Hopp til hovedinnhold

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.

Publisert: Endret:

Elev i et klasserom.
Opplever elever på ungdomstrinnet at undervisningsopplegg kan fremme sosial og emosjonell kompetanse? Foto: Marie von Krogh/UiS.

Har sosial og emosjonell kompetanse betydning for troen elever på ungdomsskolen har når det kommer til å mestre skolearbeidet? Og hvilken opplevelse har de når det kommer til skolerelatert stress og emosjonelle problemer? Opplever elever på ungdomstrinnet at et undervisningsopplegg for å fremme slik kompetanse er nyttig?

Les nyhetssak om disputasen her

Dette har førsteamanuensis og stipendiat Lene Vestad undersøkt i sin doktorgradsavhandling. Fredag 13. mai disputerte hun for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Troen på å lykkes skolefaglig er for mange elever på ungdomsskolen forbundet med god emosjonell velvære. Troen på å mestre skolearbeidet, er også ofte utslagsgivende for at de faktisk mestrer det på en god måte, forklarer Vestad.

Viktig å kunne regulere følelsene

Andre funn fra studien var at det viser seg at evnen til å regulere følelser ved å «retolke» krevende situasjoner på mer konstruktive måter, var relatert til tro på å kunne mestre skolearbeidet.

– Det å retolke emosjonelle opplevelser på en mer konstruktiv måte kan gi mer positive følelser som forebygger eller reduserer emosjonelle problem. Det kan derfor se ut til at det er hensiktsmessig for ungdomsskoler å arbeide med disse sosiale og emosjonelle kompetansene for å forebygge mentale helseutfordringer hos elevene, legger hun til.

Studien viser også at den sosiale kompetansen hadde sammenheng med bedre samarbeidsrelasjoner til lærere og medelever, mens evnen til å kunne planlegge og strukturere skolearbeidet viste tydelig sammenheng med troen på å kunne mestre skolearbeidet.

Lene Vestad disputas
Lene Vestad har disputert for sin doktorgrad.

Jenter sterkere behov enn gutter

Videre viste studien at gode relasjonsferdigheter var viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever og på den måten forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer

– God emosjonsregulering er forbundet med mindre emosjonelle utfordringer, forklarer Vestad.

Hun forteller videre at studien viste at jenter mer enn gutter ser ut til å ha behov for gode relasjonsferdigheter, emosjonsregulering og strukturering av skolearbeidet for å redusere emosjonelle problem og for å øke skolefaglig mestringstro i starten av ungdomsskolen. Dette kan ha sammenheng med at skolen kan oppleves viktigere for jenter og at det sosiale samspillet mellom jenter i denne alderen er mer komplekst.

– Det er viktig informasjon da jenter i ungdomsalderen rapporterer om mer stress og symptomer på angst og depresjon enn gutter, sier Vestad.

Elevene opplevde det som nyttig

I avhandlingen har Vestad også undersøkt elevenes erfaringer med å delta i piloteringen av den sosiale og emosjonelle læringsintervensjonen ROBUST, og om opplæringen innen de ulike sosiale og emosjonelle kompetansene som inngår i prosjektet støttet elevenes mestring av skolefaglig stress.

– Å lære om oppmerksomt nærvær ved bruk av eksempelvis pusteøvelser, ble opplevd som nyttig for elevene i deres mestring av skolefaglig stress. Problemløsing, slik som å lage planer for forberedelse av skolefaglige presentasjoner og prøver, så også ut til å støtte elevenes håndtering av skolefaglig stress, forklarer hun.

Elevene opplevde relasjonsferdigheter og emosjonsregulering som fordelaktig å lære om, men også utfordrende. Gode relasjonsferdigheter kan være viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever, og slik forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer.

– At elevene fant disse kompetansene mer utfordrende kan handle om at dette er en tid der følelser oppleves sterkere og vennerelasjoner endres og krever mer enn tidligere, sier Vestad og legger til at hun mener at også disse funnene kan gi viktig informasjon til fremtidig utvikling av sosiale og emosjonelle læringsintervensjoner i en norsk ungdomsskolekontekst.

Viktig å bidra til elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse

Mye tyder på at gode sosiale og emosjonelle kompetanser har betydning for elevenes skolefaglige motivasjon, relasjoner til medelever og lærere, samt emosjonelt velvære.

Avhandlingen fant også at for mange elever inntrer negative endringer i skolefaglig mestringstro, deres opplevelse av relasjonen til lærer og samarbeid med medelever i løpet av det første året på ungdomsskolen.

– Ikke alle elevene opplevde en nedgang, men funnene viser likevel at det er et behov for skolen å finne frem til måter som kan støtte elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse som er viktig for læring og velvære, sier Vestad.

Tekst og foto: Maria Gilje Strand

Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Årsmelding 2021: Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Her får du oversikt over aktivitet og resultat innanfor sentrale satsingområder for Fakultet for utdanningsvitskap og hu...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Læringsmiljøkonferansen, den tredje i rekken, arrangeres i begynnelsen av november 2022.

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerket seg i skarp konkurranse

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet ...

Simona Caravita valgt inn som rådsmedlem i EADP

Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European As...

Familiefred for enhver pris?

Cecilie Evertsen, forsker ved Læringsmiljøsenteret, møter Vigdis Hjorth til samtale om mekanismer som berører oss alle; ...

Informativ debatt om SFO og ny rammeplan på Arendalsuka

Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne...

Ny bokserie om SFO skal auka kompetansen hjå dei tilsette

SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsba...

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette v...

Høythengende, britisk bokpris til Natalia Kucirkova

Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Chi...

– Alle barn fortjener et trygt og godt barnehagemiljø

Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne ...

Kva no, SFO?

Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framt...