– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

Hvis Lene Heibø Knudsen skal trekke frem én ting som er viktig når kommuner setter i gang endringsarbeid, er det at alle parter må føle at arbeidet angår dem – og at de er involvert i prosessen. Og dét rokker hun ikke ved.

– Vi må forankre på alle nivå i hele kommunen. Og vi må gjenta og gjenta og gjenta.

Historier om mobbing rystet bygda

Heibø Knudsen er kommunalsjef for kunnskap, mangfold og kultur i Drangedal kommune. De siste årene har hun arbeidet med en sak av den svært krevende – og vonde – sorten: Våren 2019 kunne nordmenn over hele landet lese i media at om lag 50 personer skal ha vært utsatt for mobbing i Drangedal over en periode på nesten 50 år.

«Norgeshistoriens største mobbesak», «Drangedal – en mobbekommune» og «Mobbesaken som splitter Drangedal» var blant overskriftene folk over hele Norge fikk servert.

– På mange måter kom dette som et sjokk. Lille Drangedal ble omtalt som mobbebygd, forteller Heibø Knudsen.

Samtidig gjennomførte Statsforvalteren et av sine tilsyn på opplæringsloven kap. 9A, elevenes skolemiljø ved en av skolene i kommunen. Det ble klart at her måtte det forbedring til.

En viktig anerkjennelse av et problem

Medieomtalen og tilsynssaken var krevende for alle som var berørt, både enkeltpersoner, skolene og kommunen. Mange kjente seg ikke igjen i all den negative medieomtalen, men det førte til at mobbing ble satt tydelig på dagsorden i kommunen og det førte til en viktig annerkjennelse av et problem, mener Heibø Knudsen.

– Ordføreren og kommunalt ansatte tenkte at «dette må vi gjøre noe med». Det var på en måte opplest og vedtatt.

Endringsarbeid kommer jo ofte fordi man har en følelse av at «nå haster det litt». I oppstarten er man gode på å få med seg folk. Men så er det fare for at motivasjonen daler sakte.

Men hvordan går man frem når man har en så vanskelig sak i en vanlig, norsk kommune? Hvordan sikrer man at man både beholder motivasjonen for å skape endring, og at arbeidet blir gjennomført på en god og grundig måte?

I Drangedal kommune ble det å delta i Læringsmiljøprosjektet ett av de viktige grepene kommunen tok for å sikre at alle barna i kommunen skulle ha det trygt og godt i barnehage og skole.

I mars 2020, altså et drøyt halvår etter at de omtalte mobbesakene i Drangedal ble offentlig kjent, begynte Heibø Knudsen som kommunalsjef for kunnskap, mangfold og kultur. Heibø Knudsen hadde tidligere vært med som prosjektleder i Læringsmiljøprosjektet i en annen kommune.

– Erfaringen fra dette arbeidet gjorde at jeg visste at dette arbeidet måtte bli hele kommunen sitt felles samfunnsprosjekt, sier hun.

Viktig og nødvendig endringsarbeid

Det er Utdanningsdirektoratet som er overordnet eier av Læringsmiljøprosjektet, men det er kommunen som eier prosjektet lokalt, og som til syvende og sist må ta ansvaret for arbeidet. 

– Endringsarbeid kommer jo ofte fordi man har en følelse av at «nå haster det litt». I oppstarten er man gode på å få med seg folk. Men så er det fare for at motivasjonen daler sakte, men sikkert, sier Heibø Knudsen.

– Forankring blir vi ikke ferdige med. Det må skje hele tiden og underveis. Uten god forankring kan vi ikke se varig endring.

Styrere i kommunale barnehager og rektorer i kommunale grunnskoler hadde allerede startet arbeidet med forankring i et før-prosjekt med oppstart i januar 2020. Hensikten var å forberede og motivere ledere gjennom kompetansepåfyll før helhetlig og formell oppstart av prosjektet høsten 2020.

Heibø Knudsen forteller at den eneste måten hun kunne se for seg at endringsarbeidet ble riktig og varig, var ved at hele kommunen tok felles eierskap. Allerede den første uken som kommunalsjef fortalte Heibø Knudsen om betydningen av Læringsmiljøprosjektet i et kommunestyremøte som ble sendt digitalt, slik at alle innbyggerne i Drangedal kunne følge med.

– Jeg var – og er – entusiastisk, og jeg har hamret inn hvor viktig Læringsmiljøprosjektet er, uansett hvor jeg har vært. Dette skulle vi gjøre sammen, alle sammen.

Støtte fra toppen

Også lokalpolitikerne hatt Læringsmiljøprosjektet som fanesak. Det har gitt flere positive effekter. Blant annet har politikerne vedtatt en skolepolitisk plan som skal gjelde til 2024. Den skal være et grunnlagsdokument for satsing og utviklingsarbeid i grunnskolene, og har bare to hovedmål:

1. Trygge og gode skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring
2. Tidlig innsats og økt læringsutbytte for alle elever

– Politikerne i kommunen slo fast at dette er det viktigste vi gjør. Så da denne planen ble politisk vedtatt, fikk vi kraft og ro til å jobbe. Vi kunne konsentrere oss. Endringsarbeid krever mye av skoler og barnehager. Nå fikk vi god støtte helt fra toppen, og vi fikk lov til å ha få og klare målsettinger.

Underveis har Heibø Knudsen rapportert i hovedutvalgsmøter og gitt tilstandsrapporter som er presentert i kommunestyret.

Outsideren som holdt stø kurs

I et hvert endringsarbeid er rolleavklaringer viktig: Hvem har ansvar og hvilke forventninger stilles til dem?

– Det er svært viktig at vi avklarer roller helt i starten. Alle må være kjent med sitt ansvarsområde og hvem som er med. Ellers kommer vi ingen vei, mener kommunalsjefen.

Alle aktører og roller er viktige, og i Drangedal trekker Heibø Knudsen frem referansegruppen som «outsideren» som kom med de viktige spørsmålene.Referansegruppen i kommunen bestod av kommunedirektøren, kultursjefen, hovedtillitsvalgte, FAU/SU, leder for rus- og psykisk helse og en politiker i posisjon.

– Etter hvert ble det klart at vi også trengte en politiker i opposisjon for å sikre forankring og at alle syn fikk komme frem.

Referansegruppen hadde tre møter i halvåret, og etterlyste blant annet mer involvering av foresatte, lag og foreninger.

– Det gjorde at vi i første omgang arrangerte et felles storforeldremøte for alle med barn i barnehager og skoler. Agenda for møtet var å presentere Læringsmiljøprosjektet og mobbeombudet i Vestfold og Telemark tok opp mobbetematikk med fokus på foreldre- og voksenrollen. Dette ble fulltegnet, forteller Heibø Knudsen, og ble en snakkis i bygda.  Senere ble det derfor invitert til et stormøte åpent for alle og hvor alle lag og foreninger ble spesielt invitert.

– Dette var jo midt i pandemitid, så vi måtte jo være litt kreative også. Den ene skolen inviterte til «walk and talk» med kohorter i nesten 20 minusgrader. Alle foreldre stilte og de snakket om involvering mens de gikk.

Kommunalsjefen forteller at møtene og treffpunktene var viktige for at alle skulle bli involvert og ta eierskap til arbeidet.

Videreførte Læringsmiljøprosjektet et tredje år

Læringsmiljøprosjektet varer over to år. I Drangedal besluttet Heibø Knudsen at prosjektet skulle videreføres et tredje år.

­­– Det var det to grunner til. Det ene var at begge årene var preget av korona. Det var høyt sykefravær og stort fokus på drift. Det andre er at vi trenger tid, for endring tar tid, sier hun.

– Vi forventer ikke synlig effekt på elevundersøkelser og lignende før det har gått tre år, så her var det viktig for oss at vi ikke slapp taket for tidlig. Det ble en kvalitetssikring av selve prosjektet og våre målsettinger, men også en mulighet til å planlegge for kontinuitet i dette viktige arbeidet i fremtiden.

Til slutt trekker kommunalsjefen frem kraften som ligger i at barnehager og skoler jobber sammen. Hun mener det var en av de store suksessfaktorene.

– Det har vært hele kommunen sitt prosjekt. Alle har kalt det for «vårt prosjekt». Vi må jobbe så godt og systematisk i hele kommunen at foreldre og elever har tillit til oss. Når og hvis de opplever noe som ikke er greit, så skal de ha tillit til at de blir tatt på alvor.

– Vi kan ikke vedta tillit, den må bygges millimeter for millimeter.

Tekst: Ina Midttveit