Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en klar felles definisjon eller oppfatning på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, sier Hildegunn Fandrem.

Published Endret

Hildegunn Fandrem, Læringsmiljøsenteret
Hildegunn Fandrem under sitt innlegg på konferansen.

Den tverrfaglige internasjonale konferansen 26th Biennial Meeting of the ISSBD (International Society for the Study of Behavioural Development) fant sted på Rhodos denne uken. Opp mot 1000 personer fra hele verden deltok på konferansen, inkludert flere ansatte fra Læringsmiljøsenteret. Klara Øverland, Dziuginta Baraldsnes, Eli Vibeke Eriksen, med Simona Caravita og Edvin Bru som medforfattere, presenterte posters. I tillegg ledet Johannes Finne et symposium og bidrog med paper der, Ida Risanger Sjursø var medforfatter, her presenterte også Simona Caravita et paper med Hildegunn Fandrem som medforfatter.

Diskuterte mobbedefinisjonen

Rhodos konferanse
F.v: Christina Salmivalli, Paul Horton, Hildegunn Fandrem og Peter Smith.

Alle presenterte et 5 minutters «statement» etter at Smith innledet og representant for UNESCO, Elisabethe Payne, hadde presentert bakgrunnen for den nye foreslåtte definisjonen som lyder som følger: School bullying is in-person and online behaviour between students within a social network that causes physical, emotional or social harm to targeted students. It is characterized by an imbalance of power that is enabled or inhibited by the social and institutional norms and context of schools and the education system. School bullying implies an absence of effective responses and care towards the target by peers and adults.

Payne la vekt på at for behovet for en ny definisjon handler om at den tradisjonelle definisjonen, med sine 3 kriterier, av noen oppfattes å være for individfokusert og tar for lite hensyn til kontekst, samt at mobbing kan ta ulike former.

– Mobbing er et komplekst relasjonelt problem

En versjon av den tradisjonelle mobbedefinisjonen (presentert på den aller første internasjonale konferansen om mobbing, som ble arrangert i Stavanger i 2004 av da Høyskolen i Stavanger i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og OECD) lyder slik: Repeated aggressive acts against someone who cannot easily defend themselves. Denne definisjonen er brukt både i Norge og mange land i resten av verden i arbeidet med å bekjempe mobbing og flere mobbeprogrammer er utviklet basert på denne definisjonen.

– Det jeg la vekt på i min «statement» var først og fremst at det er uforståelig at den tradisjonelle definisjonen oppfattes å være individfokusert når de fleste vitenskapelige publikasjoner viser at mobbing er et komplekst relasjonelt problem. I tråd med dette poengterte jeg hvordan en i anti-mobbe programmer som er utviklet også adresserer systemer utenfor den som blir mobbet og den/de som utfører mobbingen gjennom å involvere for eksempel foreldre i arbeidet, sier Hildegunn Fandrem.

Hun viser til at det har imidlertid vært gjort mindre forskning på for eksempel foreldres rolle i mobbearbeidet, men her har nå Læringsmiljøsenteret tatt grep og i fjor ble en av de første artiklene på denne tematikken publisert i International Journal of Bullying Prevention.

Fandrem gav ellers eksempler fra eget doktorgradsarbeid på hvordan den tradisjonelle definisjonen ikke utelater aspekt eller systemer lenger ute i Bronfenbrenners økologiske modell. Sammen med Erling Roland og Dagmar Strohmeier avdekket de i 2008-2009 hvordan mobbing blant elever med innvandrerbakgrunn henger sammen med disses behov for tilhørighet, en studie som senere er replikert både i Østerrike og på Kypros. Dette peker mot nettopp mot makro-system, nemlig hvordan migrasjon og kulturelle forskjeller påvirker individ på en måte som etter hvert kan føre til mobbing.

– Mobbeforskningen startet og har hatt sin hovedtyngde i sosial- eller utviklings- psykologi som disiplin, og det er behov for å i større grad også ta inn perspektiver fra for eksempel sosiologisk hold, men dette betyr ikke at vi må endre definisjonen på atferden som skal undersøkes, sier Fandrem.

Viktig med klar felles definisjon

Hun viste videre til forskning på digital mobbing der det har vært diskusjoner om hvorvidt de tre kriteriene som brukes for tradisjonell mobbing er relevante også for digital mobbing. Poenget er at de fortsatt er relevante, men de får nye aspekter ved seg når mobbingen tar nye former. For eksempel får kriteriet om ubalanse i maktforhold bare forsterket betydning, gjennom det at mobbingen kan foregå anonymt. Digital mobbing er også mobbing, det finner bare sted på en ny arene, nemlig den digitale, en definisjon på mobbing omfatter med andre ord også mobbing på en annen arena eller i nye former

– Det er spesielt to grunner for at det er viktig å fremdeles ha en klar felles definisjon eller oppfatning, på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, for hva slags atferd det er vi snakker om. Det er helt sentralt for å kunne sammenligne studier og det å ha en klar definisjon er selve hjørnesteinen for antimobbearbeidet, sier Fandrem.

– Vi må kunne identifisere atferden for at det skal være mulig å sette inn riktige tiltak for å stoppe den negative atferden. For eksempel har en intendert handling oftest mer negative konsekvenser for den som blir utsatt, sammenlignet med en uintendert handling, og da trengs det andre tiltak enn når handlingen også for eksempel bare skjer én gang. Det betyr ikke at man ikke skal gjøre noe når negative episoder skjer kun en gang, men man må gjøre noe annet enn når den repeteres eller er systematisert. Det blir dermed en stor feil å utelate repetisjon fra definisjonen, som UNESCO foreslår, repetisjon sier noe om hvor alvorlig atferden er. De som mobbes fortjener å bli tatt alvorlig, understrekte Fandrem i sitt innlegg.

Mange lærere som ikke får med seg mobbingen

Fandrem reagerte videre på at den nye foreslåtte definisjonen presiserer at skolemobbing er noe som forutsetter fravær av effektiv respons og voksne bryr seg. Hun presiserte at det er mange lærere der ute som bryr seg, man mobbing kan likevel skje.

– Den nye foreslåtte definisjonen retter seg videre kun mot mobbing som foregår mellom elever, men det kan jo også være snakk om for eksempel lærere som mobber elever. Lærermobbing har fått økende oppmerksomhet både i policy og i forskning, påpekte Fandrem, som sammen med to andre kollegaer fra Læringsmiljøsenteret; Karis Gusfre og Janne Støen, nettopp har fått akseptert en review-artikkel om lærermobbing.

Fandrem konkluderte med at den tradisjonelle definisjonen ikke ekskluderer det videre systemet, men fokuserer på hva som karakteriserer atferden som skal identifiseres. En definisjon bør ikke omhandle forklaringer eller konsekvenser av atferden, men være en beskrivelse av selve atferden, avslutter Fandrem.

Denne ansatte blir omtalt i artikkelen:

Professor i spesialpedagogikk
51832914
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Det er viktig å ha en klar felles definisjon eller oppfatning, på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, for hva slags atferd det er vi snakker om.

Hildegunn Fandrem

Les flere artikler fra Læringsmiljøsenteret:

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

Årsmelding 2021: Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Her får du oversikt over aktivitet og resultat innanfor sentrale satsingområder for Fakultet for utdanningsvitskap og hu...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Læringsmiljøkonferansen, den tredje i rekken, arrangeres i begynnelsen av november 2022.

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerket seg i skarp konkurranse

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet ...

Simona Caravita valgt inn som rådsmedlem i EADP

Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European As...

Familiefred for enhver pris?

Cecilie Evertsen, forsker ved Læringsmiljøsenteret, møter Vigdis Hjorth til samtale om mekanismer som berører oss alle; ...

Informativ debatt om SFO og ny rammeplan på Arendalsuka

Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne...

Ny bokserie om SFO skal auka kompetansen hjå dei tilsette

SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsba...

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette v...

Høythengende, britisk bokpris til Natalia Kucirkova

Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Chi...

– Alle barn fortjener et trygt og godt barnehagemiljø

Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne ...

Kva no, SFO?

Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framt...