Hvordan skal skolene arbeide for å sikre trygt og godt læringsmiljø?

Den siste uken har det vært skrevet i media om ikke-anonyme undersøkelser som brukes for å avdekke mobbing og jobbe med læringsmiljø, deriblant Spekter og Innblikk som er utviklet ved Læringsmiljøsenteret.  Senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret ønsker debatten velkommen, og synes det er viktig at media setter søkelyset på dette viktige temaet.

– Vi trenger gode debatter om utvikling av metoder og pedagogiske verktøy for å fremme barns sosiale og faglige utvikling i skolen. Ved Læringsmiljøsenteret er vi opptatt av barnets beste, og hvordan vi kan sikre at barn har det trygt og godt på skolen, sier han.

50.000 barn utsatt for mobbing hvert år

Elevundersøkelsen viser at de fleste elever har det fint på skolen, men hvert år rapporterer også 50.000 barn at de blir mobbet. I siste elevundersøkelse forteller over en tredjedel av elevene som har vært utsatt for mobbing at de voksne ikke kjente til mobbingen.

– I motsatt ende av skalaen rapporterte elevene at i de tilfellene de voksne visste om mobbingen, var det sjeldent at de satt inn tiltak som virker. Det skjedde kun i 8 prosent av tilfellene, sier Nordaker.

Han mener det derfor er svært viktig å gjøre gode og grundige diskusjoner om hvordan skolene skal arbeide for å sikre alle elever et trygt og godt læringsmiljø.

Avgjørende å ha nok – og riktig - informasjon

Opplæringslovas kapittel 9 A stadfester at alle ansatte i skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de har en plikt til å gripe inn dersom det er mulig. Loven fastsetter at skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og at de har en plikt til å arbeide forebyggende, kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle. 

– Ved å bruke ikke-anonyme undersøkelser gir vi barna en god mulighet til å bli hørt, sier Johannes Finne, førsteamanuensis og mobbeforsker ved Læringsmiljøsenteret.

Han sier at lærere som står i komplekse mobbesaker vet at det er avgjørende å ha nok og riktig informasjon for å sette inn tiltak som vil fungere. Han mener det kan være vanskelig å få den kunnskapen uten å gå systematisk til verks, og at av og til er ikke en vanlig elevsamtale nok for å fange opp det som ikke er kjent for de voksne på skolen.

– Skolen og lærerne trenger derfor effektive og virksomme måter å få kunnskap på. Og de trenger å få informasjon fra elevene om hvordan de opplever sin egen skolehverdag, sier han.

Oppleves som nyttige verktøy

Spekter og Innblikk, som er utviklet ved Læringsmiljøsenteret, er to av metodene som kan brukes som en del av det helhetlige arbeidet. Spekter er en todelt metode som består av en undersøkelse og elevsamtale. Innblikk er et samtaleverktøy som systematiserer samtalen mellom lærer og elev. Det kan gi de voksne mulighet til å få kunnskap de ellers ikke har så lett tilgang til.

Les mer: Om Spekter og hvordan opplysninger behandles

– Ansatte i skolen forteller at Spekter og Innblikk er nyttige verktøy for å fange opp mønstre og sammenhenger som de ellers ikke hadde hatt kunnskap om.

Hva er greit å hente inn av informasjon?

Det er viktig at metodene og verktøyene som brukes oppleves som nyttige, effektive og gode av både lærere og elever.

Les også: Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

– Spørsmålet som dukker opp med jevne mellomrom er hva det er riktig og lov å spørre elevene om. Vil de ta skade av å fortelle hvem de ønsker å være sammen med, hvem som er mest populær eller hvem som mobber? spør Finne og fortsetter:

– Det er klart at noen vil oppleve dette som rart, men vi finner ingen forskning viser at det er skadelig. Det vi derimot vet er hva utenforskap og mobbing gjør med barn og ungdom, både her og nå og i et langsiktig perspektiv. Konsekvensene for den enkelte elev å bli utsatt for mobbing er hjerteskjærende.

Konsekvensene for den enkelte elev å bli utsatt for mobbing er hjerteskjærende.

Slår fast at det er behandlingsgrunnlag

Et annet spørsmål som har vært oppe til diskusjon er om skolene i det hele tatt har lov til å innhente disse opplysningene, altså om det er behandlingsgrunnlag. Nylig har en sak om Spekter vært oppe i Personvernnemda. Nemdas vurdering er at det ikke er «tvil om at skolen, for å oppfylle sine plikter etter opplæringslovas kapittel 9 A, må behandle en rekke personopplysninger, slik departementet også har forutsatt i lovforarbeidene. Alle de opplysningene som etterspørres i spørreskjemaet i Spekter (…), er opplysninger som etter nemndas vurdering er relevante og nødvendige for at kommunen skal oppfylle sin plikt etter loven til å arbeide systematisk for å sikre et trygt og godt skolemiljø.” 

– Ved Læringsmiljøsenteret han vi alltid ment at det er grunnlag for å stille elevene spørsmål om hvordan de har det på skolen. Noe annet ville undergrave tilliten til at lærere er profesjonelle og i stand til å gjøre etiske og pedagogiske vurderinger, mener Nordaker.

Han utdyper:

– Det motsatte ville være at lærere ikke får spørre hvordan elevene opplever sin egen hverdag, og dermed må basere sitt arbeid med læringsmiljø på egne observasjoner og tolkninger.

Klargjøring av lovverk vil være til nytte for alle

I debatten i media har også noen kritikere uttalt seg negativt om at foreldre ikke vet om hva barna deres blir spurt om i undersøkelser som Spekter. Nordaker forteller at dette har blitt feil framstilt.

– Samarbeid og involvering av foresatte er alltid viktig i arbeid med trygt og godt læringsmiljø. De foresatte skal derfor være informert om hva Spekter er, og hvorfor det brukes samt hvordan svarene skal brukes i etterkant av gjennomføringen av undersøkelsen, sier han.

Han mener også at debatten viser at vi trenger en klargjøring av regelverket.

– Vi er derfor glade for at Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer iblant annet opplæringsloven når det gjelder behandling av personopplysninger, sier Nordaker.

Høringen tar blant annet opp behandling av personopplysninger i ikke-anonyme undersøkelser.

– Læringsmiljøsenteret er opptatt av å bidra til kompetanseutvikling i skoler som vi kan stå inne for både juridisk, etisk og ikke minst pedagogisk. En klargjøring av lovverket vil være til nytte for alle, sier han.