Vant tredjeplass i 'Holbergprisen i skolen' med veileder fra UiS

Nylig ble Holbergprisen i skolen 2022 delt ut. På tredjeplass er Sverre Stalsberg, avgangselev ved St. Olav videregående skole. Han og resten av klassen har forsket under veiledning av forsker ved Institutt for språk- og kulturvitenskap, Marte Handal.

Published Sist oppdatert

Hva er Holbergprisen i skolen?

Nasjonal forskningskonkurranse innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, for elever i videregående skole.
Det er fritt temavalg for forskningsprosjektene, deltagelse er gratis.

Hvert år deltar inntil 20 videregående skoler fra hele landet i konkurransen.

Søknadsfrist er 1. oktober hvert år.

Skolene som får delta er blitt valgt ut på bakgrunn av søknad med prosjektbeskrivelse.

Elevene får oppfølging fra etablerte forskere underveis, som er klassens forskerkontakt gjennom prosessen.

Forskningsprosjektet 'Holbergprisen i skolen' der mer enn tusen videregående-elever har deltatt endte med tredjeplass for Sverre Stalsberg fra St. Olav vgs. Fra venstre: Kjersti Gjerde Brekklund, Sverre Stalsberg og Marte Handal. Foto: Thor Brødreskift/UiB.

– Det er første gang jeg er med på dette. Første gang som forskerkontakt, og så vinner en av elevene jeg har veiledet tredje plass! Dette var jeg på ingen måte forberedt på. Jeg har vel tenkt mer på det hele som en viktig erfaring, konsentrert meg om å skape gode prosesser, men at en elev går hen og tar tredjeplass også. Det er superstas! Sier Handal begeistret, og overrasket.

Rekordmange elever har deltatt

I år har 1053 elever, fra Svalbard i nord til Vennesla i sør vært med og forsket på en rekke ulike temaer inne humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det er det høyeste antall elever hittil.

Les mer: Holbergprisen i skolen

Hvorfor er kriminallitteratur underholdende? spurte Sverre Stalsberg i sitt forskningsprosjekt. Han har undersøkt hvilke litterære virkemidler som blir brukt for å skape spenning i norsk kriminallitteratur i dag og levert en forskningsrapport fagjuryen mener er svært velskrevet, tydelig motivert av forfatterens egen interesse for denne litterære sjangeren. Det holdes også fram at Stalsberg har gjort et spesielt godt arbeid med å kartlegge og diskutere eksisterende forskning om kriminallitteraturen, anvender relevante teorier, begreper, perspektiver og funn, og integrerer disse godt i drøftingen.

Æresgjester og gallamiddag

Vinneren selv, Sverre Stalsberg, er på plass i Bergen sammen med både lærer Kjersti Gjerde Brekklund og forskerkontakt Marte Handal. Her er de æresgjester til hele Holberg-ukens begivenheter, med fagdag og seminarer. Det gjeveste er ventelig festmiddagen i etterkant av prisutdelingen. Regjeringen stiller som vertskap, noe som kan tolkes som et tydelig signal på hvor viktig ung fordypning innenfor fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi er.

Prosjektet åpnet øyene for annen type forskning

– Det har vært spennende å kunne drive eget prosjekt framover, og jeg opplever også å ha fått bedre innblikk i hvordan rollen som forsker kan være, sier Sverre Stalsberg, som legger til at han er veldig glad for å vinne tredjeplassen.

– Jeg har alltid likt norskfaget, som følge av gode lærere gjennom hele skoleløpet. Dette prosjektet har likevel gjort at jeg har fått øynene opp for at forskning ikke bare er noe man driver med innenfor naturvitenskapelige disipliner, men at det også finnes mange muligheter innenfor norskfaget og humaniora ellers også, sier Stalsberg.

'Holbergprisen i skolen' mottar hvert år søknader fra klasser i videregående skoler over hele landet som ønsker å delta med sine forskningsprosjektet. En fagjury velger ut tjue prosjekt som blir med videre og får delta. I år ble ett av prosjektene fra St. Olav videregående skole i Stavanger trukket ut til å bli med videre i konkurransen.
Samtidig med at skolene og prosjektene velges ut, skal det også finnes gode kandidater til rollen som forskerkontakt.

Ønske: Forskerkontakt med kompetanse i norskfaget

– Vi ønsker alltid å knytte til oss forskerkontakter i nærområdet til den aktuelle skolen, så da var selvsagt UiS et naturlig valg for St. Olav videregående skole, forteller Birger Berge, seniorkonsulent for Holbergprisen.
Klassens lærer, Kjersti Gjerde Brekklund, ønsket en forskerkontakt med kompetanse i norskfaget, i og med at klassen hennes deltok med nettopp dette faget. Holbergprisen leter etter den rette kandidaten til den enkelte klasse og prosjekt, ut fra ønsker fra læreren og hvilken kompetanse som søkes.

– Holbergprisen så at Marte Handal, ph.d.-kandidat og universitetslektor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, ville passe godt inn som forskerkontakt for klassen, med sitt prosjekt og sin kompetanse, forteller Berge. De lette Handal fram via nettsider og nettverk og sendte henne en forespørsel på om hun kunne tenke seg å være med som forskerkontakt. Det kunne hun.

Mange spennende forskningsartikler kom ut av prosjektet

– Å være med som forskerkontakt har kjentes veldig verdifullt. Det var virkelig gøy og inspirerende å lese tekstene de skrev, og jeg opplevde å få god kontakt med skolen og elevene gjennom arbeidet, forteller Handal, som absolutt kunne tenke seg å gjøre dette igjen, om hun blir kalt til tjeneste.
I tillegg til å lese og gi tilbakemeldinger på elevarbeidene underveis i prosessen, har hun og lærer Kjersti Gjerde Brekklund samarbeidet om utvelgelsesprosessen av de tre beste innleverte forskningsrapportene. Selv om hele klasser blir valgt ut til å delta i Holbergsprisens forskningskonkurranse, er det kun de tre beste forskningsrapportene som til slutt blir sendt inn til juryen. Gjennom arbeidet får elevene innblikk i hva det er å drive med forskning. For tredjeklassen ved St. Olav videregående skole ble deltakelsen i Holbergprisen klassens obligatoriske fordypningsoppgave. Elevene gjorde sine individuelle forskningsarbeid knyttet til valgfritt tema innenfor norskfaget.

– Med støtte og heiagjeng i forskerkontakt Marte Handal ved UiS, vår egen spreke bibliotekar her på skolen, og drivet som gis fra Holbergprosjektets ledelse ved UiB, ble resultatet utrolig mange spennende forskningsartikler, forteller Kjersti Gjerde Brekklund.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner. Foto: Thor Brødreskift.


Noen andre temaer som ble forsket på i klassen var

  • Hvordan kommuniserer de populære bloggerne?
  • Hvordan påvirker norske komediefilmer vårt syn på personer med psykiske lidelser?
  • Hvorfor og hvordan misbrukes forskning i politikken?
  • Hvordan brukte MDG retoriske virkemidler for å få fram problemer/løsninger angående miljøkrisen?
  • Hvilke retoriske forskjeller hjelper David Attenborough sin «A Life on Our Planet» å bekjempe Jeff Gibbs sin «Planet of the Humans»?
  • I hvor stor grad har dialektene påvirkning på kultur, eller har kultur påvirkning på dialekt?
  • Hvilke antagelser og påstander kommer Extinction Rebellion og Bjørn H. Samset med i sine tekster, og hvilke retoriske grep tar de for å kommunisere dem?
  • Hvilke virkemidler kan øke klikkbarheten til en nettsak? Hvor effektive er disse virkemidlene? (mottatt påskjønning for god formidling for dette bidraget)
  • Hvilken rolle spiller Vietnamkrigen i Johan Harstads tekster, og hvilken effekt har dette?
  • Kan man si at Luke Skywalker integrerer skyggen sin i Star Wars Episode 6, og var dette i så fall intensjonen fra George Lucas’ side?
  • Hvordan påvirker retorikken til media vår oppfatning av klimaendringer i forhold til klimaforskeres fremstilling av temaet?
  • Hva går jeg glipp av når jeg kun ser filmer og ikke leser bøkene de er basert på?

UiS-ansatte omtalt i denne artikkelen:

Ekstern tilknyttet UiS
51832566
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for kultur- og språkvitenskap

Mer fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Ph.d.-kurs: Introduksjon til meta-analyse

Påmeldingsfrist er 29. april. Kurset er for doktorgradsstudenter. Arrangør er Kunnskapssenter for utdanning, ved Univers...

Solveig Bergsliens pris for kritisk tenkning i skolen ‒ 2024

Påmeldingen har åpnet! Prisen har som formål å stimulere lærere og elever til å arbeide med kritisk tekning i undervisni...

Bærekraftdidaktisk verksted (BDV)

BDV er en tverrfaglig læringslab for bærekraftstenkning og grønn omstilling ved UH-fakultetet. Som et møtested med fokus...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Bli studentassistent ved DDV

Er du nysgjerrig på bruk av multimedial teknologi i barnehage og skole? Har du lyst å lære mer om dette og prøve deg som...

Pilotprosjekt resulterte i formidlingsopplegg

I samarbeid med Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken har DDV utviklet et formidlingsopplegg til dataspillene "Embr...

Europacupmester i håndball skriver master om garderobe-kultur

Sammen med håndballaget Nærbø vant UiS-student Lars Sigve Hamre Europacupen i helgen. Mot slutten av juni leverer han ma...

Data- og spillveileder for lærere

Har du lyst til å bruke data- og videospill i undervisning, men er usikker på hvilke spill som egner seg? Og kanskje øns...

Tre nye meritterte undervisarar ved UH-fakultetet

Professor Finn Arne Jørgensen (IKS) har saman med førsteamanuensis Tuula Skarstein (IBU) og førsteamanuensis Janne Fausk...

Hvordan beholde engasjement?

Andrew Hargreaves, professor II ved UiS, og Dennis Shirley, professor ved Boston College, holdt seminar om sin nye bok f...

Skal utforske og lære å ta i bruk digital teknologi i læringssituasjoner

Flere studier påpeker at det er et stort gap mellom hva lærerstudenter tilegner seg av digital kompetanse og hva slags b...

Utviklar forsking og gode praksisar i kritisk tenking

Friske EU-midlar forlengar internasjonalt UiS-prosjekt med tre år.

Lærerstudenter får fri tilgang til framtidens klasserom

Lærerstudentene ved Universitetet i Stavanger får nå et fortrinn mange vil misunne dem for. De får fri tilgang til Didak...

Olje, klimaskepsis og naturfagslæreren

Hva tenker lærerstudenter om miljøtruslene og klimaproblemene og hvordan vil de selv behandle temaet når de er ferdig ut...