Ph.d.-program i helse og medisin

Ph.d.-programmet i helse og medisin er knyttet til det Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Helse og medisin beskriver en gruppe av fag som arbeider for å bedre det medisinske tilbudet og dermed befolkningens helse.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Opptakskrav

Fullført mastergrad, sterk faglig bakgrunn

Opptak

Rullerende opptak

Varighet normert tid

3 år

Foto: Elisabeth Tønnessen

Helse og medisin er fag i stadig endring. Fremtidens helseproblemer vil ikke være de samme vi står overfor i dag, som allerede skiller seg fra tidligere tiders helseutfordringer. I dag er helseproblemer i større grad knyttet til den enkeltes livsstil og evne til å ivareta sin egen helse enn før. Bedre levekår og medisinsk kunnskap gjør at befolkningen lever lenger, også med kroniske sykdommer og lidelser som før ikke var forenelig med liv. Pasientens rettigheter og sikkerhet har fått større betydning, noe som utfordrer helsesystemenes sikkerhetskultur og individets rett til å påvirke eget sykdomsforløp. Den teknologiske utviklingen gjør det samtidig mulig å samhandle mellom helsevesen og pasient og pårørende på en helt ny måte, som kan bidra til større kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på behandlingen av akutte og kroniske lidelser.  

Det er derfor behov for å integrere forskning innen helse og medisin med elementer fra flere fagområder for å framskaffe kunnskap om sammenhenger om individuelle, strukturelle, organisatoriske og samfunnsmessige forhold. Til det kreves både flerfaglig og tverrfaglig forskning hvor metoder fra så vel helsevitenskap, samfunnsvitenskap, epidemiologi, helsetjenenesteforskning, naturviten­skap, teknologiske fag og humaniora vil være sentrale.

Studiet i helse og medisin vil på et bredt metodegrunnlag legge til rette for multi­disiplinære vitenskapelige tilnærminger til forskning, der flere fagområder som helsevitenskap, sykepleie, paramedisin, kiropraktikk, pasientsikkerhet, psykologi, klinisk-, translasjonell- og akuttmedisin har sin naturlige plass. Studiet skal bidra til å utvikle kunnskap som setter pasientene, helsepersonell og pårørende bedre i stand til å møte morgendagens helseutfordringer. Det vil ha som mål å utvikle ph.d.-kandidatenes kompetanse til å gjennomføre forskning som øker forståelsen for hvordan faktorer på ulike nivå og områder påvirker menneskets helse.

Ph.d.-graden kvalifiserer for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter, deriblant undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner. 

Opptak

Hvordan søke opptak til ph.d.-studiet i helse og medisin.

Stipendiatstilling ved UiS

Ledige stipendiatstillinger lyses ut på våre nettsider: https://www.uis.no/nb/om-uis/ledige-stillinger-ved-uis

Blir du tatt opp via en stipendiatstilling må du innen 3 måneder sende inn prosjektplan for vurdering av doktorgradsutvalget. Prosjektplanen skal da utformes etter veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin (pdf). Som vedlegg til prosjektplanen sender du inn søknad om oppnevning av veiledere, sammen deres CV (inntil 3 sider), samt skjema for veiledererfaring.

Prosjektplan med vedlegg sendes til: healthandmedicine@uis.no

Ekstern finansiering

Har du sikret finansiering i forkant av søknad om opptak, sendes følgende til healthandmedicine@uis.no:

Opptaksregler

Ph.d.-forskriften, § 2-1:

For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet selv kan i utfyllende regler fastsette ytterligere krav for opptak.

Utfyllende regel, § 2-1:

Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Doktorgradsutvalget skal etter en samlet vurdering anse det som meget sannsynlig at kandidaten vil kunne gjennomføre et ph.d.-studium på normert tid.

Studiets oppbygning

Hovedelementer i ph.d.-studiets oppbygning

Prosjektplan

Prosjektplanen leveres normalt innen 3 måneder etter påbegynt studium, og må følge veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin pdf).

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Plan for opplæringsdel skal godkjennes av doktorgradsutvalget.

Emnedelen

Emnedelen er obligatorisk og omfatter minimum 30 studiepoeng. For kandidater som er tatt opp til programmet fra og med 2018 stilles følgende minimumskrav for emnedelen:

  • 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk
  • 10 studiepoeng i forskningsmetode
  • 10 studiepoeng innen tematiske emner

Dersom fakultetet ikke selv tilbyr egnede emner for hele emnedelen kan kandidater gjennomføre emner på doktorgradsnivå ved andre fakulteter eller institusjoner.

Formidlingsdelen

Formidlingsdelen er også obligatorisk og består av følgende:

  • Jevnlig formidling av egen forskning i det faglige miljøet.
  • Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet av studietiden.
  • Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.

Kurs og emner

Ph.d.-programmet i helse og medisin tilbyr en rekke emner innen flere relevante fagområder.

Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner ved bruk av følgende søknadsskjema for ph.d.-kurs, eller på studentweb. Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket. Søknad sendes på e-post til healthandmedicine@uis.no

Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.


DHV100 Philosophy of Health Sciences
10 sp
Emneansvarlig: Sebastian Rehnman
Undervisning 2024: uke 6 og uke 15
Forelesninger kl. 09.00 - 15.00

DHV210 Qualitative Methods in Health and Medicine
10 sp
Emneansvarlig: Kristine Rørtveit
Undervisning 2024: juni

DHV211 Metasynthesis - Research Course in Advanced Qualitative Methods
5 sp
Emneansvarlig: Terese Bondas
Emnet er under revisjon og gjennomføres ikke i 2023


DHV212 Psycho-Societal Research: Methodology and Practice
5 sp
Emneansvarlige: Steffen Krüger (UiO), Dion Rüsselbæk Hansen (SDU) og Birgitta Haga Gripsrud (UiS)
Undervisning 2023: mandag-fredag i uke 21 (22. - 26. mai)
Sted: Dubrovnik


DHV220 Quantitative design and analysis in health science with focus on quasi-experimental research
10 sp
Emneansvarlig: Aleksander Hagen Erga
Vår 2024: 20. og 22. februar, samt ikke fastsatt dato senere på våren

DHV310 Theoretical and innovative approaches to long-term illness
10 sp
Emneansvarlig: Anne Marie Lunde Husebø og Marianne Storm
Neste gjennomføring våren 2024


DHV 320 Theoretical and conceptual framework founded in caring sciences
10 sp
Emneansvarlige: Camilla Koskinen og Venke Irene Ueland
Undervisning 2023: 6.-8. September og 8.-9. November
Påmeldingsfrist 15.august
Klikk her for flyer med mer informasjon (PDF)
Kurset vil arrangeres igjen høsten 2024


DHV340 Social scientific addiction research 
10 sp
Emnet er et et samarbeid mellom det helsevitenskapelige fakultet og det samfunnsvitenskapelige fakultet
Emneansvarlig: Anne S. Selbekk og Ingunn Studsrød
Undervisning 2024: 15-16.februar og 25-26.april.
Klikk her for flyer med mer informasjon (PDF)



DHV350 Selected topics in Quality and Patient Safety 
10 sp
Emneansvarlige: Siri Wiig og Karina Aase
Våren 2024:
Samling 1: 27.mai kl.09.00-15.00
Samling 2: 21.juni kl.09.00-15.00
Abstract kurspaper: Juni
Innlevering kurspaper: September
Påmeldingsfrist 1.mai


DHV370 Professional relationships in health- and social work; a psycho-social perspective 
10 sp
Emneansvarlige: Ellen Ramvi og Birgitta Haga Gripsrud
Emnet er under revisjon og gjennomføres ikke i 2023

Doktorgradsutvalget

Doktorgradsutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekan, som har det administrative og faglige ansvaret for ph.d.-programmet i helse og medisin.

Doktorgradsutvalget behandler både saker omkring doktorgradsprogrammet som helhet, og saker som angår den enkelte doktorgradskandidat, slik som opptak, godkjenning av prosjektplan og oppnevning av veiledere.

Møtedatoer høsten 2023

  • 31. august
  • 28. september
  • 26. oktober
  • 30. november
  • 14. desember

Møtedatoer våren 2024

  • 15. februar
  • 21. mars
  • 25. april
  • 30. mai
  • 20. juni

Frist for innsendelse av saker er 10 arbeidsdager før møtedato. Saker sendes til healthandmedicine@uis.no.

Medlemmer i doktorgradsutvalget

NavnFunksjonFagområde
Thor Ole Gulsrud
prodekan for forskning og innovasjon
lederHelse-/medisinsk teknologi
Margareth Kristoffersen,
professor
medlemSykepleievitenskap
Siri Wiig,
professor
medlemKvalitet og sikkerhet i helsesystemer,
helsetjenesteforskning
Anne Schanche Selbekk,
førsteamanuensis
medlemRus og psykisk helse, sosiologi
Ingvild Morken,
professor
medlemSpesialsykepleie, helsevitenskap
Camilla Normand,
førsteamanuensis
medlemKardiologi, medisin
Kristine Rørtveit,
professor
medlemHelsevitenskap,
sykepleievitenskap,
psykisk helse, kvalitativ metodologi
Jo Røislien,
professor
medlemMedisinsk statistikk
Erna Harboe, førsteamanuensis IIvaramedlemInfeksjonsmedisin og indremedisin
Ingrid Ølfarnes Røysland, førsteamanuensisvaramedlemHelse-/sykepleievitenskap
Bente Hamre Larsen medlem Doktorgradskandidat, 2023
Knut Sommerseth Lie,
rådgiver
sekretærAdministrasjon

Veileder til ph.d.-løpet

Kontakt

Førsteamanuensis i helseteknologi
51833104
Kjell Arholms hus
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Rådgiver - studieadministrasjon/opptak
51831565
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen HV
Rådgiver
51832036
Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen HV

Disputaser

Disputaser ved UiS 2024

Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2024.

Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?

Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...

Doktorgrad om rekonvalesens etter kreft hos eldre

Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når...

Klinisk observasjon av eldre pasientar i heimetenesta

I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppd...

Trening kan forebygge demens

Kan måling av volumet i en kjevemuskel bidra til at færre blir demente? Det har Miguel Germán Borda forsket på.

Hvordan redusere bruken av tvang i psykisk helsevern

Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan...

Gode resultater etter bruk av simulering kombinert med praksis

Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med...

Disputaser ved UiS 2023

Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2023.

Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer

Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...

Disputas om teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehus

Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.

Samvalg for ungdom med psykiske lidelser

Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen ...

Utviklet lederguide for kvalitets- og sikkerhetsarbeid

Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i ...

Disputaser ved UiS 2022

Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2022.

Disputas om bekkensmerter ved graviditet

Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 20...

Disputas om pustehjelp til nyfødte

Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er ...

Trenar helsepersonell på å gjenopplive nyfødde

Disputas: Estomih Raphael Mduma si forsking er knytt til det globale prosjektet Helping babies breathe.

Samtaler etter tvang i psykisk helsevern

Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er o...

Livsendring etter rusavhengighet

Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...

Disputaser ved UiS 2021

Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2021.

Innsamling av data i prehospitale tjenester

Disputas: Hvor god er kvaliteten på dataene som legebemannet utrykningstjeneste samler inn og registrerer ved behandling...

Disputas om emosjonell og praktisk byrde ved hjertesvikt

Hvordan opplever pasienter med hjertesvikt den emosjonelle og praktiske byrden ved sykdommen? Det har Oda Karin Nordfonn...

Disputas om eksistensielle utfordringer ved å leve med fedme

Hvordan oppleves det å leve med fedme? Dette spørsmålet stiller Britt Marit Haga i sitt doktorgradsprosjekt.

Disputaser ved UiS 2020

Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2020.

Disputaser ved UiS 2019

Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2019.

Disputas: Når bekkenleddsmertene ikke går over

Hvor mange kvinner har vedvarende bekkenleddsmerter etter fødsel? Og finnes det tydelige risikofaktorer for ikke å bli b...

Korleis gjere fødslar tryggare

Disputas: Robert Moshiros forsking hjelper til å gjere fødslar i fattige land tryggare.

Disputas om sikkerhet for suicidale pasienter

Hvordan kan vi forstå sikker klinisk praksis for pasienter i selvmordskrise som er innlagt på psykiatrisk avdeling? Det ...

Frykter å ikkje klare møtet med døyande pasientar

I møtet med døyande, får helsearbeidarar ikkje høve til å rette opp feil. Mange av dei som føler dei mislukkast, vert he...

Familien må med i rusbehandlinga

Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche...

Disputas om reinnleggelser av pasienter

Mens kortidssykehjem i større grad fungerer som små sykehus, har langtidssykehjem overtatt funksjonen til kortidssykehje...

Disputas om helsekompetanse ved nyresykdom

Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med...

Disputas om strukturerte oppfølgingstilbud ved kommunale frisklivssentraler

Elin Salemonsen disputerte for doktorgraden ved Det helsevitenskapelig fakultet 17. juni 2020. Hun har forsket på strukt...

Disputas om samval i psykisk helsearbeid

Ny avhandling av Lise Sæstad Beyene fokuserer på å skapa kunnskap om samval i psykisk helsearbeid ut frå perspektivet ti...

Disputas om å leva med uforklarte brystsmerter

Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.

Overvåker fosterlyd under fødsel i Tanzania

Disputas: Benjamin Kamala har forsket på ulike metoder for overvåkning av fosterlyd under fødsler i Tanzania.

Disputas om impulskontroll ved Parkinsons sykdom

Psykolog Aleksander Hagen Erga har forsket på impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd hos pasienter med Parki...

Psykiske problem etter rusmisbruk

Disputas: Melissa Weibell har i doktorgraden sin forska på førstegangspsykose og rus.

Disputas om behandlingstilbod ved langvarige smerter

Kine Gjesdal har forska på helsehjelp ved langvarige smerter som ikkje kjem av kreft.

Akuttmedisin utanfor sjukehus

Disputas: Korleis kan legar best mogleg hjelpa pasientar å pusta før ein når behandling på sjukehus? Det var tema for Es...

Avansert luftvegshandtering i helikopter

Disputas: Det finst få retningslinjer for når og korleis avansert luftvegshandtering skal utførast utanfor sjukehus. Gei...