Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium

Institutt for språk- og kulturvitenskap (IKS) har studietilbud innenfor de klassiske humanistiske skolefagene historie, religion, engelsk og nordisk. En bachelor fra IKS er en treårig universitetsgrad på totalt 180 studiepoeng som er sammensatt av fag 1 (90 studiepoeng) og valgfrie fag og emner. Det er også mulig å ta ex.phil., ex.fac. og et praksisemne.

Læringsutbyttet vil variere alt etter hvilken kombinasjon av fag og emner du velger (les mer om læringsutbytte under de enkelte emnene). Evnen til korrekt og bevisst bruk av kilder står sentralt i den vitenskapelige tradisjonen, uavhengig av hvilken fagkombinasjon du tar. Du vil også få erfaring med å presentere fagstoffet skriftlig og muntlig.

Selve fordypningen består primært i at studenten skriver et selvstendig forskningsarbeid under faglig veiledning. Dette skjer det tredje året av bachelorstudiet. De resterende emnene kan tas innenfor fagene historie, engelsk og religion. Det er også mulig å ta emner ved andre institutt.

Studiet er et faglig fundament for kunnskap om nordiske språk (spesielt norsk) og nordisk litteratur, i fortid og samtid.

Et overordnet mål er å gjøre deg i stand til å analysere ulike typer tekster på en faglig kompetent måte, slik at du oppnår en grundig forståelse for et utvalg relevante faguttrykk. Analytisk tekstarbeid og refleksjon over språklige, retoriske og litterære virkemidler står sentralt i dette arbeidet. Nordisk er et godt utgangspunkt for tverrfaglige studier. .

Arbeidsformer

Det faglige arbeidet foregår gjennom forelesinger, seminarer, gruppearbeid, individuell veiledning, selvstendige studier, tekstanalyser og skriveprosesser; i tillegg til muntlige og skriftlige øvelser. Det blir opprettet grupper for kollokviearbeid i forbindelse med gruppeinnleveringene, og det oppfordres til ytterligere kollokviearbeid utover det.

På grunnemnene i nordisk språk og litteratur er det obligatorisk frammøte, med krav om 75 prosent deltakelse. Se emnebeskrivelsene for detaljer omkring dette. Ved fravær utover dette må kompenserende oppgaver påregnes.

Vurderingsformer

Kunnskap og ferdigheter blir formelt og uformelt vurdert underveis og ved slutten av hvert emne (se Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger § 2.f.). For nærmere presisering av vurderingsformer, se hvert enkelt emne slik det blir beskrevet i studieplanen.

Normalvariant av studieprogrammet

I utdanningsplanen blir en normalvariant av studieprogrammet presentert. Denne gjelder hvordan fagemner fra semester til semester blir satt sammen. Instituttet vil hvert studieår tilby fagemner som skal sikre at studentene kan følge denne normalvarianten av studieprogresjon gjennom studieløpet sitt, med forbehold om at det kan bli gjort endringer i de spesifikke fagemnene for hvert år. Basert på de emnene som blir tilbudt, kan studentene også legge opp til en annen rekkefølge mellom emnene enn normalvarianten. Så lenge det blir tatt hensyn til de andre kravene i bachelorforskriften, vil dette bli godkjent, selv om det i enkelte tilfeller kan medføre at studiet ikke kan gjennomføres på tre år.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• ha god kunnskap om det norske språksystemet, norsk språkbruk og norske dialekter
• ha god kunnskap om norsk språkhistorie og sentrale utviklingstrekk for norsk og nordisk språk
• kjenne til ulike språkkulturer i Norden og ha kjennskap til viktige likheter og forskjeller mellom de fem nordiske språkene
• ha god oversikt over nordisk skjønnlitteratur med eksempler fra norrøn tid til samtiden
• ha god kunnskap om ulike litterære sjangre, samt kjenne til teori- og metodediskusjoner
• ha særskilt god kunnskap i ett tema innenfor litteratur eller språk

Ferdighet
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• beherske både bokmål og nynorsk
• kunne analysere og drøfte språklige og litterære problemstillinger
• ha god tekstanalytisk kompetanse og kunne skrive skildrende, resonnerende og argumenterende tekster om nordisk språk og litteratur
• anvende litteraturteori og litteraturvitenskapelige metoder til å analysere ulike litterære sjangre
• kunne, under veiledning, bruke teori og metode fra språk- eller litteraturvitenskap i en selvstendig oppgave

Generell kompetanse
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• kunne formidle sentralt fagstoff og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
• ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt
• gjennom arbeidet med BA-oppgave ha tilegnet seg kompetanse til å organisere og
• gjennomføre et selvstendig akademisk arbeid
• kunne bygge på sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet

Hva kan du bli?

Norsk er ryggraden ikke bare i skolen, men samfunnet vårt som sådan. Utdanningen i nordisk gir deg bred kompetanse i språk, kultur og tekst. Dette er ettertraktet innen arbeid knyttet til blant annet næringsliv, reiseliv, kulturbransjen, kommunikasjon, media og forlagsvirksomhet.

Hva kan du jobbe med?

Studier i nordisk er aktuelt innenfor mange jobber og yrker hvor kunnskap om språk, litteratur og kultur er etterspurt. Noen eksempler på aktuelle jobber er:

• Bibliotekar
• Norsklærer
• Journalist
• Kommunikasjonsrådgiver
• Kulturformidler
• Forlagskonsulent/-redaktør

Du kan fortsette studiene ved UiS ved å søke deg inn på masterprogrammet nordisk og lesevitenskap.

Med en mastergrad i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), får du undervisningskompetanse i norsk.

Emneevaluering

Kvalitetssystemet på UiS omfatter studentevaluering av alle emnene.