Hør hva som inspirerte kunstner Tanja Thorjussen til å lage verkene til utstillingen Eden and Everything After på Arkeologisk museum.
Selv om det ser mørkt ut, må vi ikke gi opp håpet om en bedre framtid, sier kunstner Tanja Thorjussen. Det er tanken bak kunstutstillingen Eden and Everything After som åpner på Arkeologisk museum lørdag 21. januar. Foto: Jannik Abel
I utstillingen «Eden and Everything After» har billedkunstner Tanja Thorjussen fått tilgang til utvalgte objekter fra samlingen til Arkeologisk Museum, og har integrert disse i hennes tegninger og installasjoner. Vi har møtt Tanja og bedt henne fortelle om sin kunstneriske prosess og hva hun vil formidle med sine verk.
Hva inspirerer din kunstneriske prosess?
I min kunstneriske praksis er jeg inspirert av mytologier, naturen, dyr og historie. Derfor er Arkeologisk Museum min drømme-samarbeidspartner – det er utrolig inspirerende å møte dyrefiguriner fra forhistorien, og gjennom disse, fortidens kunstnere.
Du lager verk som du kaller «tupilaq», hva betyr det for deg?
Tupilaq er hentet fra Grønland og inuittenes folkloristikk og mytologi, og er skapninger som blir til gjennom å sette sammen materialer fra planter, dyr og mineraler. Sjamanen skaper tupilaq-ene med en viss intensjon, og de har en magisk funksjon. Mine tupilaq-er er skapt for å beskytte dyrene og naturen.
Hvordan jobber du for å skape verkene dine?
I denne utstillingen har jeg tatt utgangspunkt i to figuriner fra steinalderen, en sel og en fugl, og dessuten en liten gullslange fra yngre jernalder. Jeg har tegnet dem, og også laget kunstinstallasjoner der jeg kombinerer gjenstandene med andre materialer. Når jeg tegner dyr så tilbringer jeg mye tid med å observere dyrene, som å se på filmer av hvordan de oppfører seg i sitt naturlige habitat, eller treffe dem fysisk. Jeg dro til reptilhuset i Oslo for å treffe slangene der. På den måten tilegner jeg meg dyrenes essens.
Fuglen har fått en mektig isbjørnpote til beskyttelse. Jeg vil utstyre tupilaq-ene slik at de er i stand til å beskytte seg selv og sitt habitat, sier kunstner Tanja Thorjussen.
Du skaper verk som er estetisk vakre å se på, men som likevel kan være skarpe i kantene, hybrider med rovdyrklør og kveilende slanger. Er det med hensikt?
Ja, naturen er vakker, men også vill. Selen og fuglen har fått vinger slik at de kan bevege seg raskt, og klør for å beskytte seg selv. Fuglen har fått en mektig isbjørnpote til beskyttelse. Jeg vil utstyre tupilaq-ene slik at de er i stand til å beskytte seg selv og sitt habitat.
Hvordan opplevde du møtet med de arkeologiske gjenstandene?
Det var en fantastisk opplevelse å holde gjenstandene i hånden. Gjennom å studere dem og tegne dem fikk jeg gå dypt inn i hvordan de ble laget og hva den som skapte dem tenkte om disse dyrene. Fuglen og selen passer perfekt til min hånd, og jeg tenker derfor at de er skapt av en kvinnehånd, og at de er ment å holde i hånden. Da jeg tegnet skisser av selen holdt jeg den i den venstre hånden og tegnet den med den høyre. Energien som fløt fra selen og gjennom kroppen min til tegnehånden var helt magisk og var en veldig annerledes opplevelse enn å bare se på, og studere, selen.
Hvordan tror du at dette møtet vil påvirke din videre kunstneriske prosess?
Det å holde et forhistorisk kunstverk i hånden og studere gjenstander som har en slik tidsdybde satte meg spirituelt i kontakt med kunstnere fra fortiden. Det fikk meg til å føle en intens tilknytning til både dyret, kunstneren og vår historie på en og samme tid. Dette kommer til å bli med meg videre i mitt kunstneriske virke.
Vi lever i en verden med store omveltninger. Hvordan påvirker temaer som klimakrise, naturkrise og den sjette utryddelsen din kunst?
Jeg er opptatt av at selv om det ser mørkt ut så må vi ikke gi opp håpet om en bedre fremtid. Vi skal også være oppmerksomme på historiene vi forteller oss selv, fordi gjennom fortellinger så skaper vi fremtiden. Jeg har de siste årene studert mytologier fra hele verden gjennom historien helt tilbake til paleolittikum, og har merket meg at slangen i mange gamle kulturer var en gudinne som representerte vannet, elven, regenerasjon, fruktbarhet og mysteriene ved livets begynnelse. I hinduisme og buddhisme er Nāga en guddommelig slange med legende egenskaper. Mitt triptyk, som jeg har kalt «Naga and the Huluppi tree», er inspirert av gullslangen jeg møtte på Arkeologisk Museum. Gjennom triptyket ønsker jeg å vekke slangens egenskaper som livgiver og helbreder til live. Dette prosjektet har gitt meg en annerledes innfallsvinkel til historien om Edens hage og kvinners kraft, som jeg mener vi trenger i vår tid.
Kunstner Tanja Thjorjussen er intervjuet av professor Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Utstillingen “Eden and Everything After” åpnes på Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger lørdag 21. januar kl. 14.00. Den er et resultat av Marie Skłodowska-Curie Individual Fellowship prosjektet Prehistoric Paradigms of 'Animalised' Art from Modernist Visions of Utopia to Post-History ved postdoktor Jean Marie Carey. Prosjektet er finansiert av Europa kommisjon Grant Agreement 898439.
