Vil etablere et nasjonalt Safer Births nettverk

I forskningsprosjektet Safer Births jobber forskere for å forbedre overvåkning og behandling av nyfødte etter fødsel og under gjenoppliving. Nå vil de etablere et nasjonalt nettverk for kvalitetsforbedring innen feltet.

Publisert Sist oppdatert
Nyfødt baby med Neobeat-bøyle rundt magen. Neobeat er en hjertefrekvensmåler for nyfødte
Nyfødt med NeoBeat-bøyle som måler babyens hjertefrekvens umiddelbart etter fødsel. Foto: Helse Stavanger

Mellom tre og seks prosent av nyfødte trenger hjelp for å puste etter fødsel. Dersom barnet ikke puster spontant skal helsepersonell, ifølge retningslinjer, starte pustehjelp innen det første minuttet etter at barnet er født.

Dette har vist seg å være krevende å få til i løpet av 60 sekunder.

–  Vi ser at det er stor variasjon i praksis. Også ved Stavanger universitetssjukehus følges retningslinjene kun i 1 av 3 tilfeller, forteller Siren Rettedal.

Hun er professor i nyfødtmedisin ved Universitetet i Stavanger og nyfødt overlege ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Datadrevet kvalitetsforbedring

For å tilrettelegge for bedre læring etter gjenopplivningsforsøk, har forskere i Stavanger utviklet et automatisert system, kalt Safer Births Data-Driven Learning, for sammenstilling av data fra reelle hendelser – synkronisert i en tidslinje.

–  Blant annet via video registreres det hvilke tiltak som blir satt i gang under gjenopplivninger, rekkefølge på tiltakene, og barnets respons på behandlingen. Det innhentes også informasjon om barnets hjertefrekvens og kvaliteten på pustehjelpen som blir gitt, forklarer Rettedal.

Dette settes sammen med relevant informasjon fra barnets journal i en tidslinje for hvert gjenopplivningsforsøk. Slik kan helsepersonell få bedre forståelse for forløpet med mål om at «man skal kunne lære av enhver hendelse», mener forskerne.

– Safer Births datadrevne tidslinjer vil muliggjøre refleksjon og læring gjennom debrief etter gjenopplivningshendelser, og til å gjennomføre simuleringer basert på data fra reelle gjenopplivninger, noe som i dag er helt unikt, sier Rettedal.

Siren Rettedal
Professor og overlege i nyfødtmedisin Siren Rettedal.

Hun forklarer at i dag foregår slike gjennomganger oftest kun etter hendelser med uheldig utfall, og basert på gjenfortelling av hvordan man husket forløpet.

– Ved å bruke objektive data etter alle hendelser, kan man ha fokus på å forsterke suksessfaktorer når ting har vært ukomplisert, og samtidig identifisere forbedringspotensial og iverksette målrettede tiltak når ting har vært krevende, legger hun til.

Vil etablere et nasjonalt nettverk

Siren Rettedal forteller at hun sammen med partnere i prosjektet vil etablere et nasjonalt Safer Births nettverk for kontinuerlig kvalitetsforbedring innen gjenoppliving av nyfødte.

– Vi vil starte et kvalitetsforbedringsprosjekt med nyfødt- og fødeavdelinger ved helseforetak både i Helse Vest og sykehus fra de andre helseregionene der vi tar i bruk ny teknologi og metode for datadrevet læring, og måler effekten av dette på pasientbehandling og pasientutfall, sier hun.

Målet er at datadrevet klinisk debriefing, det vil si systematisk gjennomgang og læring ved hjelp av objektive data fra gjenopplivingsepisoder, skal gjennomføres etter minimum halvparten av gjenopplivningsforsøk hos nyfødte.

For å lykkes vil det kreves en læringskultur og ønske om transparens i pasientbehandling – med formål å optimalisere pasientutfall.

Simuleringstrening for å bedre praksis

Prosjektet, som nylig har fått innovasjonsmidler fra Helse Vest, kom i gang med midler fra HelseCampus Stavanger.

Det bygger på kunnskap fra prosjektene Safer Births og NewbornTime som gjennomføres i samarbeid mellom SUS, Laerdal Medical, BitYoga og Universitetet i Stavanger.

– Data fra Safer Births i Tanzania har vist at simuleringstrening basert på data fra reelle gjenopplivingsforsøk, har redusert både tid til oppstart av gjenopplivning, forbedret jordmødrenes ferdigheter og redusert dødelighet. Forskning fra blant annet Stavanger viser også at simulering øker ferdighetene til ansatte, sier hun.

Simuleringstrening med NeoNatalie Live (Foto: Laerdal Global Health)
Jordmødre i Tanzania øver på gjenoppliving ved bruk av simuleringsdukken NeoNatalie Live. Pasienttilfellene er basert på over tusen ekte fødsler ved sykehuset i Haydom (Foto: Laerdal Global Health)

Les også: Med riktig trening kan jordmødre i Tanzania redde flere nyfødte

– Bruk av video og objektive data i læring i etterkant av hendelser kan være effektive virkemidler for å forbedre praksis. Vi kan lære av det som ble gjort bra, men samtidig også identifisere områder der vi må trene mer, mener professoren.

Samarbeidspartnere

Simuleringssenteret Safer, RegSim (Regional koordinerende enhet for simulering) og det nasjonale kompetansenettverket InterRegSim vil bistå i å utvikle et todagers kurs for å gi jordmødre, nyfødtsykepleiere og leger fasilitatorkompetanse innen datadrevet debriefing og utforme relevante simuleringsscenarioer. Dette vil gi helsepersonell kompetanse til å selv organisere aktiviteter på sine avdelinger basert på reelle hendelser.

Prosjektet ledes av Stavanger Universitetssjukehus i samarbeid med blant annet Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Fonna HF, Østfold sykehus, Bodø sykehus, Universitetet i Stavanger, og Laerdal Medical.

Stavanger Universitets sjukehus, Laerdal og Universitetet i Stavanger har samarbeidet i Safer Births Tanzania siden 2009, Safer Births Stavanger siden 2017 og senere NewbornTime siden 2021.

Tekst: Cathrine Sneberg

Kontakt:

Professor, MD PhD
Stavanger University Hospital / University of Stavanger