Som lærer for trinn 1-7 møter du elever som ivrer etter å lære og som ser på læreren som litt av en helt. Du blir en viktig person for mange og kan være med på å forme framtiden til elevene.
5 år / 10 semestre
300
75
2023: Alle kvalifiserte mottok tilbud om studieplass
15. april via Samordna opptak.
Om lærerutdanningen
- Sikkert yrke av stor betydning: Du husker kanskje selv hvor viktig den engasjerte, kunnskapsrike læreren var for deg? Læreren som på nærmest magisk vis forstod deg, møtte deg, utfordret og inspirerte deg? Som lærer er du rollemodell, leder og veileder. Du får kompetansen du trenger for selv å bli den læreren som betyr noe ekstra for elevene sine.
- Repetisjonskurs i matematikk: Trenger du litt gjenoppfriskning av matematikk-kunnskapene dine? UiS tilbyr repetisjonskurs i matematikk fra grunnskolen og gjør deg klar for matematikk-emnet ved studiet. Det er ingen eksamenskrav knyttet til dette kurset og oppmøte er frivillig.
- Bred pedagogisk utdannelse: Du får kunnskap i flere skolefag og pedagogikk, og blir spesialist innenfor det faget du selv velger å fordype deg i. Matematikk, norsk, pedagogikk og elevkunnskap er obligatoriske fag.
- Fokus på praksis: Vi har lang tradisjon for særlig satsing på praksis under utdannelsen og har et tett samarbeid med skoler i regionen som sikrer høy kvalitet på veiledet praksis. Hos oss møter du alltid en praksislærer med formell utdanning innen praksisveiledning.
- Valgmuligheter: Velg to eller tre valgfag i utdanningen din. Du velger mellom: Musikk (nytt fra høsten 2024), kunst & håndverk, mat & helse, drama og teatervitenskap, KRLE, å være lærer i det teknologirike klasserom, spesialpedagogikk, norsk 2, matematikk 2, naturfag, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving. Når du skal velge masterretning og skrive masteroppgave kan du velge mellom spesialpedagogikk, norsk , matematikk , naturfag, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving.
- Tett på landets fremste forskning innenfor utdanning: Med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Filiorum – senter for barnehageforsking og Kunnskapssenter for utdanning er vi et nasjonalt nav innen utdanningsforskning. Dette styrker lærerutdanningene våre, og gjennom det også deg som student.
Andre lærerutdanninger
Aha-opplevelsen elevene fikk når de endelig forstod hva jeg forklarte ga virkelig mersmak. Da skjønte jeg at jeg måtte bli lærer.
Hva kan du bli?
- Allsidige karrieremuligheter: Som lærer har du valgt et stabilt yrke med mange jobbmuligheter over hele landet.
- Studiet åpner for undervisningsstillinger på 1.–7. trinn, samt andre roller innen skole, undervisning og opplæring.
- Du har også mulighet til stillinger i barnehage, (forutsetter videreutdanning i barnehagepedagogikk) og i voksenopplæring.
- Grunnskolelærere er attraktive i sektorer som skoleadministrasjon, frivillige organisasjoner, eller innenfor fagpolitikken. Du kan for eksempel jobbe med formidlings- og informasjonsarbeid i bedrifter, i organisasjoner og offentlig virksomhet.
- Fullført masterstudium kvalifiserer for opptak til relevante ph.d-studier ved høgskoler og universiteter.
Som nyutdannet lærer kan du få slettet studiegjeld
Tar du en grunnskolelærer- eller lektorutdanning, kan du få slettet deler av studielånet ditt hvis du jobber som lærer i grunnskolen eller i videregående opplæring i en opptjeningsperiode etter studiene. Les mer om ordningen på Lånekassens nettsider.
"Spillpedagog" kommer til å bli et vanlig yrke i årene som kommer. Det er stor etterspørsel etter kunnskap om hvordan spill kan brukes på en god måte i undervisning, og her er læreren en nøkkelperson.
Les mer om Didaktisk-digitalt verksted ved Universitetet i Stavanger.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner, 1. - 3. år
-
Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom
Første år, semester 1
Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom (MGL1100)
Studiepoeng: 15
-
Norsk trinn 1-4
Første år, semester 1
-
Praksis 1.-7., 1. og 2. semester (5 dager observasjonspraksis + 20 dager)
Første år, semester 1
Praksis 1.-7., 1. og 2. semester (5 dager observasjonspraksis + 20 dager) (MGL1P10)
Studiepoeng: 0
-
Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold.
Første år, semester 2
Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold. (MGL1200)
Studiepoeng: 15
-
Psykososialt læringsmiljø
Første år, semester 2
-
Matematikk 1 emne 1
Første år, semester 2
-
Estetiske læringsprosesser
Første år, semester 2
-
Norsk trinn 5-7
Andre år, semester 3
-
Matematikk 1 emne 2
Andre år, semester 3
-
Praksis 1.-7., 2. år, 3. semester (15 dager)
Andre år, semester 3
-
Praksis 1.-7., 2. år 4. semester (15 dager)
Andre år, semester 4
-
Demokrati og medborgerskap
Andre år, semester 4
-
Praksis 1.-7., 3. år 5. semester (15 dager)
Tredje år, semester 5
-
Praksis 1.-7., 3. år 6. semester (15 dager)
Tredje år, semester 6
-
Bærekraftig utvikling og folkehelse
Tredje år, semester 6
-
-
Fagvalg vår 2026
-
Engelsk 1
-
Engelsk lingvistikk for lærere. Trinn 1. - 7.
Andre år, semester 4
-
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7)
Andre år, semester 4
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7) (MGL1033)
Studiepoeng: 15
-
-
Samfunnsfag A
-
Samfunnsfag 1 (1.-7. trinn)
Andre år, semester 4
-
-
Drama B
-
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst
Andre år, semester 4
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst (MGL0083)
Studiepoeng: 30
-
-
Kunst og håndverk B
-
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk
Andre år, semester 4
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk (MGL1005)
Studiepoeng: 15
-
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn)
Andre år, semester 4
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn) (MGL1006)
Studiepoeng: 15
-
-
Kroppsøving 1
-
Kroppsøving 1 (1.-7.trinn)
Andre år, semester 4
-
-
Naturfag A
-
Naturfag 1 (1.-7. trinn)
Andre år, semester 4
-
-
KRLE 2
-
Kristendom, religion, livssyn og etikk B (trinn 1-7)
Andre år, semester 4
Kristendom, religion, livssyn og etikk B (trinn 1-7) (MGL1044)
Studiepoeng: 30
-
-
Musikk B
-
Musikk B, del 1: Erfare og formidle i musikk og dans
Andre år, semester 4
Musikk B, del 1: Erfare og formidle i musikk og dans (ÅMUS102)
Studiepoeng: 15
-
Musikk B, del 2: Skape og utøve i musikk og dans
Andre år, semester 4
Musikk B, del 2: Skape og utøve i musikk og dans (ÅMUS103)
Studiepoeng: 15
-
-
-
Fagvalg høst 2026 eller utveksling
-
Engelsk 2 (forutsetter engelsk 1)
-
English 2. English teaching methodology: Language, literature and culture (1-7)
Tredje år, semester 5
English 2. English teaching methodology: Language, literature and culture (1-7) (MGL1036)
Studiepoeng: 30
-
-
Kroppsøving 2 (forutsetter kroppsøving 1)
-
Kroppsøving 2 (1.-7.trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Naturfag B
-
Naturfag 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Kunst og håndverk A
-
Kunst og håndverk 1: Analoge og digitale kunst- og designprosesser ( 1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
Kunst og håndverk 1: Analoge og digitale kunst- og designprosesser ( 1.-7. trinn) (MGL1002)
Studiepoeng: 30
-
-
Samfunnsfag B
-
Samfunnsfag 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Mat og helse
-
Mat og helse (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Drama A
-
Drama- og teaterkommunikasjon
Tredje år, semester 5
-
-
Spesialpedagogikk
-
Spesialpedagogikk (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
KRLE 1
-
Kristendom, religion, livssyn og etikk A (trinn 1-7)
Tredje år, semester 5
Kristendom, religion, livssyn og etikk A (trinn 1-7) (MGL1043)
Studiepoeng: 30
-
-
Å være lærer i det teknologirike klasserom
-
Å være lærer i det teknologirike klasserommet
Tredje år, semester 5
-
-
Musikk A
-
Musikk A, del 1: Musikkopplæring på 1-10 trinn
Tredje år, semester 5
-
Musikk A, del 2: Inn i musikken
Tredje år, semester 5
-
-
-
Fagvalg vår 2027
-
Engelsk 1
-
Engelsk lingvistikk for lærere. Trinn 1. - 7.
Tredje år, semester 6
-
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7)
Tredje år, semester 6
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7) (MGL1033)
Studiepoeng: 15
-
-
Samfunnsfag A
-
Samfunnsfag 1 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Drama B
-
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst
Tredje år, semester 6
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst (MGL0083)
Studiepoeng: 30
-
-
Kunst og håndverk B
-
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk
Tredje år, semester 6
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk (MGL1005)
Studiepoeng: 15
-
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn) (MGL1006)
Studiepoeng: 15
-
-
Kroppsøving 1
-
Kroppsøving 1 (1.-7.trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Naturfag A
-
Naturfag 1 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Norsk 2
-
Norsk 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Matematikk 2
-
Matematikk 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Musikk B
-
Musikk B, del 1: Erfare og formidle i musikk og dans
Tredje år, semester 6
Musikk B, del 1: Erfare og formidle i musikk og dans (ÅMUS102)
Studiepoeng: 15
-
Musikk B, del 2: Skape og utøve i musikk og dans
Tredje år, semester 6
Musikk B, del 2: Skape og utøve i musikk og dans (ÅMUS103)
Studiepoeng: 15
-
-
-
Masterfag
-
Obligatoriske emner
-
Erfaring og fortolkning – Metode 1
Fjerde år, semester 7
-
Praksis 1.-7., 4. år 7. semester (15 dager)
Fjerde år, semester 7
-
Pedagogikk og elevkunnskap 3
Fjerde år, semester 7
-
Praksis 1.-7., 4. år 8. semester (15 dager)
Fjerde år, semester 8
-
Pedagogikk og elevkunnskap 4
Fjerde år, semester 8
-
Kvalitative metoder – Metode 2
Fjerde år, semester 8
-
Kvantitative metoder – Metode 3
Femte år, semester 9
-
-
Velg fag
-
Norsk
-
Obligatoriske emner
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
Masteroppgave i norsk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i norsk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL320M)
Studiepoeng: 45
-
-
Velg ett emne
-
Kritisk kulturell literacy
Femte år, semester 9
-
Lesing: teori og metode
Femte år, semester 9
-
Talespråk og skriftspråk: Tilstand og endring
Femte år, semester 9
-
Norsk som andrespråk
Femte år, semester 9
-
-
-
Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
Masteroppgave i matematikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i matematikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL310M)
Studiepoeng: 45
-
Studere matematikkundervisning
Femte år, semester 9
-
-
Kroppsøving
-
Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving
Fjerde år, semester 7
-
Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget
Fjerde år, semester 8
Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget (MGL3066)
Studiepoeng: 15
-
Forskning og profesjonsutvikling i kroppsøvingsfaget
Femte år, semester 9
Forskning og profesjonsutvikling i kroppsøvingsfaget (MGL3067)
Studiepoeng: 15
-
Masteroppgave i kroppsøving, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i kroppsøving, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL360M)
Studiepoeng: 45
-
-
Samfunnsfag
-
Menneskerettigheter for lærere
Fjerde år, semester 7
-
Fellesskap: Samfunnsfaglige perspektiv
Fjerde år, semester 8
-
Mikrohistorie og historieforståelse
Femte år, semester 9
-
Masteroppgave i samfunnsfag, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i samfunnsfag, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL350M)
Studiepoeng: 45
-
-
Engelsk
-
Inkluderende forskning og andrespråkspragmatikk: Et fokus på unge elever
Fjerde år, semester 7
Inkluderende forskning og andrespråkspragmatikk: Et fokus på unge elever (MGL3037)
Studiepoeng: 15
-
Critical literacies pedagogy in the ELL classroom
Fjerde år, semester 8
Critical literacies pedagogy in the ELL classroom (MGL3036)
Studiepoeng: 15
-
Syllabus and material design in English language teaching
Femte år, semester 9
Syllabus and material design in English language teaching (MGL3038)
Studiepoeng: 15
-
Masteroppgave i engelsk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i engelsk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL330M)
Studiepoeng: 45
-
-
Naturfag
-
Økologi og mangfold
Fjerde år, semester 7
-
Teknologi i naturfag
Fjerde år, semester 8
-
Det samfunnsaktuelle naturfaget
Femte år, semester 9
-
Masteroppgave i naturfag
Femte år, semester 9
-
-
Spesialpedagogikk: Skolens pedagogiske praksiser
-
Velg fordypningsfag
-
Fordypning spesialpedagogikk: Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
-
Fordypning spesialpedagogikk: norsk
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
-
-
Fordypning spesialpedagogikk
-
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL300M)
Studiepoeng: 45
-
Spesialpedagogikk i en skole for alle
Femte år, semester 9
-
-
-
Spesialpedagogikk: Sosial og emosjonell sårbarhet
-
Velg fordypningsfag
-
Fordypning spesialpedagogikk: Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
-
Fordypning spesialpedagogikk: norsk
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
-
-
Fordypning spesialpedagogikk
-
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL300M)
Studiepoeng: 45
-
Sosial og emosjonell sårbarhet
Femte år, semester 9
-
-
-
Spesialpedagogikk: Lese- og skrivevansker
-
Velg fordypningsfag
-
Fordypning spesialpedagogikk: Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
-
Fordypning spesialpedagogikk: norsk
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
-
-
Fordypning spesialpedagogikk
-
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL300M)
Studiepoeng: 45
-
Lese- og skrivevansker
Femte år, semester 9
-
-
-
-
Opptakskrav
Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn ved UiS er et grunnstudium som du kan søke opptak til direkte fra videregående opplæring.
Opptakskravet til grunnskolelærerutdanning er
- generell studiekompetanse
- enten minimum 35 skolepoeng, 3 i norsk og 4 i matematikk
- eller minimum 40 skolepoeng, 3 i norsk og 3 i matematikk
Karakterkravet i matematikk gjelder ikke om du har bestått matematikk på høyere nivå. Det betyr at du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Nettbasert matematikkurs for deg som ikke oppfyller karakterkravet.
Registrer søknad
Registrer søknaden din på Samordna opptak sine sider.
Frist: 15. april - for deg med norsk, nordisk og utenlandsk utdanning.
Frist: 1. mars - frist for søknad på tidlig opptak, særskilt vurdering eller søknad med realkompetanse.
Du kan registrere søknad fra 1. februar.
Last opp dokumentasjon
Du har ansvar for å sjekke at nødvendig dokumentasjon er lastet opp.
Frist: 20. mars - for deg med søknadsfrist 1. mars.
Frist: 15. april - for deg med søknadsfrist 15. april.
Frist: 1. juli – Siste frist for å laste opp dokumentasjon. Får du vitnemål, kompetansebevis eller attester etter fristen for opplastning av dokumentasjon, så kan du laste opp dette innen 1. juli.
Følg opp søknad
- 1.juli er fristen for å omprioritere studier.
- Hvis det er dokumentasjon som mangler vil du få beskjed fra saksbehandleren din.
Svar på søknad
Rundt 20. juli blir svar på opptaket lagt ut i søknaden din.
Studiestart
Etter du har takket ja til en studieplass må du vente til du har blitt opprettet som student i systemet vårt før du kan logge deg inn på Studentweb. Du vil få en e-post med innloggingsinformasjon når det er klart.
- Tidsfrister
- Generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav
- Poengberegning
- Søkertall og poenggrenser
Søknadsfrist 15. april
Du registrerer søknaden direkte i Samordna opptak.
Attester
På dette studieprogrammet må du legge frem gyldig politiattest ved studiestart.
Du kan søke ved å logge inn på StudentWeb etter 1. august, når studieretten din har blitt opprettet. Her finner du veiledning om hvordan du søker om politiattest.
Krav om medisinsk testing
Som student ved helse- og sosialfagutdanninger og lærerutdanninger plikter du å gjennomgå tuberkuloseundersøking dersom du de tre siste årene har oppholdt deg minst 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, og skal være i Norge lengre enn tre måneder. Krav til testing gjelder også ved andre utdanninger dersom du har praksis/klinisk undervisning innen helse/sosialsektor eller pedagogisk sektor. Denne leveres ved studiestart.
Oppbygging av studiet
Grunnskolelærerutdanningen er en kombinasjon av obligatoriske emner og valgbare emner knyttet til undervisningsfag eller undervisningsrelevante emner.
De obligatoriske emnene i 1. - 3. studieår er følgende:
- Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
- Matematikk, 30 sp
- Norsk, 30 sp
- 5 dager observasjonspraksis
- 80 dager praksis, veiledet og vurdert
- Temauker om psykososialt læringsmiljø (1. år), demokrati og medborgerskap (2. år) og bærekraftig utvikling og folkehelse (3. år)
De obligatoriske emnene i 4. - 5. studieår er følgende:
- Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
- 30 dager praksis, veiledet og vurdert
- Temauker om hermeneutikk (høst 4. år), kvalitativ metode (vår 4. år) og kvantitativ metode (høst 5. år)
De valgbare emnene som tilbys ved UiS er undervisningsfagene:
- Engelsk, 30 eller 60 sp
- Kroppsøving, 30 eller 60 sp
- Kunst og håndverk, 30 eller 60 sp
- Samfunnsfag, 30 eller 60 sp
- Naturfag, 30 eller 60 sp
- Mat og helse, 30 sp
- KRLE, 30 eller 60 sp
I tillegg kan følgende skolerelevante emner velges:
- Spesialpedagogikk, 30 sp
- Drama 30 sp
Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende undervisningsfag:
- Matematikk
- Norsk
- Kroppsøving
- Engelsk
- Samfunnsfag
- Naturfag
- Spesialpedagogikk (skolerelevant)
Opptaksgrunnlag for alle masterløp utenom spesialpedagogikk er 60 sp i fag 1 fra år 1-3,
opptaksgrunnlag for spesialpedagogikk er 30 sp PEL og 30 sp spesialpedagogikk fra år 1-3.
De valgbare emnene må velges etter regler gitt i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.
Valgbare emner i 1. - 3. år må settes sammen på følgende måte:
- Fag 1 (masterfag), 60 sp
- Fag 2 (undervisningsfag), 30 eller 60 sp
- Fag 3 (undervisningsfag), 30 sp
- Fag 4 (valgfritt, nytt undervisningsfag, fordypning i undervisningsfag eller skolerelevant fag), 30 sp
Valgbare emner i 4. - 5. år må settes sammen på følgende måte:
- Fag 1 (undervisningsfag som masterfag, inkl. MA-oppgave), 90 sp
eller
- Fag 1 (spesialpedagogikk som masterfag inkl. MA-oppgave), 60 sp, og fag 2 eller 3, 30 sp som bygger på 60 sp i 1. - 3. år.
Ikke alle fagkombinasjoner vil være mulig, så du må sette deg godt inn i forskriftens krav til oppbygging av valgbare emner, og de fagkombinasjoner som er mulig. Du vil få god informasjon tidlig i studieløpet. Alle valgtilbud igangsettes under forutsetning av at det er nok studenter på emnet.
Fraværsregler
Enkelte emner kan ha obligatoriske undervisningsaktiviteter som må være godkjent før du får lov til å gå opp til eksamen. Dette kan være øvingsoppgaver, innleveringsoppgaver, essay, rapporter, praksis og lignende
For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.
1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.
2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.
3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.
4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.
5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.
6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).
7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).
8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.
9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.
10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.
11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.
12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.
13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:
- Nettsider
- Programplan
- Emnebeskrivelse
- Semesterplan
- På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår
Spørsmål? Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram.
Fraværsregler
Enkelte emner kan ha obligatoriske undervisningsaktiviteter som må være godkjent før du får lov til å gå opp til eksamen. Dette kan være øvingsoppgaver, innleveringsoppgaver, essay, rapporter, praksis og lignende
For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.
1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.
2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.
3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.
4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.
5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.
6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).
7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).
8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.
9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.
10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.
11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.
12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.
13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:
- Nettsider
- Programplan
- Emnebeskrivelse
- Semesterplan
- På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår
Spørsmål? Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram.
Progresjonsregler for master i grunnskolelærerutdanning
Med de nye utvidede masterløpene på grunnskolelærerutdanningen, kommer det også nye progresjonsregler.
Disse reglene gjelder kun for studenter på 1-7 og 5-10 heltid, og ikke studenter som hører til deltidsutdanningene, eller de gamle fireårige grunnskolelærerutdanningene.
For å fortsette til år 2 må studenten innen semesterstart
- ha bestått 45 studiepoeng fag og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
- ha gjennomført og bestått praksis (1 uke observasjonspraksis + 4 uker praksis – med unntak av sykemelding, se praksisreglement)
For å fortsette til år 3 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner fra 1. år og min 30 studiepoeng fra 2. år, og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
- ha gjennomført og bestått praksis fra år 1 og 2 (med unntak av sykemelding, se praksisreglement).
For å fortsette til år 4 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner de fem første semestrene, og være oppmeldt til emner som ikke er bestått fra 6. semester.
- Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 4.året.
- ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling).
For å fortsette til år 5 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner fra de første syv semestrene, og være oppmeldt til vurdering i emner som ikke er bestått fra 8. semester.
Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 5. år i studiet. - ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3, samt minst en av de to praksisperiodene i år 4 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling).
Dette reglementet gjelder kun for disse utdanningene:
- Grunnskolelærer 1.-7. trinn, femårig masterprogram
- Grunnskolelærer 5.-10. trinn, femårig masterprogram
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
- har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
- har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
- har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage-skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
- har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
- har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
- har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
- kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
- kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
- kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
- kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
- kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
- kan alene og i samarbeid med andre bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
- kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
- kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
- behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
- kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. og/eller 6. semester: Reis på utveksling ett helt semester. Søk gjennom SøknadsWeb.
5. semester: Mulighet for fire ukers praksis i utlandet. Informasjon om ordningen og søknad i Canvas.
Hvorfor et utenlandsopphold?
Den norske skolen er i høyeste grad internasjonal med behov for lærere med interkulturell kompetanse som kan møte et mangfold av elever. Ved å ta deler av studiet ditt i utlandet, vil du få personlig erfaring med hvordan det er å bo og leve i et annet land, i tillegg til å utvide din faglige horisont. Kanskje er tenkningen rundt det å være lærer og pedagogikken man benytter ikke den samme overalt?
Opplegg for utvekslingen
Generelt: Emnene man tar i utvekslingssemesteret må ikke overlappe innholdsmessig med andre emner i utdanningsplanen din.
Ta undervisningsemner under utenlandsoppholdet
Alle studenter må ha minst ett undervisningsfag på 60 studiepoeng i løpet av studiet. Når man velger undervisningsemner i utlandet, kan man enten bygge på et undervisningsfag man allerede har tatt (deler av) eller ta et helt nytt fag. Husk at emnene bør være et undervisningsfag i den norske skolen.
Viktig å tenke på i forhold til utveksling og fagvalg/masterfag
Masterløpene i GLU på UiS krever at du har 60 studiepoeng i masterfaget i løpet av de første tre studieårene. Dersom du drar på utveksling og velger å ta et undervisningsfag du ønsker skal inkluderes som masterfaget ditt, er det viktig å være nøye på at disse forhåndsgodkjennes. Endringer i løpet av oppholdet må i disse tilfellene klareres med studiekoordinator.
Ta skolerelevante emner under utenlandsoppholdet
Alle studenter kan ta ett semester med såkalte skolerelevante emner. Det vil si at emner som tilbys innenfor rammene av en lærerutdanning kan inngå - her er mulighetene mange. I motsetning til undervisningsemner, trenger ikke den pakken man velger bare bestå av én type emner innen et spesifikt fagområde. Skolerelevante emner kan også kombineres med undervisningsemner (som du har tatt tidligere eller har planer om å ta).
Det er viktig å huske at det kun er mulig å ha 30 skolerelevante studiepoeng i sin utdanningsplan, og dersom studenter allerede har skolerelevante studiepoeng i utdanningsplanen, må undervisningsfag tas i løpet av utvekslingsoppholdet.
For studenter med engelsk eller kroppsøving som fag 2
Dersom du ønsker å reise på utveksling i 5. semester, og velger å ta engelsk eller kroppsøving 1 i 4. semester, og skal ha dette som ditt fag 2, må du velge emner som kan godkjennes som engelsk 2/kroppsøving 2 i løpet av utvekslingssemesteret.
Dersom du ønsker å reise på utveksling i 6. semester, og har et fag med 60 studiepoeng, kan faget som velges i 6. semester enten være et undervisningsfag eller et skolerelevant fag. Dersom du reiser i 6. semester, og har hatt kroppsøving eller engelsk, må disse fagene ikke tas under utvekslingsoppholdet.
Det er mulig å ta både praksis i utlandet, og utveksling i 6. semester.
Praksis under utvekslingsopphold
Det varierer fra lærested til lærested vi har utvekslingsavtale med, hvorvidt de tilbyr praksis og i hvilket omfang. Hvis du ønsker å ta praksis som en del av utvekslingsoppholdet, må du finne et faglig opplegg som har minimum 15 dager med skolepraksis per semester. Det stilles ikke krav til hvordan de 15 dagene er fordelt i løpet av oppholdet.
Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, kan praksis tas etter hjemkomst. Dette er en spesialordning kun for studenter som reiser på utveksling.
Aktuelle utvekslingsavtaler
På de universitetene i utlandet som er anbefalt for grunnskolelærerstudenter, vil det variere hvilke fag og emner som tilbys eller er omfattet av utvekslingsavtalen som er inngått. Avtal gjerne veiledning for å finne ut hvilke steder som kan være aktuelle for akkurat deg.
I tillegg til de faglig anbefalte stedene som er listet opp under, har UiS en rekke utvekslingsavtaler med universiteter i utlandet som er åpne for alle som kan finne relevant fagtilbud. Dette gjelder særlig avtaler utenfor Europa og det nordiske Nordlys-nettverket. Finn ut mer.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studiekoordinator Ida Margrethe Eikaas, Hulda Garborgs hus
Praksisopphold i utlandet:
Praksiskoordinator Kitty Garborg, Hulda Garborgs hus
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
'Alexandru Ioan Cuza' University of Iasi
UAIC ble etablert i 1860 og er ett av seks universiteter i Romanias kulturelle hovedstad, Iasi. UAIC er en spennende og litt eksotisk destinasjon for studenter som er interessert i noe utenfor allfarvei og kan tilbud svært rimelig opphold med mye bra studentliv.
Københavns Professionshøjskole
Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!
Linköpings universitet
Linkøpings universitet er et av Sveriges største universitet med en sterk tradisjon for samarbeid over landegrenser. Universitetet er kjent for sin innovative profil innenfor forskning og utdanning, og er, som UiS, medlem av nettverket European Consortium of Innovative Universities ( ).
Linnéuniversitetet
Visste du at Sverige er 1574 kilometer langt og har nesten 100.000 innsjøer? Ganske imponerende. Landet har lange kystlinjer og massevis av enorme skoger. Men også sjarmerende byer, både store og små. Det er et nydelig land med flere gode universitet, bl.a. Linnéuniversitetet: "Ett universitet där allt är möjligt – ett modernt, internationellt universitet i Småland."
Thomas More University of Applied Sciences
Belgia har verdens beste sjokolade og øl. Tilsett imponerende middelalderarkitektur, EUs knutepunkt og og plutselig har du en destinasjon som passer perfekt til utvekslingsopphold! Thomas More University College (tidligere Lessius Mechelen) tilbyr studier som er tett koblet mot behov i arbeidsmarkedet.
University of Otago
Oseania er mer enn Australia. Hva med et studieopphold på New Zealand? University of Otago er New Zealands eldste og ledende forskningsuniversitet. Universitetet ble grunnlagt i 1869 og er internasjonalt anerkjent. Campus ligger i sentrum av den livlige og multikulturelle studentbyen Dunedin sør på New Zealand.
- Belgia
Karel de Grote University of Applied Sciences and Arts
UiS har i en årrekke sendt studenter på utveksling til Karel de Grote i Belgia - nå er det din sjanse til å få faglig påfyll!
Thomas More University of Applied Sciences
Belgia har verdens beste sjokolade og øl. Tilsett imponerende middelalderarkitektur, EUs knutepunkt og og plutselig har du en destinasjon som passer perfekt til utvekslingsopphold! Thomas More University College (tidligere Lessius Mechelen) tilbyr studier som er tett koblet mot behov i arbeidsmarkedet.
- Danmark
Københavns Professionshøjskole
Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!
Professionshøjskolen UC Syddanmark
University College Syddanmark (UC Syd) er resultatet av flere sammenslåinger mellom en rekke utdanningsinstitusjoner i Danmark, og tilbyr både spesialdesignede emner på engelsk og muligheter for praksis.
- Irland
- Italia
- Mexico
- Nederland
- New Zealand
University of Otago
Oseania er mer enn Australia. Hva med et studieopphold på New Zealand? University of Otago er New Zealands eldste og ledende forskningsuniversitet. Universitetet ble grunnlagt i 1869 og er internasjonalt anerkjent. Campus ligger i sentrum av den livlige og multikulturelle studentbyen Dunedin sør på New Zealand.
- Polen
- Romania
'Alexandru Ioan Cuza' University of Iasi
UAIC ble etablert i 1860 og er ett av seks universiteter i Romanias kulturelle hovedstad, Iasi. UAIC er en spennende og litt eksotisk destinasjon for studenter som er interessert i noe utenfor allfarvei og kan tilbud svært rimelig opphold med mye bra studentliv.
- Spania
Autonomous University of Barcelona
Du får i pose og sekk når du velger deg et semester ved UAB Barcelona! Universitetet har lange tradisjoner for å ta imot internasjonale studenter og når høyt opp på QS World Ranking.
University Jaume I of Castellón
Reis til Valencia og Jaume I-universitetets grønne campus plassert rundt parken "El Jardí dels Sentits" (The Garden of the Senses).
- Storbritannia og Nord-Irland
- Sveits
Schwyz University of Teacher Education
The Schwyz University of Teacher Education (PHSZ) sin visjon er “persönlich lehren lernen”, og lover med det sine 350 studenter en personlig og individuell læringsopplevelse.
- Sverige
Linköpings universitet
Linkøpings universitet er et av Sveriges største universitet med en sterk tradisjon for samarbeid over landegrenser. Universitetet er kjent for sin innovative profil innenfor forskning og utdanning, og er, som UiS, medlem av nettverket European Consortium of Innovative Universities ( ).
Linnéuniversitetet
Visste du at Sverige er 1574 kilometer langt og har nesten 100.000 innsjøer? Ganske imponerende. Landet har lange kystlinjer og massevis av enorme skoger. Men også sjarmerende byer, både store og små. Det er et nydelig land med flere gode universitet, bl.a. Linnéuniversitetet: "Ett universitet där allt är möjligt – ett modernt, internationellt universitet i Småland."
- Tyrkia
- USA
Hawaii Pacific University
Hawaii Pacific University er et spennende og multikulturelt studiested, omringet av verdenskjente turistattraksjoner.
San Diego State University
San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.
Derfor velger de læreryrket
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...
Lærte norsk som 21-åring, nå er hun snart ferdig grunnskolelærer med fordypning i matematikk
Thu Hien Nguyen Landrock brenner for matematikkfaget og gode læreopplevelser, helst når de to kan kombineres. Selv har h...
Bestemte seg for å ta lektorutdanning etter å ha vært vikar på ungdomsskole
Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ung...
Jonas ble student i voksen alder – nå er han snart lektor for 8-13. trinn
Det var ikke enkelt å sette seg på skolebenken igjen med hus og to barn, men det gikk bra likevel. Nå er det ikke lenge ...
En aha-opplevelse fikk Andreas inn på lærerutdanningen
Det sto mellom pastor og grunnskolelærer 1-7. I dag er Andreas Lye glad det ble det siste.
Stine vil bli lærer på videregående. Hun tar lektorutdanning med fordypning i historie og engelsk
‒ Det er praksis tidlig i studiet. Det gjør at man kan raskt kan få føle på om det å bli lærer er det rette.
‒ Barnehagelærerutdanningen byr på gode variasjoner!
‒ Det var da jeg jobbet som ringevikar i barnehage ved siden av studiet at jeg oppdaget at jeg trives veldig godt med jo...
Barnehagelærerutdanningen gir henne mulighetene hun har ønsket seg
‒ Med dette vil jeg få mer ansvar og utfordringer. Lisemari Torgersen har bakgrunn fra arbeid som barne- og ungdomsarbei...
– Lab-arbeid er kjekt!
Møt Eirik Midbøe Lunde, lektorstudent med lidenskap for formidling av realfag.
- Lærerstudenter er som oftest veldig sosiale mennesker
Anav Patial Sivertsen ble overrasket over hvor bra og intimt studentmiljøet er i Stavanger da han flyttet hit, og liker ...
– Var lærer jeg egentlig skulle bli
28-åringen fra Stavanger er i gang med sitt femte og siste år som grunnskolelærerstudent. Hun ser fram til å undervise u...
Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...
Kristine studerer barnehagelærer deltid
Det betyr at hun tar utdanningen over fire år i stedet for tre år.
– Valgte grunnskolelærerutdanning fordi jeg vil jobbe med noe som er givende
Emilie Barlie husker spesielt en lærer på ungdomsskolen som så det gode i alle, og det positive i så og si alle situasjo...
Lærerstudent Katharina har allerede fått drømmejobben
Hun er lærer på en barneskole hvor ungene elsker å lære.
Vil bli spesialpedagog eller forsker i barnehage
Barnehagelærer-student Caroline vil enten bli spesialpedagog i barnehage eller forsker innen barnehagefeltet.
Studentliv i Stavanger
Aktuelt fra Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Inviterer til seminar for å skape god overgang til yrkeslivet for nytilsatte lærere
Hver vår i snart tjue år har UiS invitert nytilsatte lærere, veiledere, ledere og skole-eiere til et felles seminar på S...
Kurs i det du alltid har lurt på i matematikk (men ikke tort å spørre om)
Førsteårsstudenter ved grunnskolelærerutdanningen 1 -7 får tilbud om å booste kunnskap og forståelse i matematikk før ob...
Solveig Bergsliens pris for kritisk tenkning i skolen ‒ 2024
Påmeldingen har åpnet! Prisen har som formål å stimulere lærere og elever til å arbeide med kritisk tekning i undervisni...
Utvidet praksis - hva betyr det for lærerutdanningen?
En ny rapport, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ser nærmere på begrepet «utvidet praksis» og hva det. ...
Knytter teori og praksis tettere sammen gjennom universitetsskolesamarbeidet
Førsteårsstudentene ved lærerutdanningen får undervisning om tematikken 'vurdering' på Lunde ungdomsskole. Lærere fra sk...
Ferske grunnskolelærerstudenter ved UiS får unik praksisopplevelse på campus
Gjennom opplegget "Første møter første" får grunnskolelærerstudenter ved UiS i oppgave å planlegge og gjennomføre læring...
Lærarstudenter får kjenne utvandringshistoria på kroppen
Ein tro kopi av utvandrarskipet "Restauration" skal fungere som klasserom når lærarstudentar no utviklar eit formidlings...
Tenkande klasserom - korleis læra bort matematikk ved at elevar og studentar sjølv er kreative og aktive
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utd...
Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...
Marie Smith-Solbakken får pris for formidling om Kielland-ulykken
Professoren og oljehistorikeren har over tid vist stort engasjement og er blitt en profil i offentligheten. Hun har vært...
Europacupmester i håndball skriver master om garderobe-kultur
Sammen med håndballaget Nærbø vant UiS-student Lars Sigve Hamre Europacupen i helgen. Mot slutten av juni leverer han ma...
– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt
Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...
UiS-professor sentral i ny TV-dokumentar
Forskingsarbeidet til Marie Smith-Solbakken med fleire andre knytt til UiS står sentralt i den nye dokumentarserien "Kat...
Data- og spillveileder for lærere
Har du lyst til å bruke data- og videospill i undervisning, men er usikker på hvilke spill som egner seg? Og kanskje øns...
Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)
SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...