Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte.

Publisert Sist oppdatert

Et vellykket partnerskap krever at begge parter tenker nytt. Foto: iStock.

Publisert første gang 29.08.2017

Artikkelen University-school partnerships as arrangements in policy implementation tar for seg lærerutdanneres erfaringer fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. 16 lærerutdannere fra 8 lærerutdanningsinstitusjoner ble intervjuet om sitt samarbeid med skoler.

Kan være utfordrende å få til partnerskap som bidrar til læring

Internasjonal forskning har vist at det kan være utfordrende å få til gode partnerskap som bidrar til læring. Uklarhet om mål, ulike kulturer og ulike forståelser er noen av utfordringene. Forskningen tyder på at det likeverdet som er forventet i et partnerskap bryter med den tradisjonelle oppfatningen av rollene til en UH-institusjon og skolen. Et vellykket partnerskap krever at begge parter tenker nytt.

I artikkelen University-school partnerships as arrangements in policy implementation stilles to forskningsspørsmål:

  1. Hvordan opplevde lærerutdannere utviklingen av felles forståelse av roller og målet for arbeidet i partnerskapene?
  2. Hva var karakteristisk for disse partnerskapene?

I Ungdomstrinn i utvikling hadde Utdanningsdirektoratet lagt rammer for arbeidet i partnerskapene. Prinsippet om «skolebasert utvikling» var styrende. Hvert partnerskap skulle strekke seg over tre semester, og økonomi regulerte hvor ofte partene kunne møtes. De faglige møtepunktene mellom skolene og lærerutdannerne var klasseledelse og/eller grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Samarbeid kan bidra til økt læring hos begge parter

Sentrale funn i artikkelen, som er skrevet av professor Unni Vere Midthassel, er:

  • Utvikling av felles forståelse var en prosess som startet med avklaring av forventninger. Noen ganger var dette en kort og enkel prosess, andre ganger kunne den både være vanskelig og tidkrevende.
  • Likeverdige, men med ulike roller der lærerne var eksperter på det praktiske arbeidet i klasserommet. Lærerutdannernes rolle var å hjelpe lærerne til å se sitt praktiske arbeid i en teoretisk sammenheng, samtidig som de sammen prøvde ut nye arbeidsmåter basert på forskningsbasert kunnskap.
  • Tillitsfulle relasjoner med skoleledelsen var nødvendig for å komme i posisjon for arbeidet i partnerskapet. Lærerutdannerne måtte vise at de forsto kulturen i skolen og de praktiske utfordringene hverdagen brakte med seg.
  • Rammene regulerte for en stor del lengde, intensitet og tematikk.
  • Tid ble opplevd som den største utfordringen. Det handlet både om hva som var mulig å få til på tre semestre og hvordan partene kunne jobbe sammen i dette tidsrommet.
  • Å etablere strukturer for samhandling og refleksjon på skolene ble viktig for å få til læring og utvikling.

I artikkelen diskuteres funnene opp mot tidligere forskning, og konkluderer med at partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres. Et slikt samarbeid kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte. Men kompleksiteten i denne form for samarbeid tilsier at det er nødvendig å fokusere på noen elementer i partnerskapet:

  1. Begge parter trenger å finne ut hvordan de kan balansere bidrag til den andre parts læring og samtidig ivareta sine egne behov.
  2. Partnerskapet kan utfordre maktstrukturer og etablert forståelse.
  3. Uenighet eller misforståelser vil med stor sannsynlighet oppstå. Det er derfor nødvendig å ha tenkt gjennom hvordan dette skal løses.
  4. Partnerskap uten noen spenninger kan være uttrykk for at en unngår å utfordre eksisterende forståelse og praksis med det resultat at endring uteblir.

Tekst: Unni Vere Midthassel

Referanse

Midthassel, U.V. (2017). University-school partnerships as arrangements in policy implementation. Journal of Professional Capital and Community, 2 (3), 134–145.

Ekstern tilknyttet UiS
51832918
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les mer om klasseledelse

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Publikasjonar frå INTERACT-prosjektet

Artiklar frå projektet. Bruk DOI-lenka for å lese abstraktet.

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

CLASS-S dimensjonsguide

Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillin...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

Avhandling: Instructional support in Norwegian classrooms

Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestil...

INTERACT – kvalitet i klasseromsinteraksjoner

Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrk...

Bok: Problemløsningsmodeller

Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en nega...

– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører ...

– Vil bruke observasjonsverktøyet CLASS for å heve kvaliteten i skolen

– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, si...

Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...

Med teksten i fokus

Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...