Finn innhold
Vis 29 treff
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
Elever på femte trinn arbeider ofte med læreboktekster i mange fag. Samtidig arbeides det kanskje for lite med læreboklesingen slik at elevene overlates mye til seg selv når de skal lese nye tekster i lærebøkene.
Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet, Men er det egentlig den beste måten å klassifisere litteratur på? Er det enkle alltid det beste?
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å vite hvordan en kan legge undervisningen til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få dette.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikkelen får du ei innføring i teikneseriemediet, slik at du som lærar står betre rusta til å hjelpa elevane i deira utvikling av lesekompetansen.
Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter igjen med lite forståelse. For disse elevene kan lydbøker være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
Å mestre de fire regneartene er sentralt for de fleste områdene i matematikken. Regning er også en grunnleggende ferdighet i alle fag i skolen og en viktig del av dagliglivet.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar god nytte av fagspesifikke skrivepraksiser.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Å bruka modelltekstar, eller eksempeltekstar som det heiter i Kunnskapsløftet, gir mange fordelar i skriveopplæringa. Førsteamanuensis Anne Håland har 5 gode råd til korleis lærarar kan jobbe godt med modelltekstar i klasserommet.
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift som prøver å påvirke oss – som "Løp og kjøp", og skrift som gir uttrykk for følelser – som "Din gris!"
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Hva er typisk for leseprosjekter i skolen? Er det grunn til å satse på leseprosjekter? Hvem er den glade leseren? Skal elevene få være med å bestemme målet ved lesesatsinger? Hvor mye koster det å gjennomføre et leseprosjekt? Har skriving en plass i et leseprosjekt?
Mangfald i språk og tekst omhandlar leseopplæring i eit fleirspråkleg perspektiv. Gjennom heftet vil forfattarane setje søkelys på det lærarane skal vere særskilt merksame på i si leseinnlæring for to- eller fleirspråklege elevar.
Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene. Forfatterne er Unni Fuglestad , Toril Frafjord Hoem og Anne Håland.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria