Blir lektor med fordypning i historie

Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar for å undervise i videregående skole. Før han kommer dit, er planer lagt for noe ganske annet.

Publisert Sist oppdatert
Tar lektorutdanning 8-13 med fordypning i historie:

mann med kort, lyst hår smiler til kamera
Johann Odd Solheim Hamre tar utgangspunkt i hjembygden sin Etne når han skriver masteroppgaven sin i historie. (Foto: K. V. Cranner)

Hvorfor ble det lektor 8-13, med fordypning i historie?

‒Det beste svaret er vel at jeg trives godt med historiefaget. Jeg har alltid vært interessert i historie og kommer fra en familie med historieinteressert far og bestefar. Det har nok også påvirket meg. Hjemme har det alltid vært snakk om historie, så det har vært en viktig del av oppveksten og livet mitt.

‒ Når det gjelder dette med lektorutdanningen, hvorfor det ble lektor 8-13, handler det om at jeg ønsker å undervise på videregående skole. Jeg ser for meg at det er denne aldersgruppen jeg vil trives best med, uten tvil. Så kan jeg legge til at det var interessen for historiefaget som veide tyngst her. Jeg valgte ikke lektorutdannelse først og fremst for å bli lærer, men ut fra historieinteressen min.

Hvordan endte du opp her på Universitetet i Stavanger?

‒ Jeg har gjort litt andre ting før jeg startet på lektor 8-13 her ved UiS. Det startet med årsstudium idrett, deretter prøvde jeg meg på Politihøgskolen, før jeg til slutt fant lektor med historiefordypning her ved UiS.

Hvilke forventninger hadde du til studiet før du begynte?

‒ Jeg hadde ikke egentlig noen forventninger, men når jeg ser tilbake forstår jeg nå at jeg ikke visste hva det gikk ut på. For meg var historie en slags gjenfortelling, å lære om hendelsene som har skjedd. Nå vet jeg at historie og historiebruk er uendelig mye større. På den første eksamenen jeg hadde, fikk jeg meg en grei reality check med tanke på hva man kan forvente seg. Jeg tok lærdom av det. Etter den erfaringen føler jeg vel egentlig at jeg fikk en større forståelse med tanke på hva historiefaget innebærer, og hvordan jeg kan jobbe med det.

Fortell om praksisopplevelsen din!

‒ Jeg har likt det godt å være i praksis. Mye av æren for det retter jeg til de dyktige veilederne jeg har hatt. Man er jo avhengig av å kjenne på mestring når man er ute i praksis, oppleve støtte og få råd og tips om hvordan man kan gjøre ting. Og det har jeg virkelig kjent på når jeg har vært i praksis. Jeg har hatt alle praksisperiodene bortsett fra én på videregående trinn. Så jeg har fått prøvd meg både i ungdomsskole og videregående.

Her kan du lese mer om praksis i lektorutdanningen

Hva liker du best ved utdanningen?

‒ Jeg vil trekke fram det sosiale her. Vi er en gjeng som fant hverandre i Fadderuka og siden har holdt sammen. Ellers synes jeg også det er gode forelesere, noe som også betyr mye. Men alt i alt er det litt sånn at dersom man finner seg noen venner så går ting fint. Og der har jeg vært heldig.

Hvordan ser en typisk uke ut for din del?

‒ For tiden så gjelder det å komme seg opp til campus tidlig. Jeg bor på Våland, så jeg tar bussen opp hit om morgenen for å skaffe meg et av bordene på biblioteket. Dem er det litt kamp om, og vi er en gjeng som liker å sitte sammen, så det gjelder å være litt «på» der. Så går dagen med til vekselvis lesing og skriving, jeg trener, får i meg middag. Akkurat nå er det ganske i innspurten og mer intenst med tanke på studietilværelsen. Ellers i året er det litt mer avslappet, med flere forelesninger som del av rutinen. Likevel, som student er det å skape sin egen rutine for arbeidet alltid det som ligger i bunn for å ha gode dager. Det gjelder å holde jevnt koken.

Har du planen klar for hva du vil gjøre når du er ferdig med studiet?

‒ Jeg skal til Barcelona! Det vil si, jeg planlegger et skikkelig annerledes halvår der jeg bor, jobber og lever i Barcelona, uten stor tanke rundt hvilken jobb dette skal være. Mer å jobbe for tilværelsen enn et karrieresteg, kan du si. Så, etter et avbrekk i Spania er planen å flytte til Oslo og få meg en lærerjobb i videregående skole.

Kan du si litt om tematikken for masteroppgaven din?

‒ Jeg har tatt utgangspunkt i hjembygda mi, Etne, og Erling Skakke. Skakke var fra Etne, og jeg ser på hvordan historien rundt han og hans virke brukes for å skape et bilde av bygda, hvordan det brukes kommersielt, i turisme, i fremming av stedet.

Har du et tips eller to til en som vurderer å studere lektor 8-13?

‒ Det er kanskje ikke et tips til dem som velger dette spesifikke studiet, men mer generelt til alle som starter på et studie; jobb for å få deg et sosialt nettverk. Ikke forvent at nettverket kommer av seg selv, uten innsats. Benytt deg av tilbud, gå litt ut av komfortsonen, gjør det du kan for å bli kjent med andre. Det er alltid andre der ute som også synes det er vanskelig å komme ny til et sted, og kjenner på utfordringer, synes at ting er vanskelig, er du langt fra alene. Tør å ta steget ut i det ukjente, vær aktiv.  

Du er kanskje også interessert i disse utdanningene:

Studér historie ved Universitetet i Stavanger:

Derfor valgte de historie

‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget

Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...

Fra Spania til Stavanger for å studere historie

Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er ...

- Kildekritikk er like viktig i sosiale medier som i historiepensum

Student Markus Kirkevold studerer historie, spiller innebandy og liker kantina på Kjølv Egelands hus.

Vil bidra med ny viten i historiefaget

Daman er 28 år gammel, halvveis i en bachelorgrad i historie ved Universitetet i Stavanger og har lyst til å bidra med n...

Studentliv i Stavanger