Barnehagelærer - bachelorstudium
Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2024-2025
Vekting (stp)
180
Studieprogramkode
B-BALÆR
Studienivå
Bachelor studium
Fører til grad
Bachelor - barnehagelærerutdanning
Heltid/deltid
Heltid
Varighet
6 Semestre
Grunnstudium
Ja
Undervisningsspråk
Norsk
Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS) er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen gir en bred innføring i de ulike arbeidsområdene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Dette gjelder primært pedagogisk arbeid med barn, men også kollegasamarbeid, og samarbeid med foresatte og eksterne samarbeidspartnere. Studiet er krevende i sin allsidighet og legger vekt på faglig kompetanse gjennom forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær undervisning. Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved UiS har et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal bidra til studentens profesjonelle utvikling og etiske bevissthet, samt bidra til kritisk og analytisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen vil fokusere på barnehagens sentrale rolle i samfunnet. Barnehagen får stadig større betydning i barns oppvekst, og det er en økende forventning til barnehagelærere. Barnehagelærerstudiet skal speile og kvalifisere studentene til å møte dagens og morgendagens behov.
Barnehagelærerutdanningen er en heltidsutdanning på 180 studiepoeng som strekker seg over tre år. For kullet som starter høsten 2024, er utdanningen organisert med samlingsbasert undervisning. Studiet krever studieinnsats på heltid selv om det er samlingsbasert. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar obligatorisk fordypning på 30 studiepoeng.
Barnehagelærerutdanningen bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012. I tillegg ligger sentrale dokumenter som Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2018) og Lærerutdanning 2025 - Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (2017) til grunn for det stadig pågående arbeidet med å sikre at utdanningen er oppdatert og av høy kvalitet.
Læringsutbytte
Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.
Kunnskaper
Kandidaten
- har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
- har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
- har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
- har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
- har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
- skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU (forsknings- og utviklingsarbeid) til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
- kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
- kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
- kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
- kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
- kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
- kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.
- kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
- kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
- mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
- kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
- har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
- kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Fagplan
En utdanning i pedagogisk ledelse med en helhetlig profil
Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning (jf. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen, 2018, s. 6).
Faglig, pedagogisk og praksisrelatert kunnskap blir sett i sammenheng og bidrar til at utdanningen har en integrert og helhetlig profil. Praksisstudiet står sentralt som både indikator og drivkraft for progresjon i utdanningen. Dette innebærer at faglærere, praksislærere, barnehageledere og studenter deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.
For at studentene skal utvikle en helhetlig pedagogisk ledelseskompetanse, er pedagogisk ledelse tilstede gjennom hele studieforløpet som både teori og praksis, og studentene forventes å være aktive deltakere i møte med aktører på ulike læringsarenaer i studiet.
Gjennom utdanningen skal studenten opparbeide seg:
- faglig kompetanse
- didaktisk kompetanse
- sosial kompetanse
- yrkesetisk refleksjon
- ledelses-, endrings- og utviklingskompetanse
Studenten skal også kunne forstå samspillet mellom disse kompetanseområdene.
Studenten skal få tverrfaglig innsikt gjennom barnehagelærerutdanningens flerfaglige struktur og de sentrale temaene som vektlegges gjennom studiet.
Temaer som ifølge Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen (UHR, 2018, s.6) skal vektlegges er:
Mangfold og likeverd
Urfolksperspektivet og samisk kultur
Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging
Barns livsmestring og helse
Profesjonsfaglig digital kompetanse, herunder digital dømmekraft
Bærekraft
Studiets kobling til forskning og utviklingsarbeid
Institutt for barnehagelærerutdanning har et aktivt forskningsmiljø og er nært knyttet til relevante forskningssentre ved fakultetet. Studenten vil møte vitenskapelig ansatte som presenterer egne og andres forskningsresultater og utviklingsarbeid. I tredje studieår vil studenten få innføring i vitenskapsteori og metode som innledning til arbeid med bacheloroppgaven. Forsknings- og utviklingsbasert undervisning har som mål å fremme studentens selvstendighet, analytiske ferdigheter og evne til kritisk refleksjon.
Regler og prosedyrer for studiet:
Studenten følger den utdanningsplan som er satt for barnehagelærerutdanningen. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student.
Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen i henhold til gjeldende Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.
Obligatorisk aktivitet og arbeidskrav må være fullført og godkjent for å kunne fremstille seg for eksamen i henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.
Studenter som får vurdering ikke bestått i praksis, kan ikke gå videre til neste studieår.
For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler, må alle vurderingsdelene være bestått.
Se ellers hele Forskrift m studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-06-07-824?q=uis%20eksamen
Studiets arbeids- og undervisningsformer
I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Studenten skal arbeide selvstendig og sammen med andre i grupper. Undervisningen vil bli organisert som seminar, laboratoriearbeid, forelesninger, nettstøttet undervisning og deltakelse i prosjekt- og utviklingsarbeid. Arbeidsformene gir studenten erfaringer i muntlig, skriftlig og praktisk fremstilling. Praksis inngår i hvert kunnskapsområde.
Praksis
Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Praksisstudiet, med et omfang på 100 dager, er integrert i utdanningen, fordelt over alle tre studieårene. Opplæringen gjennomføres i godkjente praksisbarnehager og skoler, er veiledet og har en klar progresjon. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og fordypning.
Praksisfeltet som læringsarena vil blant annet gi studenten erfaring med å reflektere kritisk over egen praksis og ulike barnehagepraksiser. Praksis er ikke studiepoenggivende, men alle praksisemner må være bestått for å få vitnemål som barnehagelærer. Etter Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger. Studenter som ikke består praksis eller av andre grunner ikke har gjennomført praksis, kan ikke gå videre til neste studieår.
For utfyllende lesing; se egen praksisplan.
Internasjonalisering og studentutveksling
I tillegg til at et internasjonalt perspektiv blir ivaretatt gjennom undervisning i de ulike kunnskapsområdene, arbeider IBU med internasjonale problemstillinger i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
For studenter i første studieår organiseres fagdagen "Lokale barnehager i en global verden" med gjesteforelesere fra lokale virksomheter som er involverte i arbeid med barn som har tilhørighet til ulike nasjonaliteter.
For studenter i andre studieår organiseres en fagdag i vårsemesteret ; "International Day". Her inviteres gjesteforelesere fra Commeniusnettverket, som IBU er en del av, til en fagdag med seminarer og plenumsdiskusjon. Her deltar også IBUs innreisende studenter fra Comparative Educational Studies.
Videre er det mulig å søke om praksisopphold eller andre kortere utenlandsopphold, f. eks. i forbindelse med konferanser, gjennom hele studiet.
Utveksling
Lærerutdanningene ved UiS har etablert et nært samarbeid med både norske og internasjonale institusjoner som tilbyr lærerutdanning, og det er tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene ved Institutt for barnehagelærerutdanning kan ta siste semester ved en av UiS sine partnerinstitusjoner eller en annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet. Studentene kan ta forhåndsgodkjente emner fra et bachelorprogram rettet mot barn i barnehagealder, inkludert minimum to ukers praksis.
Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs (International Week) eller deler av praksis i utlandet.
Retningslinjer ved IBU for å søke om internasjonalt semester:
- studenten må ha bestått minimum 120 studiepoeng før utenlandsoppholdet
- studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høgskole
- studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av Institutt for barnehagelærerutdanning
Arbeidskrav og obligatorisk aktivitet
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltakelse. Fulltidsstudium innebærer minimum 37,5 timers arbeidsuke. Det er krav om obligatorisk aktivitet, som tilstedeværelse og arbeidskrav i utdanningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læringen utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.
For at studenten skal kunne fremstille seg for prøving/eksamen stilles det krav om minimum 80 % tilstedeværelse og fullførte/godkjente arbeidskrav. Dersom kravene ikke er oppfylt trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framkommer i semesterplaner.
Studenten kan ha fravær på inntil 20 % i hvert emne som krever obligatorisk oppmøte uten å måtte melde fra om fraværet. Fravær på inntil 30 % kan ved søknad innvilges ved særskilt tungtveiende grunner og gyldig dokumentasjon. Studentene oppfordres til å legge legetimer, tannlegetimer og andre avtaler utenom undervisningstid.
Studenter med langvarig sykdom eller annet fravær utover 30 % anbefales å søke permisjon fra emnet/studiet.
Vurdering og sensur
Vurderingsformene skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv. Vurderingen skal hjelpe studenten til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene og fagene som inngår i disse, samt bidra til læring, faglig utvikling og personlig vekst. Studenten vil få erfaringer med både muntlig, skriftlig og praktisk prøving.
Prøving og vurdering bygger på læringsutbyttebeskrivelser under hvert av kunnskapsområdene og de prinsipper som fremgår av Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.
Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten har selv ansvar for å melde seg opp til undervisning og eksamen, samt holde seg oppdatert på læringsplattformen CANVAS om eventuelle endringer på emner.
Dersom studenten ikke har bestått eksamen senest ved ny/utsatt (konte) eksamen, innebærer dette at studenten må ta ny ordinær eksamen i emnet sammen med etterfølgende kull. De deleksamener og obligatoriske arbeidskrav som allerede er bestått, må ikke tas på ny med mindre det er vesentlige endringer i emnet. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger, § 2-9 pkt. 3).
Karakterskala: A-F (A = fremragende og F = ikke bestått).
Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.
Undervisningsspråk
Undervisningsspråket vil til vanlig være norsk, men studenten kan også møte andre nordiske språk og engelsk
Skriftlige innleveringer
Skriftlige innleveringer skal som hovedregel skrives etter APA7-malen.
Emnebeskrivelse og oppgavetekst oppgir oppgavens omfang og andre formaliteter.
Vilkår for fritak og endring/innpassing av emner
Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer/innpass i utdanningsplanen ( Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger).
Studenter kan søke om å fullføre barnehagelærerutdanning med innpass fra annen institusjon. I følge Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (KD 2012) kan studenter søke om overgang fra et studiested til et annet etter andre studieår.
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.06.2006 med vedtatte endringer i 01.07.2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler § 2:
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Alle aktørene i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved IBU, har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon og veiledning i forhold til dette. Tvil om en students skikkethet skal meldes skriftlig til institusjonsansvarlig for den aktuelle utdanningen.
Møter i universitetets styringsorganer eller enkelte verv
Studentene kan ha rett til fritak fra praksis eller undervisning innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. fakultetsstyre studieprogramutvalg, instituttråd, programråd og trinnråd). Møter i forbindelse med bestemte verv studenten har kan også godkjennes. Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Fritak for å delta på slike møter søkes i god tid.
Studentenes medvirkning
Studentene er representert i fagutvalg, trinnråd, programråd og instituttråd.
Det enkelte fagutvalg består av studentrepresentanter fra hver klasse og faglærere i det aktuelle faget eller kunnskapsområdet. Fagutvalget har også en sentral rolle i evaluering av studiet.
Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor studenter, faglærere (en fra hvert fag), praksisrepresentanter og administrasjon møtes på det enkelte trinn/studie. Rådet har en sentral rolle i den fortløpende evalueringen av læringsmiljø, tilrettelegging av læreprosesser og organisering av studiet og er viktig for kvalitetssikringen av studieprogrammet.
I programrådet drøftes saker av faglig karakter som faller innunder studieprogramleders myndighet i forhold til ivaretakelse av universitetets kvalitetssystem og videreutvikling av studieprogrammene ved instituttet. Emnerevisjonen er en viktig del i dette arbeidet.
Studentene er videre medlemmer i instituttrådet. Rådet består av vitenskapelig og administrativt tilsatte, studenter og eksterne representanter. Studentorganisasjonen StOr utnevner studentrepresentanter til instituttrådet.
Det gjennomføres studentevaluering av emner i henhold til rutiner for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.
Lyd og bildeopptak i undervisning
Det er ikke anledning til å ta lydopptak eller filme i undervisningssammenheng. Dersom det av ulike grunner er behov for å ta opptak i undervisning, må dette godkjennes av faglærere og medstudenter i forkant. Det er ikke under noen omstendighet lov å publisere lydfiler, bilder eller filmer som ikke har skriftlig godkjenning fra de som er involvert.
Barn i undervisning
Av hensyn til læringsmiljø for studenter, arbeidsmiljø for ansatte, sikkerhetsregler og av hensyn til barns beste er det som hovedregel ikke ønskelig at studentene har med seg egne barn i undervisningstiden.
Tilrettelegging av læringsmiljø
Det vises til Universitets- og høgskoleloven § 4-3 om læringsmiljø. http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html
I henhold til loven skal UiS, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte emnet og i praksis.
Forbehold om endringer
Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.
Alle planer for de enkelte emner innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon. Slike endringer vil gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på www.uis.no
Hva kan du bli?
Med en barnehagelærerutdanning kan du jobbe som:
- barnehagelærer
- pedagogisk leder
- styrer i barnehage
Du kan også jobbe andre steder enn i barnehagen, som for eksempel i SFO, fritidsklubb eller tilsvarende barnerelaterte yrker og institusjoner.
Bachelorgraden i barnehagelærer kvalifiserer blant annet til:
- master i barnehagevitenskap
- master i spesialpedagogikk
- master i endringsledelse
I tillegg finnes det flere etter- og videreutdanninger skreddersydd til barnehagelærere.
Studieplan og emner
Oppstartssemester:
-
Obligatoriske emner
-
BBL300: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Tredje år, semester 5
-
BBLPR3: Praksis 3. trinn 15 dager
Tredje år, semester 5
-
BBLBAC: Bacheloroppgave
Tredje år, semester 5
-
BBLPR35: Fordypningspraksis 3. trinn 10 dager
Tredje år, semester 6
-
-
Fordypning: Velg mellom seks fordypninger eller utveksling
-
Utveksling
-
Aktiv i naturen
-
BLU340: Aktiv i naturen fordypning
Tredje år, semester 6
-
-
Musisk praksis
-
BLU360: Musisk praksis, bevegelse og samspill
Tredje år, semester 6
-
-
Organisasjon og ledelse
-
BLU310: Organisasjon og ledelse for barnehagelærere
Tredje år, semester 6
-
-
Småbarnspedagogikk
-
BLU350: Småbarnspedagogikk
Tredje år, semester 6
-
-
Mangfold og tilhørighet
-
BLU370: Mangfold og tilhørighet
Tredje år, semester 6
-
-
Språk, kreativitet og mangfold
-
BLU320: Språk, kreativitet og mangfold
Tredje år, semester 6
-
-
-
Obligatoriske emner
-
BBL201: Kunst, kultur og kreativitet
Andre år, semester 3
-
BBLPR2: Praksis 2. trinn 35 dager
Andre år, semester 3
-
BBL210: Språk, tekst og matematikk
Andre år, semester 3
-
BBL102: Barns utvikling, lek og læring
Andre år, semester 3
-
BBLPRS: Skolepraksis 2. trinn 5 dager
Andre år, semester 4
-
BBL300: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Tredje år, semester 5
-
BBLPR3: Praksis 3. trinn 15 dager
Tredje år, semester 5
-
BBLBAC: Bacheloroppgave
Tredje år, semester 5
-
BBLPR35: Fordypningspraksis 3. trinn 10 dager
Tredje år, semester 6
-
-
Fordypning: Velg mellom seks fordypninger eller utveksling
-
Aktiv i naturen
-
BLU340: Aktiv i naturen fordypning
Tredje år, semester 6
-
-
Musisk praksis
-
BLU360: Musisk praksis, bevegelse og samspill
Tredje år, semester 6
-
-
Organisasjon og ledelse
-
BLU310: Organisasjon og ledelse for barnehagelærere
Tredje år, semester 6
-
-
Småbarnspedagogikk
-
BLU350: Småbarnspedagogikk
Tredje år, semester 6
-
-
Utveksling
-
Mangfold og tilhørighet
-
BLU370: Mangfold og tilhørighet
Tredje år, semester 6
-
-
Språk, kreativitet og mangfold
-
BLU320: Språk, kreativitet og mangfold
Tredje år, semester 6
-
-
-
Obligatoriske emner
-
BBL101: Barns utvikling, lek og læring
Første år, semester 1
-
BBL120: Samfunn, religion, livssyn og etikk
Første år, semester 1
-
BBL110: Natur, helse og bevegelse
Første år, semester 1
-
BBL201: Kunst, kultur og kreativitet
Andre år, semester 3
-
BBLPR2: Praksis 2. trinn 35 dager
Andre år, semester 3
-
BBLPR1: Praksis 1. trinn 35 dager
Første år, semester 1
-
BBL210: Språk, tekst og matematikk
Andre år, semester 3
-
BBL102: Barns utvikling, lek og læring
Andre år, semester 3
-
BBLPRS: Skolepraksis 2. trinn 5 dager
Andre år, semester 4
-
BBL300: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Tredje år, semester 5
-
BBLPR3: Praksis 3. trinn 15 dager
Tredje år, semester 5
-
BBLBAC: Bacheloroppgave
Tredje år, semester 5
-
BBLPR35: Fordypningspraksis 3. trinn 10 dager
Tredje år, semester 6
-
-
Fordypning: Velg mellom seks fordypninger eller utveksling
-
Aktiv i naturen
-
BLU340: Aktiv i naturen fordypning
Tredje år, semester 6
-
-
Musisk praksis
-
BLU360: Musisk praksis, bevegelse og samspill
Tredje år, semester 6
-
-
Organisasjon og ledelse
-
BLU310: Organisasjon og ledelse for barnehagelærere
Tredje år, semester 6
-
-
Småbarnspedagogikk
-
BLU350: Småbarnspedagogikk
Tredje år, semester 6
-
-
Utveksling
-
Mangfold og tilhørighet
-
BLU370: Mangfold og tilhørighet
Tredje år, semester 6
-
-
Språk, kreativitet og mangfold
-
BLU320: Språk, kreativitet og mangfold
Tredje år, semester 6
-
-