Relasjoner i barnehagen

Barnehagens organiseringsform og personaltetthet har betydning for relasjonskvaliteten

Publisert første gang 14.01.2019

– I prosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)  har vi benyttet ITERS-R, som er et redskap som er mye brukt internasjonalt for å måle kvalitet i barnehager. ITERS-R står for Infant toddler environment scales – revised, og som navnet antyder består det av en rekke forskjellige skalaer. Vi har benyttet tre av dem: Interaction (samhandling), Listening and talking (lytte og snakke) og Program structure (timeplan, frilek og gruppeaktiviteter). Relasjonskvaliteteten handler om hvordan personalet klarer å skape felles oppmerksomhet og nærhet, og at de er fysisk og emosjonelt tilstedeværende, forteller Ingrid Midteide Løkken. Hun er ansatt som universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, og er i avslutningen av sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Denne studien er en del av doktorgraden hennes.

– I studien har vi også sett på hvordan barnehagene var strukturert, enten med faste avdelinger eller mer fleksibelt, som for eksempel i baser. Studien er basert på 206 grupper fordelt på 93 barnehager. 25% av barnehagene hadde fleksible grupper. I tillegg har vi sett på personaltetthet i barnehagene. Da har vi delt inn i to kategorier: barnehager med tre eller færre barn pr ansatt og barnehager med flere enn tre barn pr ansatt.

Skaper muligheter for nærhet

– Avdelingsorganiserte grupper tillater personalet å være nær barn i aktiviteter og samtidig ha oversikt over hele barnegruppa. På denne måten blir det lettere for personalet å være nære og varme overfor enkeltbarn og hele barnegruppa. Studien viser at det er mer krevende for personalet i de fleksible gruppene å få full oversikt over barnegruppa. Det påvirker muligheten til å skape kvalitet i relasjoner. Samtidig kommer det fram at det er mulig å få en god kvalitet i disse barnehagene for eksempel gjennom å heve personaltettheten, forteller Løkken.

– Som forventet fant vi også at barnehager med størst personaltetthet kom bedre ut enn barnehager med lavere voksentetthet på flere av områdene, sier hun.

Antall personale pr barn ser ut til å ha en innvirkning på samhandling (for eksempel mellom barn og ansatte, barn imellom og innenfor kategorien disiplin). Voksentettheten kan også virke inn på om de ansatte hjelper barna å forstå språk. Den ser ikke ut til å ha innvirkning på organisatoriske rammer som frilek og gruppeaktiviteter.

– Et viktig funn er at høy voksentetthet og stabile grupper slår positivt ut uavhengig av hverandre, sier Ingrid Midteide Løkken.

Studiens begrensninger

Studien har noen begrensninger. Den har med færre barnehager med fleksible grupper enn med avdelingsorganiserte grupper.

Forskerne har ikke vurdert ansattes erfaring eller utdannelse, planer for kompetanseutvikling i barnehagene eller om staben preges av høyt sykefravær eller høy utskifting. De vet derfor ikke om disse faktorene kan spille inn på resultatene.

Rammefaktorene er viktig

– Det er vanskelig å avdekke klare sammenhenger. Man bør derfor undersøke nærmere om for eksempel erfaring, pedagogisk lederskap og utdanning kan kompensere for struktur og lavere voksentetthet pr barn. Det studien viser er at rammefaktorene er viktige, understreker Ingrid Midteide Løkken.

– Hvis jeg skulle trekke fram ett viktig budskap er det at barnehagene og beslutningstakerne må se at det er mulig å påvirke kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn. Vi kan organisere barnehagene på en slik måte at vi legger til rette for best mulig kvalitet, avslutter hun.

Tekst: Torunn Helene Fredriksen

Les hele forskningsartikkelen:
Løkken, Ingrid Midteide; Bjørnestad, Elisabeth; Broekhuizen, Martine; Moser, Thomas (2018). The relationship between structural factors and interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers. I: International Journal of Child Care and Education Policy. ISSN 1976-5681. Volum 12. Hefte 9. doi:10.1186/s40723-018-0048-z.

Viktigheten av vennerelasjoner i barnehagen

Publisert første gang 15.12.2016

Læringsmiljøsenteret har laget filmen "Det e godt å ha någen" for å fremme vennskap i barnehagen.

Det er godt å ha noen

Vennskap er sentralt for vår emosjonelle, sosiale og moralske utvikling. Det å ha én eller flere vennerelasjoner er derfor en viktig del av barnehagelivet. Venner bidrar til tilhørighet, meningsskaping, trivsel, humor og glede. I barnehagen er leken sentral. Gjennom lek og fellesopplevelser gis barn mulighet til å utvikle vennerelasjoner. Samtidig vet vi at leken en viktig arena for barns utvikling og læring.

Sangen i filmen, "Godt å ha någen", kan bidra til å bevisstgjøre barn og voksne på de viktige vennskapene i barnehagen. Bruk gjerne filmen og sangen i samlingsstund, på personalmøter og på foreldremøter. Den kan danne et godt utgangspunkt for å snakke om hva venner er og hvordan vi kan fremme vennskap i barnehagen.

Det viktigste et barn kan lære seg i barnehagen er å skaffe seg en venn, være en venn og holde på en venn.

Hva er egentlig vennskap?

Vanligvis bruker forskere å beskrive vennskap som en relasjon som består av kameratskap, intimitet (fortrolighet) og hengivenhet. Vennerelasjoner er ulike andre relasjoner, fordi man velger disse relasjonene selv (Dunn, 2004). Dermed blir ikke en nabo i blokka der barnet bor automatisk en venn, men de to kan velge å bli venner. Vi kan og forstå vennskap som utviklingen av et felles vi, vi er sammen i verden. Vennskap utvikles gjennom unike møter som er preget av gjensidighet og en felles meningsskaping (Greve, 2007).

Moderne forskere innen utviklingspsykologi er enige i at vennskap sannsynligvis oppstår mye tidligere enn klassiske utviklingsteorier skulle tilsi. Allerede hos spedbarn kan vi se gryende tegn til sosial interesse som kan ses på som forløpere til vennskap. Dette kan ses ved at spebarnet (1) retter sin oppmerksomhet, smil, ansiktsuttrykk og gester til deres «lekekamerater», (2) de observerer nøye andre barns atferd og (3) de viser tydelige responser som kan knyttes til «lekekameratenes» atferd (Rubin et al., 2006, s. 587).

Barnehagebarn velger venner selv

Barnehagen utgjør en spesiell arena for barn, siden dette er et sted hvor de selv velger sine vennerelasjoner. Disse relasjonene blir dermed forskjellige fra tidligere relasjoner som ofte er gitt uten at barnet selv har innflytelse (f.eks. familiemedlemmer).

Det å selv kunne velge venner blant jevnaldrende er et viktig kjennetegn ved vennskap. Ofte kan vi se stolthet hos barnet når det har fått sin egen venn i barnehagen. Vennskap er ikke til stede dersom kun den ene parten oppfatter at det er det. Begge parter må oppfatte at det dreier seg om et vennskap for det virkelig skal være det. Et siste viktig kjennetegn ved vennskap er at barna gjensidig deler hengivenhet (det som på engelsk kalles affection) – altså at de er glad i hverandre og liker hverandre.

Oppsummert kan vi si at vennskap kjennetegnes av at begge parter er enig om det, at begge liker hverandre og er glad i hverandre, og at relasjonen er valgt frivillig (Rubin, Bukowski, & Parker, 2006).

Viktig å fremme vennskap

Det er viktig at ansatte i barnehager, foreldre og forskere anerkjenner og søker muligheter for å fremme vennskap hos barn, fordi vennskap med andre barn utgjør svært signifikante relasjoner hos moderne barn (Dunn, 2004). Voksne kan bidra til å fremme vennskap mellom barn ved å støtte barn i møtet med andre barn, gi barna gode vilkår for lek, være tett på leken og løfte frem barns empatiske og prososiale handlinger. 

Barn trenger kloke og kunnskapsrike voksne som kan støtte dem i å bygge og bevare vennerelasjoner. Denne støtten må ikke forveksles med moralsk, disiplinerende holdninger som «alle må være venner med alle». Unike vennskap er ikke bare å være sammen, de bygger på valgfrihet og gjensidighet, samt en opplevelse av nærhet og tilhørighet (Dunn, 2004).

Vennskap med andre barn er både spennende, stimulerende og utgjør en emosjonell støtte for barn i barnehagealder. Barns vennskap gir mulighet for samspill med andre på samme nivå. Her får barna anledning til å leke, forhandle, fantasere, kommunisere og utforske – ja, i det hele tatt prøve ut og praktisere språklige, motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter med jevnbyrdige (Dunn, 2004).

Svært mange barn i norske barnehager oppgir å ha en venn eller en bestevenn (Borge, 2009). Nyere forskning viser at selv de yngste barna i barnehagen inngår i vennerelasjoner med hverandre (Greve, 2014; Størksen, 2014).

"Vennskapsforhold kan defineres som stabile, dyadiske relasjoner kjennetegnet av gjensidighet og felles positive følelser. Venner oppsøker hverandre målrettet og viser uttalt glede ved å være sammen og de omtaler hverandre ofte som venner"(Brostrøm, 2000)

Tekst: Universitetslektor Svanaug Lunde og professor Ingunn Størksen

Referanser

Borge, A. I. H. (2009). Vennskap. Skolepsykologi, 4, 3–10.

Brostrøm, S. (2000) Sosial kompetanse og samvær – vi er venner, ikke sant? Oslo: Kommuneforlaget.

Dunn, J. (2004). Children's Friendships. MA, USA/Oxford, UK: Blackwell Publishing.

Greve, A. (2007) Vennskap mellom små barn i barnehagen. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub.

Greve, A. (2014). Barns vennskap og jevnalderrelasjoner. In V. Glaser, I. Størksen, & M. B. Drugli (Eds.), Utvikling, lek og Læring i barnehagen – forskning og praksis (Vol. 2, pp. 382-395). Oslo: Fagbokforlaget.

Rubin, K. H., Bukowski, W. M., & Parker, J. G. (2006). Peer Interactions, Relationships, and Groups. In E.-i.-c. W. D. Volume editor: Nancy Eisenberg, Richard M. Lerner (Ed.), Handbook of Child Psychology – Sixth edition – Social, Emotional, and Personality Development (Vol. 3): John Wiley & Sons, Inc.

Størksen, I. (2014). Sosial utvikling. In V. Glaser, I. Størksen, & M. B. Drugli (Eds.), Utvikling, lek og læring i barnehagen – forskning og praksis. (pp. 74-99). Trondheim: Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2014) Barns trivsel – voksens ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing i barnehagen. Utdanningsdirektoratet.

Bedre språkutvikling med gode relasjoner i barnehagen

Publisert første gang 10.04.2015

Tidligere forskning har vist at et dårlig norsk ordforråd det siste halve året før skolestart kan føre til utfordringer i minoritetsspråklige førskolebarns senere skriftspråk- og leseutvikling.

En studie utført ved Læringsmiljøsenteret viser at minoritetsspråklige førskolebarn har et dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn.

– Dette resultatet var ikke overraskende med tanke på tidligere forskning. Men resultatene viser i tillegg at en god og nær relasjon mellom pedagog og barn henger sammen med barns vokabular, og da spesielt de minoritetsspråkliges, sier professor Hildegunn Fandrem.

Del av Skoleklar

Studien er en mindre delstudie av forskningsprosjektet Skoleklar, og sammen med spesialpedagog Lene Vestad har Fandrem sett nærmere på eventuelle forskjeller mellom majoritets- og minoritetsspråklige førskolebarns selvregulering, vokabular og relasjon til pedagog.

– Vi ønsket mer kunnskap om eventuelle ulikheter mellom disse to gruppene når det gjelder forutsetninger for læring, slik at man på en bedre måte kan legge til rette for læring for alle barn ut fra deres forutsetninger, sier Fandrem.

Utvalget bestod av 243 førskolebarn fra to kommuner i Rogaland hvor 31 av disse var minoritetsspråklige. Det vil si barn som har en eller to foreldre som er utenlandsk, eller selv er av utenlandsk opprinnelse, og med et annet morsmål enn norsk.

Data ble samlet inn ved at barnas selvregulering og vokabular ble testet ved hjelp av nettbrett, og ved at pedagogene besvarte spørreskjema om deres relasjon til barna.

Forskjeller i barnas vokabular

Det at minoritetsspråklige har et dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn det siste halve året før skolestart gjør at deres forutsetninger for læring er lavere.

– Når vi vet at minoritetsspråklige førskolebarn har et dårlige ordforråd og at dette kan føre til konsekvenser for gruppens læring i både nåtid og for fremtidig akademisk mestring, er det viktig å finne ut hva man kan gjøre for å forbedre deres læringsforutsetninger, sier Fandrem.

Viktig med gode relasjoner

Som tidligere nevnt viste resultatene fra studien en signifikant sterkere sammenheng mellom vokabular og relasjon til pedagog hos de minoritetsspråklige enn hos de majoritetsspråklige.

– Dette funnet var noe mer overraskende, og veldig interessant fordi det gir viktige implikasjoner for praksisfeltet, sier Fandrem.

På grunn av at dette er en tverrsnittsstudie vet ikke forskerne om det er en god relasjon til pedagogen som er viktig for språket eller om det er det at de minoritetsspråklige er gode i norsk som gjør at pedagogen opplever en god relasjon til disse barna.

– Selv om det siste også kan være tilfelle, så vet vi fra teorien at voksnes evne både til å kommunisere med barnet og å være emosjonelt tilgjengelig kan spille en sentral rolle for barns evne til å utvikle et godt ordforråd, noe som har betydning for deres videre læring, forteller Fandrem.

Forskeren mener de minoritetsspråklige kan ha større vanskeligheter med å danne relasjoner til de jevnaldrende, og at relasjonen til pedagogen på den måten blir desto viktigere og av større betydning for utviklingen av et godt vokabular på deres andrespråk.

– En kvalitativt god relasjon gjør at pedagogen lettere får innsikt i barnets utfordringer og lettere vil kunne møte barns psykososiale og språklige behov, sier Fandrem.

Pedagogen kan bidra

Fandrem framhever at resultatene sier noe om hva som er spesielt viktig i arbeidet med å utvikle minoritetsspråklige førskolebarns ordforråd.

– Viktigst er muligens den emosjonelle tilgjengeligheten pedagogen utviser i samspillet med disse barna, da dette kan fange opp barnets individuelle forutsetninger for læring.

– Videre kan det være snakk om ikke bare strukturert og målrettet stimulering av vokabular på andrespråket, men om å være bevisst muligheten for utvikling av ordforråd i lek og ustrukturerte læringssituasjoner, sier forskeren.

For eksempel vil det være viktig å snakke med barnet om hva man gjør mens man utfører ulike aktiviteter, dette kan blant annet handle om at man snakker om og benevner klærne man tar på seg samtidig som man gjør seg klar for å gå ut for å leke.

– Det handler altså ikke om nye metodiske redskap, men om pedagogens evne til å skape læring ut fra meningsskapende situasjoner for hvert enkelt barn. Det å respondere verbalt på barnas initiativ er helt sentralt, påpeker Fandrem.

Fokuser på språk tidlig

Dårlige språkferdigheter kan ha negativ effekt både på generell læring og sosial deltakelse.

– Det er derfor viktig å fokusere på språkferdigheter blant minoritetsspråklige allerede i barnehagen slik at de, når de begynner på skolen, kan stille like sterkt som de majoritetsspråklige når det gjelder forutsetninger for læring og sosial deltakelse, framhever Fandrem.

Fandrem understreker at det er behov for mer forskning på området, og da spesielt undersøkelser i større utvalg og over lengre tidsrom når det gjelder hvordan relasjonen til pedagogen kan ha betydning for utvikling av vokabular hos minoritetsspråklige førskolebarn.

Referanse

Vestad, L. & Fandrem, H. (2015). Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn. Spesialpedagogikk, 1,  2015. s 45–56.

Emosjoner og relasjoner

Publisert første gang 03.06.2014

Det betyr at hjernen er formbar (plastisk), og beskriver prosessene der våre erfaringer integreres i hjernestrukturen. Hjerneforskning viser oss og at den emosjonelle utviklingen er knyttet til det limbiske system, som er en av de eldste strukturene i hjernen vår.

Vi vet at pannelappen eller prefrontal cortex er det området som regulerer våre emosjoner og atferd. Gjennom å vite noe om hvordan hjernen vår fungerer, kan vi i større grad styre vår evne til emosjonsregulering. For å forstå hva som skjer, kan det være nyttig å se for seg disse prosessene ved hjelp av en visuell modell.

Sterk sammenheng mellom tilknytning og emosjonsregulering

Evne til emosjonsregulering (regulering av følelser) er en av flere selvreguleringsprosesser som vil være under utvikling i barnehagealder. Evnen utvikles gradvis i takt med at andre psykososiale og kognitive ferdigheter hos barnet. Barnehagebarnet trenger at omgivelsene støtter og anerkjenner, språklegger og hjelper til med å organisere barnets ulike følelser.

Det er en sterk sammenheng mellom trygg tilknytning og evne til emosjonsregulering. Et barn som er trygg på at omgivelsene er forutsigbare og ivaretagende, vil ha gode forutsetninger til å kunne utvikle en trygg emosjonell grunnmur. Responsen voksne møter barnets ulike emosjoner med er av avgjørende betydning, både for barnets emosjonelle utvikling og emosjonsregulering.

Barn trenger hjelp til å organisere følelsene

Et barn som viser at det er sint og som blir møtt med setninger som; «dette er da ingenting å skrike for», eller »for en hissigpropp, slutt med dette tøyset!», får verken bekreftelse eller hjelp til å organisere og sette ord på egne emosjonsuttrykk.

Barnet som blir møtt av voksne som sier; «jeg ser at du er sint, og jeg kan godt forstå at du syntes dette er vanskelig», får både hjelp til å gjenkjenne følelsen sinne, samtidig som den voksne anerkjenner at barnet gir uttrykk for sine følelser.

Gjennom at den voksne hjelper barnet til å organisere sine følelser, utvikles barnets indrestyrte emosjonsregulering som igjen legger grunnlaget for evne til selvregulering av atferd. Denne typen atferdsmessig selvregulering – det at barnet kan tilpasse sine handlinger og reaksjoner i den sosiale konteksten – er svært avgjørende for at barn skal kunne tilpasse seg sosialt og akademisk i barnehage og skole. 

Tekst: universitetslektor Svanaug Lunde