God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem resten av livet.

Publisert Sist oppdatert
Bilde av barn som leker sammen i en barnehage.
Selvregulering handler om evnen til å styre og regulere våre følelser, tanker og handling. Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS.

Allerede i tidlig alder opplever barn en enorm utvikling av kognitive ferdigheter – deriblant selvregulering. Forskning viser at barns selvregulering utvikler seg veldig raskt i alderen tre til fem år.  Men hva er egentlig selvregulering? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn? Forskning viser atgraden selvregulering et barn har, kan ha stor betydning for barns trivsel her og nå, men kan også ha mye å si for deres fremtidige liv som voksne.

– Selvregulering handler om evnen til å styre og regulere våre følelser, tanker og handlinger. Vi trenger selvregulering for å kunne konsentrere oss, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier førsteamanuensis Dieuwer ten Braak ved Læringsmiljøsenteret.

Videre er det viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

Må snakke om selvregulering i barnehagen

Begrepet selvregulering har blitt misforstått over lengre tid, mener forskeren, og sier at det viser at det trengs mer kunnskap om dette viktige temaet.

– Folk spør ofte «er vi virkelig nødt til å snakke om selvregulering allerede i barnehagen?». De lurer på hvorfor dette er så viktig, og mener at det er mye viktigere å snakke om tema som mot og kritisk tenkning, men da mener jeg at man har misforstått hva dette egentlig handler om. For å kunne vise mot og for å kunne tenke kritisk, trenger man selvregulering, sier hun.

I en episode av Læringsmiljøsenteret sin podcast-serie kalt «Hvorfor trenger barn selvregulering?», bruker hun et eksempel for å forklare hva hun mener.

– Tenk at det oppstår en farlig situasjon og et barn oppdager at et annet barn er i fare og har mulighet til å gjøre noe for å redde det. Impulsen er å flykte fra den farlige situasjonen. Men for å vise mot, så trenger barnet å hemme impulsen til å flykte, og heller hjelpe vennen sin som er i nød, forklarer ten Braak.

– Å klare å hemme våre naturlige impulser og heller velge noe annet er en viktig del av selvregulering, sier hun.

Kan klare å stoppe en atferd

Selvregulering beror på tre kognitive funksjoner, eller det som også kalles eksekutive funksjoner: impulskontroll, fleksibel oppmerksomhet og arbeidsminne. Hvis vi tenker oss impulskontroll, så handler det for et barn om å klare å stoppe en atferd, en handling, og gjøre noe annet som er bedre.

 – I barnehagen kan vi jo se for oss at et barn vil ha en leke som et annet barn har. For å ha god impulskontroll, så må det barnet stoppe impulsen den har til å bare ta leken fra det andre barnet, og heller spørre om å få lov til å få leken når det andre barnet er ferdig med den, forklarer Ragnhild Lenes ved Læringsmiljøsenteret.

Arbeidsminne handler om å klare å huske og bearbeide informasjon. Et eksempel kan være et barn i barnehagen som får beskjed om å gå på badet og vaske hendene, for å så gå inn i samlingsstunden. Da må det barnet følge de to beskjedene som er gitt, og klare å gjennomføre de, men samtidig huske å dra til samlingsstunden etterpå.

– Dette med fleksibel oppmerksomhet handler om at de skal klare å tilpasse seg situasjoner og forventningene når de endres. I barnehagen skjer det absolutt hele tiden, og barna justerer seg stadig etter det som skjer i miljøet, sier Lenes.

Bedre leseforståelse og bedre matematikk-kunnskaper

Begge forskerne har nylig levert doktorgradsavhandlinger om selvregulering. De fant blant annet ut at barns selvregulering i overgangen fra barnehage til skole er med å predikere hvordan de klarer seg på nasjonale prøver i lesing. Et funn var at barn som tidlig viste god selvregulering også er bedre til å lese senere i livet.

Les også: Samanhengar mellom sjølvreguleringsevner i barndomen og framtidig utdanning, sosial åtferd og helse

Et annet funn var at det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematikk. Faktisk var denne sammenhengen enda sterkere enn leseforståelsen, men hvorfor det er slik, har forskerne ikke et klart svar på enda.

– En teori er at matematikk blir mer komplekst over tid. Mens visse leseferdigheter, som for eksempel fonologisk bevissthet, å gjenkjenne bokstaver og avkoding, er ferdigheter som er såkalt «begrenset»: de skal fort bli automatisert. Barn skal lære å avkode og lære å gjenkjenne lyder i ord, og når de kan det, så går det automatisk. Alt som går automatisk, trenger i mye mindre grad selvregulering. Selvregulering trengs mest, når noe er nytt, når noe blir komplekst, når det er ekstra vanskelig, sier ten Braak.

Selvregulering for både nåtid og fremtid

Forskerne er enige om at selvregulering er viktig både for barnas trivsel og velvære her og nå, men også for deres fremtidige liv som voksne.

– Selvregulering er veldig viktig for barns lekekompetanse. Barn trenger selvregulering for å kunne tilpasse seg sosialt og få være med i leken – og det fører til at barna trives. Selvregulering er også viktig for at barn skal lære seg nye ting, sier Lenes.

Men forskning viser også korrelasjoner fra barn er små til de blir voksne, og at graden av selvregulering et barn viser når det er åtte år, predikerer en rekke med utfall 30 år senere.

– En metaanalyse viser at lav grad av selvregulering i barndommen kan ha noe å si for arbeidsledighet hele 30 år senere. Metaanalysen viser også at det henger sammen med aggressiv og kriminell atferd, depresjon og angst, fedme, røyking og alkoholmisbruk og fysisk velvære, sier ten Braak.

Hvordan fremme selvregulering hos barn?

Heldigvis er det mye både ansatte i barnehagen og foreldre kan gjøre for å fremme barns grad av selvregulering.

At de voksne viser emosjonell støtte, men samtidig setter grenser, drar forskerne frem som særlig viktig for å fremme selvregulering hos barn.

– Hvis barn skal utvikle seg, så må de trives og oppleve trygghet. Så for å fremme selvregulering, er det veldig viktig at barna får den tryggheten de trenger fra de voksne rundt seg. Vi vet også at barn som strever med selvregulering, kan få mye negative tilbakemeldinger. Det er nødvendig at de voksne er tydelige og setter grenser, men de må settes med respekt for barnet og det er særlig viktig at de også jobber ekstra med relasjonen til dette barnet, sier Lenes.

Barn har ulik modning når det kommer til selvregulering, og derfor kan man ikke forvente det samme av alle femåringer.

–  En femåring kan ha en modenhet på nivå med en treåring i sin utvikling. Det er derfor viktig å tilnærme oss barn der de er i sin modenhet, at vi ikke har for høye forventninger og at vi «tuner» oss inn på den tilstanden de er i her og nå, sier Lenes.

Aktiviteter som kan fremme selvregulering

Andre ting kan være dette med hvordan en avdeling eller hjemmet, organiserer og strukturerer miljøet, og at man er tydelige i forventningene til barna. Det kan også handle om å få til gode overganger i hverdagen, og at de voksne er til stedes og veileder barna igjennom disse overgangene.
Forskerne mener det er viktig at voksne støtter barns utvikling og læring. Spesielt er det viktig å være tett på barn med lav grad av selvregulering, forklarer Lenes.

Les også: Barn trenger selvregulering for å lære bedre

I tillegg finnes det mange aktiviteter som kan fremme barns selvregulering. I forskningsprosjektet «Agderprosjektet» har det blitt utviklet et forskningsbasert førskoleopplegg kalt «lekbasert læring». Her kommer det frem at leker og aktiviteter som «Rødt lys», «Kongen befaler» og regelleker, kan være med på å støtte barns utvikling av selvregulering.

 – Jeg vil anbefale alle aktiviteter som utfordrer barnet litt, og som øker i kompleksitet og som i tillegg engasjerer barna. Disse aktivitetene er gode for at barn skal kunne øve på å hemme impulsen, bruke arbeidsminnet og skifte fra den ene regelen til den andre. Stress bør vi unngå til alle tider da det er skadelig for utviklingen av selvreguleringen. Det er bra for barn å være ute i naturen. Naturen har en stressregulerende og positiv effekt på selvregulering– og vi har masse nydelig natur å dra nytte av i Norge, sier ten Braak.

Tekst: Maria Gilje Strand

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no.

Referanse:

Robson, D. A., Allen, M. S., & Howard, S. J. (2020). Self-regulation in childhood as a predictor of future outcomes: A meta-analytic review. Psychological bulletin146(4), 324–354. https://doi.org/10.1037/bul0000227

Lenes, R., McClelland, M. M., ten Braak, D., Idsøe, T., & Størksen, I. (2020). Direct and indirect

pathways from children’s early self-regulation to academic achievement in fifth grade in Norway.

Early Childhood Research Quarterly, 53, 612-624.

https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ecresq.2020.07.005

ten Braak, D., Lenes, R., Purpura, D. J., Schmitt, S. A., & Størksen, I. (2022). Why do early mathematics skills predict later mathematics and reading achievement? The role of executive function. Journal of Experimental Child Psychology, 214

Rege, Mari; Størksen, Ingunn; Solli, Ingeborg Caroline Foldøy; Kalil, Ariel; Megan M., McClelland; ten Braak, Dieuwer; Lenes, Ragnhild; Lunde, Svanaug; Breive, Svanhild; Carlsen, Martin; Erfjord, Ingvald; Hundeland, Per Sigurd (2021) The Effects of a Structured Curriculum on Preschool Effectiveness: A Field Experiment. The Journal of human resources. ISSN 0022-166X. DOI: 10.3368/jhr.0220-10749R3

Lenes, R., McClelland, M., ten Braak, D., Idsoe, T., Størksen, I. (2020). Direct and Indirect Pathways from Children`s Early Self-regulation to Academic Achievement in Fifth Grade in Norway. Early Childhood Research Quarterly.

ten Braak, D., Størksen, I., Idsoe, T., McClelland, M. M., (2019). Bidirectionality in Self-Regulation and Academic Skills in Play-Based Early Childhood Education. Journal of Applied Developmental Psychology, 65.

ten Braak, D., Kleemans, T., Størksen, I., Verhoeven, L., & Segers, E. (2018). Domain-specific effects of attentional and behavioral control in early literacy and numeracy development. Learning and Individual Differences, 68, 61-71. doi: https://doi.org/10.1016/j.lindif.2018.10.001

Størksen, Ingunn; ten Braak, Dieuwer; Breive, Svanhild; Lenes, Ragnhild; Lunde, Svanaug; Carlsen, Martin; Erfjord, Ingvald; Hundeland, Per Sigurd; Rege, Mari (2016) Lekbasert læring i barnehagen - Et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet. ISBN 9788249218523.

UiS-ansatte omtalt i artikkelen:

førsteamanuensis i pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi
51832943
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
førsteamanuensis i pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi
51832947
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:

Ledige stillinger som forskningsassistent ved Læringsmiljøsenteret

Har du lyst på noen alternative arbeidsdager hvor du får erfaring med å jobbe sammen med barn samtidig som du får innsik...

Stipendiat i utdanningsvitenskap med fokus på høyere utdanning

Vi har ledig stilling som stipendiat som skal jobbe med temaet motivasjon, mestring og gjennomstrømming i høyere utdanni...

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA

Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...