problemer
- flyktningbarn
- barn i barnevernet
De kartla hvor viktig sosioøkonomisk status er for inkludering i skolen. Sosioøkonomisk status er her forstått som en kombinasjon av familieøkonomi, boligstandard og foreldres utdanningsnivå.
Inkludering målte de ut fra tre ulike faktorer:
- mobbing
- relasjoner til medelever
- relasjoner til lærere
De fleste elevene følte seg inkludert i skolen, men forskerne avdekket at én gruppe elever var spesielt utsatt: Elever med lav sosioøkonomisk status som i tillegg befant seg blant de sosialt sårbare barna meldt oftest at de ikke følte seg inkludert.
Flyktninger
Den gruppen av utsatte elever som følte seg best inkludert var flyktninger. De opplevde mindre grad av mobbing og dårlige forhold til medelever enn de tre andre gruppene. I tillegg var det den gruppen som hadde best forhold til lærerne.
En gruppe kom veldig negativt ut når det gjaldt mobbing; blant barn i barnevernet rapporterte 32.4 % at de mobbes ukentlig eller oftere. Den nærmeste gruppen lå på 20 %. Det var barn som hadde foreldre med psykiske problemer.
Syv tiltak
Artikkelforfatterne trekker fram syv tiltak arbeidet med inkludering av elever i skolen bør konsentreres om:
- identifisering
- samarbeid med foreldrene
- erfaringsdeling
- relasjonsdesign
- skolens læringsmiljø
- tidlig intervensjon
- offentliggjøring av skolens evne til inkludering
Les mer om hvordan skolen kan jobbe med inkludering lenger ned på siden.
Tekst: Torunn Helene Fredriksen
Referanse:
Veland, J. og Hamm, M.L. (2015): Sårbare barn i skolen. I: Bedre skole 3/2015.
Tiltak for bedre inkludering av sårbare elever
Fattige og sosialt sårbare elever er mer utsatt for mobbing og dårlige relasjoner enn andre elever. Det viser en undersøkelse som Læringsmiljøsenteret har gjennomført. Hva kan skolen gjøre for at disse elevene skal bli bedre inkludert?
Publisert første gang 05.01.2016
1. Identifisering
Lærere kan gjøre en positiv forskjell for elevene, men først må de vite hvilke elever som sliter sosialt i klassen. Det er viktig å ha en bevisst strategi for å bli kjent med den enkelte elevs egenart og behov. Sosiometriske kartlegginger og elevsamtaler kan være gode verktøy for å finne fram til hvilke elever som trenger hjelp.
2. Samarbeid med foreldrene
Det er viktig at kontakten med foreldrene opprettes i en periode da eleven ikke er midt i en konflikt. Et grep kan være å ha tidlig og god kontakt der elevene får positive tilbakemeldinger. Det kan være nødvendig med en positiv forskjellsbehandling der læreren er spesielt opptatt av å utvikle gode relasjoner til sårbare elever og deres foreldre.
3. Erfaringsdeling
Det kan være nyttig å gjøre lærerne ekstra trygge i sin rolle overfor de sårbare elevene. Et mulige tiltak er erfaringsutveksling mellom lærere som har kontakt med sårbare elever. Kompetanseheving er et annet tiltak. PPT og barnevernet kan med fordel bidra i opplæringen.
4. Relasjonsdesign
Lærere har stor påvirkningskraft på relasjonene mellom elevene og på hvordan elevene oppfatter sin relasjon til læreren. De sårbare elevene kan gjøres mer attraktive for sine medelever ved at de får oppgaver lærerne vet de vil lykkes med. Ved gruppearbeid har sårbare barn ekstra stort behov for å bli plassert i grupper med medelever som er ivaretakende. I friminuttene er det viktig at de voksne har kompetanse på å strukturere lek og samhandling når det trengs.
5. Utvikle et godt læringsmiljø
Skoler som har et godt læringsmiljø har større sjanse for å lykkes med å inkludere sårbare elever. Hele skolen bør arbeide aktivt sammen for å forebygge og stoppe mobbing. Erfaringsdeling mellom skoler kan være nyttig. Skolen kan prøve ut tiltak som har fungert godt på andre skoler.
6. Tidlig innsats
Det er viktig at problemene ikke får feste seg. Skolen kan ikke stå alene i arbeidet med å inkludere sårbare barn. Allerede mens barna går i barnehagen bør man arbeide aktivt for å styrke deres ferdigheter i språk, sosial kompetanse og evne til selvregulering. Det er ferdigheter som vil styrke barnas deltakelse i sosiale fellesskap.
7. Offentliggjøre skolens evne til inkludering
Skoleeier er ansvarlig for at elevenes rettigheter oppfylles, og må få hjelp til å sikre elevene et godt læringsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser.
På myndighetsnivå kan man tenke seg at skolenes evne til inkludering blir offentliggjort på samme måte som de faglige resultatene. Det vil øke skolenes motivasjon til å jobbe enda bedre med elevenes sosiale læringsmiljø.
Listen er hentet fra artikkelen Sårbare barn i skolen av Jarmund Veland og May Linda Hamm som stod på trykk i Bedre skole nr 3, 2015.
