Visste du at elektroingeniører er blant de mest etterspurte ingeniørene i norsk arbeidsliv? Ved å ta dette studiet får du en ettertraktet kompetanse!
3 år / 6 semestre
180
35
Bachelor i ingeniørfag
15. april. Les mer om opptak til Y-veien
Om studiet
Y-veisløpet er tilpasset deg med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker m.fl.).
For å finne framtidens nye, smarte løsninger, trengs kunnskap og innovasjon. Bachelorstudiet i elektroteknologi utdanner deg til elektroingeniør. I løpet av første semester velger du mellom to studieretninger:
- Automatisering og elektronikk
- Elkraft og elektrifisering
Velger du automatisering og elektronikk vil du blant annet få kompetanse til å forstå hvordan industrielle automasjonssystemer fungerer.
Om du velger elkraft og elektrifisering, får du blant annet kompetanse innen elektriske anlegg og installasjoner. Du tar flere valgfag. Nå har du også muligheten til å få stipend på inntil 120.000 kroner om du velger spesialiseringen innen elkraft og elektrifisering.
I løpet av studiet får du et solid grunnlag av realfaglige emner som matematikk, fysikk og statistikk. Disse emnene gir deg de nødvendige redskapene for å mestre de mer tekniske elektronikkemnene som kommer senere i studiet.
Mye av undervisningen foregår på laboratorium. Her møter du en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning i grupper.
Tilpasset studium
To av de realfaglige emnene i Y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til det første semesteret. I disse emnene vil du få tett oppfølging. Du lærer gode arbeidsvaner som universitetsstudent. Videre i studiet blir det etter hvert større innslag av elektronikk- og datatekniske emner, her vil du studere sammen med de som har tatt studiespesialiserende på videregående.
Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram. Se hvilke studieprogram som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.
Hva kan du bli?
Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper.
Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.
For bachelor i elektroteknologi y-vei kan aktuelle masterstudier være
- Master i robotteknologi og signalbehandling.
Slik fungerer stipendordningen på studiet:
Første studieår:
Alle studenter som har gjennomført elektroteknologi med full studieprogresjon og dermed er kvalifisert til å fortsette på studiet i andre år, får 30.000 kroner. Støtten vil gå både til dem som velger elkraft og dem som velger automatisering og elektronikk, uavhengig av studiespesialisering eller Y-vei. Til sammen omfatter dette 70 studenter.
Andre studieår:
Alle som har valgt spesialisering elkraft, og gjennomført år to med full studieprogresjon (maksimalt 35 studenter) får 30.000 kroner.
Tredje studieår:
Den beste halvparten av dem som har fullført vitnemål i elkraft vil få 60.000 kroner. Det vil da dreie seg om inntil 17 av 35 studenter.
Stipendordningen gjelder for studenter som starter høsten 2024.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag i elektroteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt,med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk og reguleringsteknikk. Avhengig av studieretning har kandidaten også kunnskap innen et eller flere av temaene signalbehandling, robotteknologi, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, elektriske anlegg og installasjoner, samt elektriske maskiner.
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
K-3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.
K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektroteknologi og metoder innen automatisering, elektronikkdesign, elkraft, elektrifisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.
K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.
F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink). Avhengig av studieretning har kandidaten også digital kompetanse LabView,PLS, C eller PowerFactory.
F-3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av elektriske maskiner og elektrisk utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.
F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.
F-5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.
F-6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.
Generell kompetanse
G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G-3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.
G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.
G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Grunnleggende programmering
Første år, semester 1
-
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode
Første år, semester 1
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)
Studiepoeng: 0
-
Matematikk og fysikk for Y-vei 1
Første år, semester 1
-
Matematikk og fysikk for Y-vei 2
Første år, semester 1
-
Elektroteknikk 1
Første år, semester 2
-
Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering
Første år, semester 2
Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering (ELE130)
Studiepoeng: 10
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Første år, semester 2
-
Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign
Tredje år, semester 5
Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign (ELEBAC)
Studiepoeng: 20
-
Fysikk for data/elektro
Tredje år, semester 5
-
Grunnleggende kjemi
Tredje år, semester 5
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
Valg av studieretning
-
Studieretning automatisering og elektronikk
-
Studieretning automatisering og elektronikk - obligatoriske emner
-
Elektroteknikk 2
Andre år, semester 3
-
Datamaskinarkitektur
Andre år, semester 3
-
Matematiske metoder 1
Andre år, semester 3
-
Signaler og systemer
Andre år, semester 4
-
Reguleringsteknikk
Andre år, semester 4
-
Matematiske metoder 2
Andre år, semester 4
-
-
Emner ved UiS eller utveksling 5. semester
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Styringsteknikk
Tredje år, semester 5
-
Elektronikkutvikling og systemkonstruksjon
Tredje år, semester 5
-
Praksis i automatisering og elektronikkdesign
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner 5. semester
-
Sensorer og måleteknikk
Tredje år, semester 5
-
Praktisk robotteknikk
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Teknisk modellering
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
-
-
Studieretning elkraft og elektrifisering
-
Studieretning elkraft og elektrifisering - obligatoriske emner
-
Elektriske anlegg og installasjoner 1
Andre år, semester 3
-
Elektriske maskiner og elproduksjon
Andre år, semester 3
-
Matematiske metoder 1
Andre år, semester 3
-
Reguleringsteknikk
Andre år, semester 4
-
Smarte nett med distribuert produksjon og ladeinfrastruktur
Andre år, semester 4
Smarte nett med distribuert produksjon og ladeinfrastruktur (ELK250)
Studiepoeng: 10
-
Matematiske metoder 2
Andre år, semester 4
-
-
Emner ved UiS eller utveksling 5. semester
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Styringsteknikk
Tredje år, semester 5
-
Praksis i automatisering og elektronikkdesign
Tredje år, semester 5
-
Elektriske anlegg og installasjoner 2
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner 5. semester
-
Elektroteknikk 2
Tredje år, semester 5
-
Sensorer og måleteknikk
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Teknisk modellering
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
-
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
Vi anbefaler studenter å reise på et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Et utenlandsopphold gir deg mulighet til å tilegne deg en unik kompetanse innenfor ditt fagområde. I tillegg til språkkunnskaper, internasjonal erfaring og økte karrieremuligheter. Studenter bør velge en institusjon, som UiS allerede har inngått avtale med for å sikre en best mulig gjennomføring av utvekslingsoppholdet.
5. semester på bachelorprogrammet i automatisering og elektronikkdesign, y-vei, er tilrettelagt for utveksling. Dette semesteret har 20 studiepoeng valgemner og 10 studiepoeng obligatoriske emner. Det er viktig at emnene du tar i utlandet tilsvarer de obligatoriske emnene ved UiS, samtidig som andre emner du velger ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud.Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Anita Malde Rasmussen
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
University of Twente, Enschede
Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i -nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.
- Australia
Queensland University of Technology
Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
- Danmark
- Nederland
University of Twente, Enschede
Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i -nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.
Opptakskrav
Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev.
Søknad: via lokalt opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Det er et karakterkrav på minimum 3 i 1T-Y eller 4 i 1P-Y. Dersom en har annen matematikk på et høyere nivå i tillegg, er det ingen karaktergrense på disse.
Slik er det å studere ved UiS
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Institutt for data- og elektroteknologi
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester