Dette forskningsområdet springer ut av de utfordringer som moderniserings-, globaliseringsprosesser og teknologiutvikling har for hverdagsliv og samfunnsinstitusjoner i Norge og andre land.
Mangfold er et komplekst begrep som brukes i en rekke sammenhenger fra politisk retorikk til kritisk forskning. Perspektiver på mangfold kan være beskrivende, analytisk eller ressurs- og handlingsorientert. Vi er særlig opptatt av det sosiale og kulturelle mangfold som kommer til uttrykk gjennom religion, livssyn og språk og som utgjør en kontekst for utdanning.
Inkludering er et normativt begrep der målet er å svare på den variasjon og de ulikheter som finnes blant mennesker på en måte som bidrar til demokratisk deltakelse og hindrer ekskludering. Forutsetningen for dette er beskrivende kunnskap om inkludering og ekskludering og om de mekanismer som påvirker dette. Vi er særlig opptatt av inkludering i utdanning.
Utdanning er den samfunnsarena der forskergruppa undersøker og drøfter spørsmål knytta til mangfold og inkludering og gjelder hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning og livslang læring. Vi er opptatt av å forstå utdanning i nær sammenheng med den sosiale og kulturelle kontekst som lokalsamfunn, nasjon og den globale verden utgjør.
Programområdet ser på hvordan samfunnsendringer utfordrer velferdsinstitusjoner, særlig barnehage og skole når det gjelder inkluderings og ekskluderingsmekanismer i deres daglige praksis. Vi er særlig opptatt av endringsprosesser knyttet til migrasjon, transnasjonalisme, økende individualisering og sosioøkonomisk og sosiokulturell differensiering. Dette bidrar til at kjente sosiale kollektiver og nettverk forvitrer og at nye gruppetilhørigheter og kollektive identiteter blir skapt.
Når det gjelder programområdets overordnet samfunnsrelevans vil vi særlig peke på FNs bærekraftmål nr 4. som understreker at god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. For å sikre mindre ulikhet (mål nr. 10) er fokus på å «myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomiske eller annen status.» .
Programområdet anvender et bredt inkluderings og mangfoldsbegrep som vektlegges i både FN-målene og KD sin langtidsplan for forskning. Samfunnsrelevansen kan også knyttes til de tre tverrgående temaene i det nye læreplanverket for grunnskole og videregående skole, særlig «demokrati og medborgerskap» og «folkehelse og livsmestring». Dette handler ikke minst om forholdet mellom individ og fellesskap og dermed om inkludering. Konkret kan det dreie seg om inkludering av nyankomne i et større fellesskap eller om å håndtere ekskluderingsmekanismer i klasserommet på en måte som sikrer inkludering.
Vi arbeider med følgende faglige perspektiver på dette:
- Pedagogiske perspektiver på mangfold og inkludering
- Sosio-kulturelt mangfold i skolen og den betydning dette kan ha for læringsmiljøet
- Religions- og livssynsmangfold og dets betydning for utdanningsfeltet
- Språklig mangfold og dets betydning for deltakelse og læring.
Innenfor det brede forskningsfelt knyttet til mangfold, inkludering og utdanning vil vi fokusere på denne overordnede problemstillingen:
Hva kjennetegner sosiokulturelt mangfold i Norge og hvilke utfordringer og muligheter innebærer dette for deltakelse og inkludering i utdanningssystem og samfunn?
Eksempler på delproblemer innenfor dette:
- Samfunn / institusjon / gruppe / individ – hvordan arter ekskluderings- og inkluderingsmekanismer seg på ulike nivå?
- Deltakelse – hvordan gis ulike barn mulighet for deltakelse språklig, sosialt og kulturelt i barnehage og skole?
- Hva kjennetegner hverdagsliv og religiøs praksis innenfor ulike religiøse tradisjoner og hvilken betydning kan dette ha for inkludering i skole og samfunn?
- Hvordan kan lærere jobbe med relasjoner og faglig deltakelse i grupper preget av stort mangfold?
Du er kanskje også interessert i:
Kontakt oss
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning