Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i historie, hvor hun fordyper seg i didaktikk ‒ læremetoder‒ for faget.
Karine Eieland visste tidlig at hun ville bli lærer, men var ikke helt sikker på hvilket fag hun skulle fordype seg i. Valget falt til slutt på master i historie og historiedidaktikk, med breddefag i nordisk.
Hvorfor valgte du lektorutdanning med master i historie?
‒ Nei altså, jeg visste at jeg ville bli lærer, og jeg likte godt historiefaget på videregående. Egentlig likte jeg mange fag, så det var sånn sett litt vanskelig å velge. Det stod mellom realfag og historie. Det ble historie, der jeg ellers har breddefaget mitt i nordisk.
Var ting slik du hadde forestilt deg med tanke på studiene? Har du fått deg noen overraskelser etter at du begynte?
‒ Det var helt nytt for meg, dette med å studere. Jeg hadde sett for meg at det ble mye lesing, men det viste seg å være mer lesing enn jeg hadde forestilt meg, så det var litt overveldende i starten, men jeg har funnet ut av det. Det å bli student har virkelig gjort meg mer selvstendig og strukturert i hverdagen.
Hvordan ser en uke ut for din del?
‒ Jeg starter ofte morgenen med å trene på SiS, deretter er det bort å finne seg en plass på biblioteket. Nå om dagen er det færre forelesninger, mer egne studier og forberedelser og skriving på masteroppgave, så dagsrytmen er lagt opp etter det. Stikker gjerne bort i kantina og tar meg litt lunsj, kanskje litt mer lesing etter det, og så er det hjem.
Hva skriver du masteroppgave om?
‒ Min retning innenfor historie retter seg mot didaktisk tilnærming, som helt kort handler om hvordan man underviser og legger til rette for best og mest mulig læring innenfor historiefaget. Jeg skriver om historisk kontekstualisering og historiske aktører, altså det å forstå historiske hendelser og aktører i lys av sin kontekst.
‒ Ved å forstå historiske hendelser i sin kontekst, kan vi få en dypere forståelse av hvorfor og hvordan ting skjedde, og hvordan de påvirket samfunnet og verden rundt dem. Et spørsmål kan for eksempel være hvordan Hitler kunne komme til makten på 1930-tallet? Vi trenger å sette spørsmålet inn i omstendighetene og konteksten det skjedde i, for å forstå historien bedre.
‒ Jeg har intervjuet ungdomsskolelærere om hvordan de jobber med historisk kontekstualisering- blant annet rundt hva de selv gjør, hva elevene gjør, hvilke begrensninger de opplever i undervisningen. Vi som har gått for den didaktiske tilnærmingen til historie er mye ute og snakker med folk, intervjuer og finner ut av ting når vi skriver masteroppgave. Det er spennende, jeg kjenner det er veldig rett for meg å ha gått for lærerperspektivet inn mot historiefaget.
Hva trives du best med på studiet?
‒ Jeg er veldig glad for at det er et profesjonsstudium. Ikke bare på grunn av selve studiet, men også det at man blir kjent med mange, og vi følger hverandre over flere år. Vi er vel sånn femten stykker, mener jeg. Med tanke på selve utdanningen, så elsker jeg jo historie, og det lever opp til forventningene å studere det. Av det jeg har likt aller best på studiet, tror jeg kanskje at valgemnet jeg tok innenfor digitale og multimodale medier er det som utpeker seg spesielt. Her lærte vi blant annet hvordan vi kan bruke spill og film i undervisningen. Veldig spennende.
‒ Jeg har også satt stor pris på valgfriheten studiet byr på. Ikke minst på bacheloren, der man står utrolig fritt i valg av oppgave. Forelesningene er for en stor del frivillig å delta på, men jeg har prioritert dem og hatt godt utbytte av både dem og seminarene.
Fortell litt om praksisopplevelsene dine!
‒ Til sammen har vi hatt 20 ukers, der de to lengste periodene er på syv uker hver. Disse syv-ukers praksisene har også vært de beste praksisopplevelsene. Den ene perioden var på ungdomstrinn, den andre på videregående, og jeg likte meg sykt godt begge plasser. Når jeg nå skal søke jobber, er det ikke sånn at jeg har en klar favoritt, jeg er åpen for både ungdomstrinnet og videregående, ut fra erfaringene jeg gjorde meg i praksis.
Hvem anbefaler du å studere historie?
‒ Jeg tenker at det må ligge en interesse til grunn. Å være interessert i historie, i samfunn og politikk også, kanskje, ser jeg for meg er et godt utgangspunkt. Og så er det bra å være glad i å lese, tror jeg.
Du som snart er ferdig med ditt masterstudie, har du noen råd til nye studenter?
‒ Kom på forelesninger og seminarer. Vær påskrudd, les pensum og vær klar for å delta, ikke nøy deg med å være passiv mottaker.
Derfor studerer de historie
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
Fra Spania til Stavanger for å studere historie
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er ...
- Kildekritikk er like viktig i sosiale medier som i historiepensum
Student Markus Kirkevold studerer historie, spiller innebandy og liker kantina på Kjølv Egelands hus.
Vil bidra med ny viten i historiefaget
Daman er 28 år gammel, halvveis i en bachelorgrad i historie ved Universitetet i Stavanger og har lyst til å bidra med n...
Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...
