Satt søkelys på helsenæringsinnovasjon

Thor Ole Gulsrud er prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Han er også UiS sin representant i arbeidsgruppen til HelseCampus Stavanger, som er en regional samskapingsarena for helsetjenesten, næringsliv, akademia, pasient og pårørende. Gulsrud synes det var nyttig å få innsikt i hva helseforetak, i denne sammenhengen Helse Vest, kan bidra med til gründere og eksterne samarbeidspartnere. Foretaket lyser ut regionale midler til både innovasjons- og forskningsprosjekter.

– Utfordringen er nok å få kommunisert dette på en god måte til målgruppen. Dette kom også frem da Bjørn Lorentzen snakket om sine erfaringer i forhold til etablering og utvikling av selskapet Tidewave Medical, sier Gulsrud.

Prodekanen mener det er behov for mer informasjon om hvilke muligheter som finnes for å få til et bedre samarbeid på tvers innenfor helsenæringsinnovasjon. Gjerne via informasjonsmøter mellom Helse Vest RHF, akademia og næringsliv.

Hvordan skal aktiviteten i HelseCampus Stavanger komme raskt nok tilbake til offentlig sektor, som er de som har behovet?

– HelseCampus Stavanger kan fungere som en samarbeidsarena hvor offentlig sektor kommer og presenterer sine behov for akademia og næringsliv. Et eksempel på dette er Kunnskapsverkstedet som ble arrangert 7. september 2023. Her inviterte Klyngesamarbeidet for forskning innen helse- og velferdstjenester i Sør-Rogaland akademia og kommuner til workshop for å sette lys på kommunenes kunnskapsbehov for å skape relevante forskningsprosjekter sammen med akademia. Det er selvsagt da viktig at slike arrangementer følges videre opp og at næringslivet kobles på ved behov. Involvering av næringslivet vil ofte være nødvendig dersom forskning skal føre til innovasjon, det vil si at løsningene faktisk tas i bruk, svarer Gulsrud.

Ønsker å bidra til å løse utfordringer i helsetjenesten

Bjørn Lorentzen er medgrunnlegger og daglig leder i Tidewave Medical AS, som er et helseteknologiselskap som utvikler og kommersialiserer hjelpemidler for brukere med nedsatt funksjonsevne. For ham var det viktig å få frem de utfordringene Tidewave har opplevd som oppstartsselskap innen helse, og hva han mener må forbedres for at nye selskaper skal få en lettere vei inn i markedet.

– Vi og andre selskaper rundt oss sitter med løsningene som helse-Norge sårt roper etter, men det kommer ikke av seg selv. Vi må få til et felles løft gjennom å i større grad jobbe sammen, sier Lorentzen.

Den daglige lederen ser at deltakerne i sesjonen har en felles forståelse om hvor problemet ligger, og at praksisen frem til nå ikke har vært god nok. Han tenker derfor at de nå sammen kan diskutere konkrete løsninger.

– Det er godt å høre at situasjonen for norske oppstartsselskaper innenfor helse står i blir forstått og tatt på alvor. Jeg er derfor forsiktig optimist for veien videre, understreker Lorentzen.

En sentral utfordring han og Tidewave har opplevd frem til nå er at for mange sitter på gjerdet og venter på at teknologien skal modnes og tas inn i ordinære innkjøpsordninger. Dette gjør at selskapene som utvikler ny teknologi går tomme for penger før de får opp volumet, og risikobildet blir for stort for investorene.

– Skal vi utvikle en helsenæring som løser krisen nasjonalt må det skje en endring her, påpeker Lorentzen.

Ønsker bedre vilkår for oppstartsselskaper

Therese Oppegaard er forretningsutvikler i Norwegian Smart Care Cluster / Validé AS. Hun er enig med Lorentzen i at Norge generelt sett har dårlige virkemidler for helseselskap i skaleringsfasen, og at det er utfordrende tilgang på privat kapital.

– Vi må få opp bedre finansielle ordninger for selskaper i denne fasen, og samtidig sørge for at markedet ikke tømmer selskapene for kapital gjennom evigvarende piloteringsløp uten betaling, sier Oppegaard.

Forretningsutvikleren understreker at det å bygge helseindustri er komplekst og krever en stor grad av samarbeid mellom offentlige og private aktører. Hun mener vi må finne ordninger som gir helsetjenesten et større insentiv for å jobbe med leverandører, og at vi må gjøre anskaffelsesprosessene mer gründervennlige.

– Skal vi bygge helseindustri i vår region må vi gjøre det attraktivt for forskere, klinikere, gründere og etablert industri til å satse. Da må vi sammen finne måter å løfte frem utfordringer og koble sammen ulike kompetansemiljøer, poengterer Oppegaard.

Helse kan ifølge henne bli en viktig brikke i den regionale omstillingen til mer bærekraftige grønne næringer som Rogaland trenger.

Hva mener du bør gjøres for at bedriftene dere tar inn i Helseinkubatoren deres i enda større grad får en solid kundeportefølje på markedet?

– Vi må sørge for at de får verifisert product-market fit gjennom hele utviklingsløpet. Det vil si at de må få tilgang til de som faktisk eier behovet, det vil si helsetjenesten, og få til samarbeid/partnerskap som gjør at løsningene treffer på både organisatoriske, regulatoriske og etiske krav, svarer Oppegaard.

Oppfordrer til tidligere påkobling av leverandør

Lena Forgaard er seniorrådgiver i Helse Vest RHF, som årlig lyser ut rundt 16 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i regionen. Her kan blant annet oppstartsselskaper og næringsliv være samarbeidspartnere i prosjektene.

– Samlet sett er virkemiddelapparatet i Norge for den tidlige fasen i en kommersialiseringsprosess relativt godt, sier Forgaard.

Hun mener imidlertid at det er et stort og langt sprang fra det å samarbeide med sykehusene i et forsknings- og innovasjonsprosjekt, til å bli en del av leverandørene deres og lykkes med å vinne en anskaffelse. Seniorrådgiveren mener derfor at flere av forsknings- og innovasjonsprosjektene bør koble på selskapet deres, Sykehusinnkjøp HF, fra starten av, for å øke sannsynligheten for at samarbeidet på sikt også kan føre til en anskaffelse av den nye løsningen.

– Satsinger for åpen innovasjon, som Helse Campus Stavanger, kan være en god arena for å koble sammen planer om regionale investeringer og anskaffelser i spesialisthelsetjenesten, med relevant forsknings- og innovasjonsaktivitet. Innovasjonene skal kunne integreres med våre eksisterende IKT-system og leverandører. Da bør en enten gjøre seg kjent med hvilke systemer løsningen skal passe inn i, eller koble seg opp mot noen av de eksisterende leverandørene våre, med mål om å få til et samarbeid med dem, sier Forgaard avslutningsvis.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen