– Norge for naive når det gjelder å sikre digital infrastruktur

I dag 14. mars kl. 18 på Folken – studentenes kulturhus i Stavanger – deltar professor Helle Sjøvaag i en panelsamtale om hvorvidt Norge har vært for naive til digitaliseringen.

Samtalen skal blant annet handle om hvordan vi påvirkes av ChatGPT, TikTok og Google. Datateknolog Tom Ryen (UiS) og litteraturviter Eirik Vassenden (UiB) deltar i samtalen sammen med Sjøvaag.

Samtalen ledes av Tove Lie, redaktør i Khrono, som er en nyhetsavis for høyere utdanning og forskning.

Arrangementet er gratis.

Naiv tilnærming til digital infrastruktur

Helle Sjøvaag og forsker-kollega Raul Ferrer Conill ved UiS er i ferd med å kartlegge den digitale infrastrukturen i Norge: Hvem eier den kritiske infrastrukturen og hvem eier datasentrene som nå etableres over hele landet?

Les forskernes kronikk i dagens Aftenblad: Datasentre er en del av den digitale infrastrukturen – og må reguleres deretter

Forskerne kartlegger også sjøkablene som bringer internett inn i landet, internettknutepunktene hvor trafikken møter internettoperatørene, mellomlagringsnettverkene som streamer innhold til brukerne, og skylagringstjenestene som huser større og større del av kommunens data.

Undersøkelsen viser så langt at store, globale nettaktører eier større deler av grunnstrukturen til internett.

Sjøvaag mener Norge har vært for naive når det gjelder å sikre egen infrastruktur for digital kommunikasjon.

– Deler av infrastrukturen som brukes i offentlig kommunikasjon, forvaltning og folks mediekonsum er eid av globale, private og profittdrevne aktører. At dette innebærer en risiko har blitt enda tydeligere etter Russlands invadering av Ukraina og etter at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg, mener professoren.

Mangler statlig regulering og innsyn

Bredbåndsteknologien, eller aksessleddet, altså det som gir tilgang til internett er gjennomregulert og sikret åpenhet og innsyn etter norsk lov. Tilbydere av tilgang til internett er stort sett eid og driftet av offentlige, norskeide virksomheter som Altibox og Telenor.  

– Men eierskapet ser veldig annerledes ut når vi kommer til selve grunnstrukturen, forklarer professoren.

Sjøvaag og Ferrer Conill har sett nærmere på hvilke aktører som kontrollerer tilgangen til denne strukturen, hvem som eier datastrømmene og hvilke plattformer som fungerer som portvoktere.

I datasenterkjeden har utenlandske investeringsselskap kjøpt opp flere norske datasenter de siste par årene. Nylig kom nyheten om at TikToks økende datalagringsbehov løses ved at selskapet Green Mountain bygger et nytt datasenteret på Hamar som blir Norges største. Green Mountain er eid av det israelske investeringsselskapet Azrieli Group.

Google, Microsoft og Amazon er blant selskapene som tilbyr skylagringstjenester i Norge.

Og mellomlagringsnettverkene som streamer innhold fra NRK, TV2, Netflix og HBO hjem i stuene til folk er fullstendig dominert av amerikanske teknologifirma som Akamai, Microsoft Azure og Amazon CloudFront.

– I alle deler av den digitale verdikjeden etablerer utenlandske aktører seg i stor fart. Disse aktørene tilbyr ofte nødvendige løsninger, men de utgjør også en risiko. I dag kan hvem som helst etablere datasenter, internettknutepunkter, skylagringstjenester og mellomlagringsnettverk i Norge, uten innsyn, forklarer Sjøvaag.

Selv om staten har eierandeler i knutepunktleddet og i sjøkabelleddet gjennom Statnett og Telenor, så har forskerne avdekket at det etableres internettknutepunkter i raskt tempo av utenlandske aktører.

– Reguleringen klarer ikke å henge med i dette tempoet, konstaterer Sjøvaag.

Smartsamfunn på utenlandske hender

Med utrullingen av 5G tar Norge stedet fullt ut til å bli et smartsamfunn. Det innebærer behov for lagringskapasitet, store datasentre og sky-tjenester.

– I dag er det utenlandske selskap som eier dette. Her har myndighetene en jobb å gjøre. Hele vårt smartsamfunn kan ikke basere seg på en infrastruktur som delvis eies av utenlandske aktører, påpeker Sjøvaag.

Professoren viser til infrastrukturkravet – Ytringsfrihetsparagrafen, §100 i grunnloven – som pålegger staten å sikre infrastruktur for offentlig debatt og informasjonsfriheten. 

– Det er på høy tid at vi begynner å tenke på internettets grunnstruktur som en del av infrastrukturen som gjør ytringsfrihet mulig. Hvis offentlig og privat data flytter til skytjenester som eies av kommersielle, utenlandske aktører, overlater vi også mye av suvereniteten som ytringsfriheten er basert på, til globale, kommersielt motiverte aktører, påpeker professoren som legger til at staten har et ansvar for å sikre borgernes datasikkerhet, informasjonstilgang og ytringsfrihet.

– Vi blir mer og mer avhengige av disse selskapene i vår tilgang på informasjon. I en konflikt er det kommunikasjonsstrukturen som ryker først. Staten bør regulere disse på lik linje med andre strategisk viktige ressurser i det norske samfunnet.

Nå ligger riktignok et nytt forslag på bordet hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet som går ut på å bringe deler av denne digitale infrastrukturen inn under ny lov om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven).

Trusler fra andre land med onde hensikter

Sjøvaag mener departementet må handle raskt. Professoren er spesielt opptatt av at kommunikasjonsstrukturen er utsatt, spesielt med tanke på sikkerhetsutfordringene Norge og Europa står overfor.

De siste årene har cyberangrep mot viktige institusjoner og bedrifter i Norge økt, som for eksempel mot Stortinget, Helse sør-øst og mediehuset Amedia. Også kommuner har blitt angrepet, som Østre Toten i januar 2021.

Nylig meldte NTB at kinesiske og russiske hackere er mistenkt for å stå bak flere dataangrep mot norske offentlige etater og firmaer, opplyser PST.

– Kina og Russland har en imperialistisk tenkning og bruker cyberoperasjoner for etterretning og påvirkning og kan bruke dette for å vinne fram territorielt, sier Sjøvaag.

Tidligere i vinter fastslo Riksrevisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for god nok oppfølging av Nasjonal strategi for digital sikkerhet.

– Vi må sikre oss at eierskap til viktige deler av infrastrukturen for digital kommunikasjon for å være robuste i møte med andre lands potensielt onde hensikter, legger professoren til.

Trenger kompetanse

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la før jul fram stortingsmeldingen om nasjonal kontroll og digital motstandskraft. Meldingen viser hvordan regjeringen vil styrke nasjonal og digital sikkerhet blant annet gjennom regulering og mer nasjonalt eierskap og kontroll.

Mehl påpekte også at Norge trenger flere som har kompetanse på digital sikkerhet. Det er også Sjøvaag enig i.

– Det er så lite kunnskap og kjennskap til hva digital infrastruktur betyr at det i seg selv er en risiko, sier professoren som de siste par årene har jobbet med å etablere en ny master som skal bøte på kompetansemangelen i norsk forvaltning.

Masteren i  Digitale samfunn og sosiale transformasjoner skal sørge for at samfunnsvitere får lære å forstå hvordan teknologi virker.

– Digitaliseringen er ikke bare en teknisk utfordring som vi trenger ingeniører for å løse. Vi må også forstå hvordan teknologien påvirker våre daglige liv, sier Sjøvaag som gleder seg til å ta imot de aller første studentene til høsten.

Tekst: Karen Anne Okstad