Se våre permanente og temporære utstillinger her.
Våre temporære utstillinger
Våre permanente utstillinger
Veit du nok, eller kva? Myter i vikingtid
Et av norgeshistoriens største gravfunn fra vikingtiden ble funnet på Gausel i Stavanger – men oppbevares i Bergen. Nå kan du endelig se deler av det eksepsjonelt rike gravfunnet i vår nye vikingtidsutstilling.
Kvinnen som ble gravlagt på Gausel i vikingtiden, som nå går under navnet "Gauseldronningen", må ha vært en av de aller mektigste i sin samtid. Blant funnene var en kraftig jernstav, som tolkes som såkalt volvestav. Disse har blitt funnet i kvinnegraver fra vikingtid i hele Skandinavia. Volvene var spåkoner som behersket magi, og trolig var Gauseldronningen ikke bare svært mektig, men var også en av disse kvinnene som kunne skue inn i andre verdener, og utøve trolldomskunst.
I vikingtid var religionen en del av hverdagslivet, og den ble uttrykt gjennom et vell av myter, fortellinger og forestillinger. Fortellingene og dagliglivets gjøremål smeltet sammen i gjenstandene som vikingtidens mennesker omgav seg med, og forklarte livets små og store hendelser, verdens opphav, og dens undergang.
Solkult, myter, mystikk. Bronsealderkvinna si verd
Her viser vi dei flottaste gjenstandane frå bronsealder i Rogaland. To ikoner frå museets samlingar er sentrale: De to bronselurene fra Revheimsmyra og grava til Regekvinna i Sola.
Bli med inn i Regekvinna si grav og lær mer om den mytiske og mystiske bronsealderen – om livet og om døden.
De to bronselurene har trolig vært brukt i prosesjoner, og på helleristninger kan vi se to lurblåsere som opptrer sammen. Lurene er bronsestøpekunst på sitt beste.
Møt mennesket
Stå ansikt til ansikt med «Vistegutten» som levde for over 8000 år siden og andre mennesker fra fortiden – i stille og verdige omgivelser.
Isbjørnen
I 1976 kom det tilfeldig for dagen noen store bein under et kjellergolv på Judaberg på Finnøy. Museets utgravning i 1982 avslørte at det dreide seg om et nesten komplett isbjørnskjelett: En svær, 28 år gammel hannbjørn som levde her mot slutten av istiden, for 12 400 år siden. Sjøen sto da 40 m høyere, var mye kaldere og inneholdt drivende isflak som isbjørnen kunne jakte fra.
Det ferdig monterte isbjørnskjelettet ruver godt der det står: om lag 2,3 meter langt og er litt over en halv meter bredt, og ryggen er mer enn en meter over bakken.
Se alle våre permanente utstillinger her
Besøk oss
Arkeologisk museum er en skattkiste
I magasinene finnes rike samlinger av gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra forhistorisk tid og middelalder. Og det vitenskapelige arkivet inneholder foto, tegninger, brev og rapporter om disse samlingene og om arkeologiske kulturminner ute i landskapet.
Arkeologisk museum, UiS, har etter Lov om Kulturminner ansvar for å ta vare på gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra tiden før reformasjonen (1537 e.Kr.) i Rogaland. Museet har også ansvar for å ta vare på alt dokumentasjonsmateriale som er utarbeidet i forbindelse med at kulturminnene er undersøkt eller at funn er innlevert.
Forskning på samlingene
Forskning på samlingene har gitt oss kunnskapen vi i dag har om mennesker, kultur og natur gjennom forhistorien og middelalder. Nye funn kommer hele tiden inn til museet. Det meste kommer inn fra museets egne utgravninger. Rogaland fylkeskommune leverer inn funn og dokumentasjon fra sine undersøkelser. Noen funn blir levert inn fra privatpersoner som har funnet gjenstander tilfeldig eller ved metalldetektorsøk.
Samlingene ved museet består av gjenstandsmagasinet, det naturvitenskapelige magasinet, det vitenskapelige arkivet og herbariet. De første gjenstandene kom inn til museet (den gang Stavanger Museum, stiftet i 1877) allerede på 1870-tallet. Vi har også protokoller og arkivmateriale som stammer fra slutten av 1800-tallet.
1,5 millioner gjenstander
I museets utstillinger ligger bare en brøkdel av alle funnene. Resten oppbevares i gjenstandsmagasinet, klargjort for forskning og formidling. Vi hadde ved utgangen av 2019 ca. 14 250 museumsnummer. Hvert nummer inneholder fra en til flere tusen gjenstander og gjenstandsfragmenter. Gjenstandsdatabasen, som er tilgjengelig på nett, inneholder informasjon om gjenstandene som befinner seg i samlingene. Det er omlag 1, 5millioner gjenstander på Arkeologisk museum.
I det naturvitenskapelige magasinet oppbevares sedimentkjerner, jordprøver, trekull, prøver av korn og frø, pollenprøver og beinmateriale fra arkeologiske utgravninger og naturvitenskapelige undersøkelser.
Vitenskapelig arkiv
Det vitenskapelige arkivet består av et fotoarkiv og et topografisk ordnet arkiv. Det topografiske arkivet inneholder brev, rapporter, tegninger, dagbøker, geodata og annen dokumentasjon som angår arkeologi og naturvitenskap. Fotoarkivet inneholder dokumentasjonsfoto fra utgravninger og konserveringsprosjekter, gjenstandsfoto, foto av kulturminner og foto fra museets utstillinger og aktiviteter. Vi har også en samling glassplater med gjenstands- og utgravningsbilder fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Størstedelen av fotoarkivet er digitalisert og utgjør over 200 000 bilder. De fleste av disse er allment tilgjengelig på nett.
Sikring av samlingen
Samlingsavdelingen har ansvar for å sikre samlingen ved å ha oversikt over innholdet i dem og tilstanden til materialet, sørge for at gjenstander, naturvitenskapelige prøver og dokumentasjonsmateriale blir registrert og innlemmet i samlingene på forsvarlig vis, og å gjøre innholdet tilgjengelig for publikum, studenter og forskere.
For å lette oversikten over innholdet i samlingene, pågår nå en omfattende revisjon som vi kaller Kildesikringsprosjektet. I magasinrevisjonen blir samtlige funn gjennomgått, evt. omregistrert, og pakket om. I arkivrevisjonen blir alle de gamle fotografiene skannet og lagt inn i fotodatabasen og alle dokumentene i vitenskapelig arkiv blir skannet og registrert i arkivdatabasen. Gjenstandsdatabasen og fotodatabasen er tilgjengelig på nett via Unimus.
