Fra Spania til Stavanger for å studere historie

Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er Karina Morales masterstudent i historie ved UiS. På en måte kunne det ikke passet bedre at temaet for masteren hennes handler om menneskers forflytning.

Publisert Sist oppdatert

kvinne med langt hår i stram hestehale og blå genser smiler til kamera, blå himmel i bakgrunnen
Karina Morales er glad i historie og glad i fortellinger. Historieformidling er noe hun liker godt, og ønsker å drive mer med etter endt master. (Foto: Kristin Vestrheim Cranner)

Hvorfor tar du historie master ved Universitetet i Stavanger?

‒ Jeg har bakgrunn fra dansekunst, men da jeg var ferdig med utdanningen innen dans, følte jeg meg litt på bar bakke. Jeg bestemte meg for å dra til Barcelona, hvor jeg studerte noen årsemner, blant annet historie. Ett av emnene jeg tok var generell historie, og det var vel da jeg var omgitt av historiske omgivelser, at jeg innså at jeg var bitt av basillen. Etter dette oppholdet endte jeg opp med å søke bachelor i historie her i Stavanger. Grunnen til at det ble her, var en blanding av praktiske og akademiske forhold. Jeg møtte kjærligheten i Barcelona, og ved å studere ved UiS kunne han og jeg slå oss ned her i min hjemregion. En annen sak er at jeg er veldig glad i Jæren, og var klar for å komme «hjem» etter dansestudier i Oslo og perioden i Barcelona.

Hadde du noen forventninger til studiet før du begynte? Fikk du deg kanskje noen overraskelser da du startet?

‒ Jeg så for meg at dette ville bli annerledes enn i Barcelona, hvor vi var åtte studenter som leste, diskuterte, og var mye sammen på fritida. Men det ble annerledes på en annen, mer akademisk måte, også. Fra før er jo størstedelen av min utdanning innenfor dans, så jeg hadde ikke mye erfaring innen alt som handler om det akademiske. Læringskurven når det kommer til å uttrykke meg akademisk, ta gode notater, lese forskningstekster, sette opp referanser korrekt, har vært bratt. Jeg opplevde virkelig mer å få en følelse av å komme inn i forskning, og virkelig bli en student, da jeg begynte ved UiS. Når det gjelder alt jeg var usikker på i starten, dette med å skrive akademisk og uttrykke meg innen fagområdet, så hjalp det veldig på da jeg begynte på et emne innen eldre historie hvor det var fokus på seminarer der alle skulle delta og diskutere, og det var ukentlige oppgaver. Hele det oppsettet for dette kurset hjalp veldig godt på, og styrket både selvtilliten og mestringen. Nå på masterstudiet har vi fått enda mer kursing og oppfølging, og det er til stor hjelp.

Fikk du deg kanskje noen overraskelser da du startet?

‒ Jeg har både fått bekreftet litt av det jeg forestilte meg, og blitt overrasket! De introduserende kursene i historie var absolutt slik jeg så for meg at historiefaget ville være. Men enkelte emner har virkelig bydd på a-ha-opplevelser. For eksempel miljøhistorie, objekter, emner som nærmer seg historiefaget på andre måter enn det man tradisjonelt kanskje tenker på historie som.

Har du vært i praksis?

‒ Jeg ville så gjerne i praksis da jeg tok bacheloren min! Dessverre satte pandemien en stopper for at jeg kunne søke dette valgemnet, men det ville jeg svært gjerne ha gjort. Jeg ønsker å jobbe med formidling, gjerne på museum, så det å kunne være i praksis ville ha vært topp. Nå har jeg vært heldig å ha stillingen på Jernaldergården, og sånn sett fått prøvd ut formidling på den måten.

Hva liker du best ved utdanningen?

‒ Liker godt alle de gode diskusjonene vi har om diverse, som fremdeles er gjeldende i dag. Jeg er også veldig glad i å lese bøker, så det å kunne fordype seg i et emnet er noe jeg liker godt ved utdanningen.

Kan du si litt om det du fordyper deg i, hvorfor du valgte de fordypningene og hva du liker med dem?

‒ Jeg skriver om menneskers forflytning i det vi omtaler som folkevandringstiden, perioden innenfor jernalderen som regnes fra 500 før til 1100 år etter vår tidsregning. Det er veldig mange temaer jeg kunne ha valgt meg, det er mye som er interessant. Og bare opplevelsen av å spesialisere seg er spennende i seg selv. Dette er også noe som er blitt tydelig for meg gjennom studiene, at vi som studere historie blir spesialister på våre felt.  

Hvordan ser en typisk uke ut for din del?

‒ En uke er en god miks av både det ene og det andre, studier og jobb. Jeg står opp, får i meg en halv kanne kaffe, starter studiedagen. Denne tar jeg ofte hjemmefra. De dagene jeg jobber på Jernaldergården kjører jeg in dit og setter meg gjerne til for å lese der før arbeidsdagen starter. Akkurat nå er det lite forelesninger og seminar, mest egenstudie.

Har du planen klar for hva du vil gjøre når du er ferdig med studiet?

‒ Jeg har allerede plottet inn at jeg skal være mye på Jernaldergården som museumvert nå i sommer, så første tid etter eksamen er i alle fall planlagt. Deretter blir det en ferie, og så er det å sondere arbeidsmuligheter. Jeg ser fram til å bli ferdig med studier og kunne konsentrere meg om å jobbe.

Har du et tips eller to til en som vurderer å studere historie?

‒ De som interesserer seg for det som har skjedd i fortiden, men også de som liker historier, som i fortellinger, det å formidle og fortelle noe, tenker jeg vil ha glede av å studere historie.

Flere studenthistorier

Går bachelor i nordisk språk og litteratur for å komme nærmere drømmejobben

Hun har alltid vært glad i litteratur og lesing, men fryktet likevel at å studere nordisk ville bety å svette over klass...

Bestemte seg for å ta lektorutdanning etter å ha vært vikar på ungdomsskole

Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ung...

– Nordisk er nesten litt eksotisk

Den ferske generalsekretæren i Senterungdommen les islandske aviser for å halde språkkunnskapane ved like.

Kommentator, frilansjournalist og Stavangers lengste komiker

Han liker både å lese og å skrive, og synes lektor-tanken er fristende. Derfor valgte Fredrik Brimsø å studere nordisk s...