Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

Det er selvsagt viktig at barnehagene vi sender barna våre til er gode - at de har kvalitet - men hva vil det egentlig si? Hvordan forstår vi kvalitet? Og hva vet vi om kvaliteten i norske barnehager?

I en ny, systematisk kunnskapsoversikt, “Norwegian Research on ECEC Quality from 2010 to 2021—A Systematic Scoping Review” har forskere gjennom systematiske søk forsøkt å samle det som er gjort av forskning på kvalitet i barnehager i Norge gjennom en 12-årsperiode.

Aktualisert de senere år

Begrepet «kvalitet» har fått mer oppmerksomhet og et klarere fokus etter stortingsmelding 41 (i 2008/09). Det er et viktig begrep, ettersom det sier noe om hvordan vi ønsker den norske barnehagen skal være, sier May Irene Furenes, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU).

– Samtidig er kvalitet et nokså vidt begrep, og det er derfor nyttig at det har blitt konsensus om at kvalitet består av fire ulike dimensjoner, noe som gjør det lettere å forske på og konkret måle kvaliteten. Alle vil jo gjerne være gode – men hvordan blir man det? Det vil denne type forskning kunne si noe om, forklarer Furenes, som har vært førsteforfatter på studien.

KSU er et nasjonalt forskningssenter, opprettet og finansiert av Kunnskapsdepartementet, som er fysisk plassert ved Universitetet i Stavanger.

Kvalitet sett fra fire sider

Studien bygger på et internasjonalt etablert, teoretisk rammeverk som sier at kvalitet innen barnehage kan vurderes fra fire ulike vinkler: innhold, prosess, resultat og struktur. Innenfor hver kategori finnes det så ulike aspekter.

Den systematiske kunnskapsoversikten så nærmere på 97 norske studier publisert i perioden 2010 til 2021, og det viste seg at det i denne perioden var flest studier om prosesskvalitet (som forholdet mellom voksen og barn) og strukturkvalitet (om f.eks. omgivelsene).

Derimot var det færre studier av kvalitetsdimensjonene innhold (bl.a. den pedagogiske praksisen og planverket) og resultat (f.eks. språk, hvordan man lærer, selvregulering).

– Vi trenger mer forskning og kunnskap om hva som ligger under innhold og resultat. Så ser vi også variasjoner innenfor dimensjonen resultatkvalitet – forskningen har vært mer fokusert på språk enn for eksempel på lek og læring. Innenfor et bedre dekket område som strukturkvalitet er det også mangler - her er det for eksempel lite forskning på helse og HMS, poengterer Furenes.

Hun legger til at disse resultatene, og studien som helhet, er viktig både for dem som forsker på kvalitet i barnehage, for praksisfeltet og for politikere og beslutningstakere.

Alle vil jo gjerne være gode – men hvordan blir man det? Det vil denne type forskning kunne si noe om.

Flere publikasjoner og mer variert

Thomas Moser, professor ved Læringsmiljøsenteret, er en av de andre forskerne bak den systematiske kunnskapsoversikten. Han konstaterer at det er en økning i andelen kvantitativ forskning blant de undersøkte studiene, selv om kvalitativ metode fortsatt er den dominerende.

– Det er i tillegg gledelig å registrere et økende antall studier som bruker mixed methods på metodefeltet, særlig de fire siste årene. En slik bredere forskningstilnærming kan gi bedre forståelse og et mer komplett bilde av feltet, sier Moser.

Han legger til at tallet på publikasjoner om kvalitet i norsk barnehageforskning har økt generelt i perioden som er undersøkt, og at de aller fleste av disse artiklene, 77 prosent, er publisert i vitenskapelige tidsskrifter. 11 prosent av publikasjonene var doktorgradsavhandlinger, mens resten, 12 prosent, var bidrag i antologier.

– Det indikerer en økning i forskningskvalitet når en så stor andel av artiklene er publisert i fagfellevurderte og internasjonale tidsskrifter, noe som er verdt å merke seg, poengterer professoren.

Få intervensjonsstudier

Selv om forskerne ser mange positive tendenser i utvalget, er det fortsatt enkelte momenter og innfallsvinkler de ønsker mer av i framtiden.

– Vi finner svært få longitudinelle studier – for eksempel studier som er opptatt av kvalitetsutvikling over tid. Det er også få intervensjonsstudier, for eksempel studier som prøver ut tiltak for å øke kvalitet. Det store flertallet er deskriptive studier som beskriver tilstanden eller som undersøker relasjoner. Vi får dermed ikke kunnskap om hva barnehager kan gjøre for å fremme kvalitet, og vi har også lite kunnskap om hvilke prosesser som kan ivareta kvalitet over tid eller hva ytre hendelser kan ha å si for endring av kvalitet, poengterer de to forskerne.

I framtiden er det derfor behov for å stille andre forskningsspørsmål, spørsmål som også aktualiserer andre metoder, da gjerne kvantitativ metode.

– Dette er særlig aktuelt med tanke på resultat- og innholdskvalitet. Slik kan vi finne fram til vesentlige faktorer innenfor de ulike kvalitetsdimensjonene, men også finne ut hvordan de påvirker hverandre, konkluderer May Irene Furenes og Thomas Moser, forskere ved henholdsvis Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret, ved Universitetet i Stavanger.

Leif Tore Sædberg, Kunnskapssenter for utdanning