Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden skolen deltok i Ungdomstrinn i Utvikling.

Publisert Sist oppdatert

Målet var å undersøke om elever opplevde en endring i læringsstøtte over tid. Foto: iStock.

Publisert første gang 17.12.2018

Selv om gruppen er liten er det interessant at det som karakteriserer denne gruppen elever, er at de ved starten av intervensjonen rapporterte vesentlig lavere motivasjon og mer atferdsproblem enn gruppen som ikke rapporterte endring.

Målet var å undersøke om elever opplevde en endring i læringsstøtte over tid, og om det var en eller flere grupper av elever som endret seg dersom de deltok i en intervensjon, i dette tilfelle Ungdomstrinn i Utvikling.

Læringsstøtte, hva er det?

Læringsstøtte ble målt som elevenes opplevelse av at lærere har klare læringsmål, hvordan lærere hjelper elevene til å forstå begreper og fakta, at lærere stiller utfordrende spørsmål, gir tilbakemelding og oppmuntrer til diskusjoner som utvider elevenes kunnskap.

To elevgrupper

Analysene viste at elevene fordelte seg i to grupper: den «normative» og den «økende» gruppen.

(1) den "normative gruppen" (90,5 prosent) opplevde god læringsstøtte ved første tidspunkt, men utviklet seg negativt, og

(2) den "økende gruppen" (9,5 prosent) rapporterte lavere læringsstøtte i starten, men utviklet seg positivt gjennom tiltaket.

Det var ingen signifikante forskjeller i karakterer i matematikk for de to gruppene, men de varierte derimot betydelig når det gjaldt atferdsproblemer og motivasjon, med mest vansker i den minste gruppen.

Økt læringsstøtte

Resultatene viste at flertallet av elevene i 8. og 9. trinn (N=815) i denne studien rapporterte om en nedgang i læringsstøtte. Men det var noen (9,5 prosent) som rapporterte om en forbedring. Resultatene kan bety at elever som har høyere risiko (dvs. har mindre motivasjon for skole og mer atferdsproblemer) opplever økt læringsstøtte gjennom et relativt kort tiltak som hadde som mål å bedre lærer-elev relasjoner. Dette er et positivt funn siden en ikke kan forvente endring i løpet av så kort tid, spesielt med tanke på at elever opplever synkende lærerstøtte med økt alder.

Praktiske implikasjoner

Resultatene fra denne studien må ses som foreløpige eller utforskende. En begrensing er for eksempel at det ikke var inkludert en sammenligningsgruppe. Vi kan dermed ikke trekke konklusjoner om at utviklingen kom som et resultat av deltagelse av Ungdomstrinn i Utvikling, eller om det er en vanlig utvikling. Dette vil vi se nærmere på i kommende studier. Likevel gir studien grunnlag for refleksjoner rundt praktiske implikasjoner. Ungdomstrinn i Utvikling var en relativt kort intervensjon (1,5 år). Tidligere forsking indikerer at skoleomfattende endringer tar 3-5 år, kanskje noe kortere tid om man tar i bruk all kunnskap om implementering. Som et resultat rapporterer ikke nødvendigvis alle elever om opplevd endring så tidlig som etter 1,5 år. Analyser som tar hensyn til at elever utvikler seg ulikt, viser at det er en gruppe elever som utvikler seg positivt til tross for at de blir et år eldre. Tidligere studier indikerer at elever rapporterer om lavere læringsstøtte jo eldre de blir.

Elever som er i risiko for å mislykkes på skolen har spesielt behov for læringsstøtte av høy kvalitet. Det er derfor særlig gledelig at det nettopp er gruppen av elever med særlig behov for støtte som rapporterer at lærerne har økt kvaliteten av sin læringsstøtte. Selv om dette må undersøkes nærmere, illustrerer studien at det er særlig elever med risiko for å mislykkes i skolen har nytte av intervensjonen. Dokumentasjon av relasjonen mellom høy kvalitet i læringsstøtte og faglig og sosialt læringsutbytte er omfattende. Videre viste resultatene at relasjoner til medelever er viktige for elevers læringsprosess, særlig tidlig i ungdomsårene.

Referanse:

Havik, T. & Ertesvåg, S.K. (2018) "Trajectories of students’ perceived instructional support". Social Psychology of Education. https://doi.org/10.1007/s11218-018-9474-6

Tekst: Trude Havik

Førsteamanuensis i pedagogikk
51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les mer om klasseledelse

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Publikasjonar frå INTERACT-prosjektet

Artiklar frå projektet. Bruk DOI-lenka for å lese abstraktet.

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

CLASS-S dimensjonsguide

Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillin...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

Avhandling: Instructional support in Norwegian classrooms

Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestil...

INTERACT – kvalitet i klasseromsinteraksjoner

Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrk...

Bok: Problemløsningsmodeller

Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en nega...

– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører ...

– Vil bruke observasjonsverktøyet CLASS for å heve kvaliteten i skolen

– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, si...

Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...

Med teksten i fokus

Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...