Ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan

Opptakskrav

Søkeren må normalt ha fullført utøvende og/eller skapende mastergrad innen relevant fagområde fra et norsk eller utenlandsk universitet eller høyskole. Kunstnerisk realkompetanse kan i særskilte tilfeller vurderes som likeverdig så fremt den i omfang og nivå tilsvarer en mastergrad
Opptak må være i samsvar med Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Agder og Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger.
Opptaket finansieres enten gjennom en tre- eller fireårig (med 25 % pliktarbeid) stipendiatstilling, eller gjennom økonomisk garanti fra arbeidsgiver/organisasjon. En slik garanti omfatter normalt tre års lønn, driftskostnader og kontorlokaler. Det godtas ikke privat økonomisk støtte (egne sparepenger, finansiering av ektefelle/familie, etc.) som grunnlag for opptak til ph.d.-programmet.

Generell beskrivelse av studiet

Fagområdet for ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid er utøvende og skapende kunst, som ved Universitet i Agder, omfatter fagområdene musikk, teater og visuell kunst, og ved Universitetet i Stavanger omfatter musikk, dans og dokumentarfilm.

Ph.d.-programmet er normert til 180 studiepoeng, det vil si tre års studium. Det består av en opplæringsdel (30 studiepoeng) og det kunstneriske ph.d.-resultatet (150 studiepoeng). Det kunstneriske ph.d.-resultatet er et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid som også inkluderer dokumentasjon og kritisk refleksjon. Opplæringsdelen består av en obligatorisk del (25 studiepoeng) og en valgfri del (5 studiepoeng).

Opplæringsdelen og ph.d.-resultatet skal ligge på høyt kunstnerisk nivå og ha nasjonal og internasjonal relevans. Utdanningen skal gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med målene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (3. syklus).

Det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for doktorgradsprosjektet. Samtidig skal arbeidet følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer.

Programmet kvalifiserer for kunstnerisk virke og kunstnerisk utviklingsarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles på grunnlag av:

• Godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
• Godkjent kunstnerisk resultat
• Godkjent refleksjonsdel
• Godkjent prøve over oppgitt emne
• Godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske ph.d.-resultatet (disputas)

Opplæringsdel

Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid består av en obligatorisk og en valgfri del. Til sammen utgjør opplæringsdelen 30 studiepoeng. Opplæringsdelen omfatter følgende emner:

• Fellesfaglig opplæringsdel ved Den nasjonale forskerskolen i kunstnerisk utviklingsarbeid (20 studiepoeng)
• Felles program-emne: Kunstnerisk utviklingsarbeid og kritisk refleksjon (UiA/UiS) (5 studiepoeng)
• Valgfrie emner (5 studiepoeng)

Fellesfaglig opplæringsdel ved Den nasjonale forskerskolen i kunstnerisk utviklingsarbeid (20 poeng) er obligatorisk for alle kandidater i ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Fakultet for kunstfag (UiA) og Fakultet for utøvende kunstfag (UiS).

Forskerskolen skal gi ph.d.-kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.-kandidaten skal ha opplæring i dokumentasjon av refleksjon og resultater i kunstnerisk utviklingsarbeid, metodikk, prosjektutvikling samt etikk. Ph.d.-kandidaten skal videre få trening i formidling til fagfeller, studenter og offentligheten, og utvikle kunnskap og innsikt gjennom egen kunstnerisk praksis.
Den fellesfaglige opplæringen i regi av forskerskolen skjer gjennom seminarer, konferanser og andre relevante fora, i møte med andre kandidater og fagfeller som arbeider med kunstnerisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Det felles programemnet i kunstnerisk utviklingsarbeid (5 studiepoeng) er et emne gitt av UiA/UiS. Emnet skal favne kandidater innen alle disipliner på programmet.

Når det gjelder valgfrie emner (5 poeng), kan kandidatene etter søknad til sine respektive institusjoner få godkjent relevante emner ved forskerskoler eller andre doktorgradsutdanninger. Her kan kandidaten i samråd med veileder fritt velge blant mulige tilbud ved UiS/UiA eller ved andre institusjoner i Norge eller utlandet. De gradsgivende institusjonene samarbeider med en rekke forskerskoler og andre nasjonale og internasjonale partnere.
Alle kandidater oppfordres til å søke om gjesteopphold ved en utenlandsk institusjon som en del av doktorgradsarbeidet.

Opplæringsdelen skal inneholde faglig og metodisk skolering med kvalitet og omfang relevant til det kunstneriske arbeidet. Den skal være med på å hjelpe kandidaten til å videreutvikle et selvstendig og reflektert forhold til egen og andres kunstneriske utviklingsarbeid, samt til dets rolle i en større sammenheng.

Ph.d.-resultat

Ph.d.-resultatet skal bestå av et kunstnerisk arbeid, samt materiale som dokumenterer kritisk refleksjon relevant til dette arbeidet, jf. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Agder § 11.1 og Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger § 6-1. Det kunstneriske resultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå, omfang og etiske krav innen fagområdet.

Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Agder § 16.6 og Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger § 7-11.

Refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, med en kritisk tilnærming til:

• prosess mht. valg, bruk av teori og metoder i det kunstneriske doktorgradsarbeidet, etiske problemstillinger, dialog med ulike nettverk og fagmiljø.
• plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt
• bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder faglige nyvinninger

Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen. Språk for dette er normalt engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Både det kunstneriske resultatet og refleksjonen skal publiseres i Research Catalogue eller tilsvarende plattform for varig lagring av kunstneriske ph.d.-resultater.

Avslutning

Ph.d.-kandidaten leverer søknad om bedømmelse av det kunstneriske ph.d.-resultatet til fakultetet der vedkommende har sin tilknytning, senest tre måneder før planlagt tidspunkt for presentasjon av det kunstneriske resultatet på fastsatt skjema. Søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknad om bedømmelse skal normalt rettes til fakultetet senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet. I henhold til § 14.1 i ph.d.-forskriften ved UiA og §7-3 ved UiS skal søknaden inneholde:

• Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig.
• Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering
• Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er eller vil bli oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse
• Dokumentasjon av nødvendige tillatelser
• Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsresultatet.
• Erklæring fra samarbeidspartner der dette er påkrevd
• Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
• Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
• Uttalelse fra hovedveileder
  Fakultet der vedkommende har sin tilknytning skal foreslå bedømmelseskomité i henhold til § 15 i ph.d.-forskriften ved UiA og § 7-4 ved UiS. Det er derfor viktig at kandidaten varsler fakultetet i god tid før innlevering av søknad om bedømmelse. Den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet gjennomføres på den måten som er hensiktsmessig for prosjektet.

Kandidaten presenterer det samlede kunstneriske ph.d.-resultatet overfor bedømmelseskomiteen. Komiteens innstilling sendes fakultetet der vedkommende har sin tilknytning, som videreformidler den til kandidaten. Evt. disputas skal normalt finne sted innen to måneder etter at fakultetet har funnet arbeidet verdig å forsvares ved disputas.

Læringsutbytte

Opplæringsdel og ph.d.-resultatet skal til sammen sørge for at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten skal:

• kunne utvikle og anvende ulike metoder og prosesser i kunstneriske utviklingsprosjekter
• kunne bidra til utvikling av nye teorier, metoder og fortolkninger innen det utøvende og skapende kunstfeltet, og i møte mellom kunstfeltet og andre samfunnsrelevante områder
• kunne bidra til utvikling av nye dokumentasjons- og refleksjonsformer
• kunne beherske og diskutere kontekstorienterte utøvende/skapende og metodologiske problemstillinger innenfor kunstfagene

Ferdigheter

Kandidaten skal:

• kunne formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, med fokus på kunstneriske metoder og resultat
• kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
• kunne utvikle en kunstnerisk praksis som er særegen, være i front innenfor sitt fagområde, og ha et høyt kunnskapsnivå innenfor fagområdets problemstillinger og metoder
• bidra aktivt til utvikling av fagfeltet i norske og internasjonale sammenhenger.
• kunne plassere eget kunstnerisk prosjekt i en faglig sammenheng og tilføre nye spørsmål med høy aktualitet

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

• evne å ha overblikk over, analysere og syntetisere kunstfaglig praksis og teori i relasjon til ulike kontekster
• kunne identifisere, reflektere over og håndtere relevante kunstneriske og profesjonsetiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
• være i stand til å formidle kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på fagområdet til å planlegge og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• bidra til nytenkning og innovasjon

Arbeids- og vurderingsformer

Arbeidsformer i opplæringsdelen

Målet for opplæringsdelen er at kandidatene skal få en breddedimensjon i ph.d.-studiet, og at emnene skal støtte opp om doktorgradsarbeidet, både kunstnerisk, teoretisk og metodisk. Gjennom kurs, seminarer og konferanser skal studentene bli fortrolige med kunstnerisk tenkning, kritisk refleksjon og praksis, med særlig vekt på aktuelt og problemorientert utviklingsarbeid. Undervisningen i opplæringsdelen blir organisert i form av samlinger.
Samlingene vil inneholde arbeidsformer som inkluderer forelesninger, workshoper, ulike former for deling av kunstnerisk utviklingsarbeid, og diskusjoner. Diskusjonene er relatert til hver enkelt kandidats prosjekt og til kunstnerisk utviklingsarbeid på et overordnet nivå, med vekt på overføringsverdi til kandidatenes eget kunstneriske utviklingsarbeid. Undervisningen kan foregå i mindre eller større grupper. Det forventes at kandidatene forbereder og setter seg inn i ulike former for materiale i forkant, som deles og diskuteres under samlingene.
Ph.d.-kandidatene forventes å delta i en av fakultetenes forskningsgrupper og aktiviteter. Kandidatene oppfordres til aktiv deltagelse i andre relevante nasjonale og/eller internasjonale nettverk.
Nærmere bestemmelser om undervisningsformer og arbeidskrav framkommer under den enkelte emnebeskrivelse.

Arbeidsformer i ph.d.-resultatdelen

Doktorgradsarbeidet gjennomføres under veiledning, normalt av en hovedveileder og en biveileder. Hovedveileder vil som regel være tilknyttet ph.d.-programmet ved Fakultet for kunstfag, UiA eller ved Fakultet for utøvende kunstfag, UiS. Hvis det er hensiktsmessig, kan biveileder komme fra et annet miljø eller en annen institusjon. Avtalen som inngås ved opptak til ph.d.-programmet regulerer rettigheter og plikter mht. veiledningen. Hovedveileder har hovedansvar for oppfølging av kandidatene i samsvar med fremdriftsplanen. Kandidat og veileder skal årlig legge frem rapport om fremdriften.

Vurderingsformer i opplæringsdelen

Alle emner i opplæringsdelen vurderes med bestått/ikke bestått. For nærmere bestemmelser henvises det til emnebeskrivelsene.

Vurderingsformer for ph.d.-resultatet

Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før kandidaten kan søke fakultetet der vedkommende har sin tilknytning om å få ph.d.-resultatet bedømt. Bedømmelsen foretas av en sakkyndig komité. Fakultetet oppnevner en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme det kunstneriske doktorgradsresultatet, og den avsluttende doktorgradsprøven (kunstnerisk presentasjon og disputas). For ytterligere omtale av vurdering henvises til del IV i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Agder og kapittel 7 og 8 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger.

Fører til grad

Programmet fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Andre opplysninger

Ved opptak signerer kandidaten en ph.d.-avtale med institusjonen der vedkommende har sin tilknytning. For eksternt finansierte kandidater gjelder egen avtale.  

Kurs: Fellesfaglig opplæringsdel ved Den nasjonale forskerskolen i kunstnerisk utviklingsarbeid

(Norwegian Artistic Research School)
20 studiepoeng
Varighet 1.-5. semester

Program

Kurset inngår i ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder og Fakultet for utøvende kunstfag, Universitetet i Stavanger.

Undervisningsspråk

Engelsk/norsk

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal kandidaten:

Kunnskap

Kandidaten skal:

• beherske grunnleggende teori for kunstnerisk utviklingsarbeid
• kunne gjøre rede for metodemangfold i kunstnerisk utviklingsarbeid, og reflektere over og argumentere for valg av metoder og prosesser i eget kunstnerisk utviklingsarbeid
• kunne bidra til diskursen om kunstnerisk utviklingsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten skal:

• kunne formulere problemstillinger og planlegge gjennomføring av kunstnerisk utviklingsarbeid, med fokus på kunstneriske prosesser og resultater
• kunne arbeide med komplekse faglige spørsmål, og utfordre etablerte diskurser og praksiser på fagområdet
• kunne håndtere tverrfaglige spørsmål i kunstnerisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

• kunne gjøre rede for etiske prinsipper og forhold i kunstnerisk utviklingsarbeid
• kunne identifisere etiske problemstillinger og utøve kunstnerisk utviklingsarbeid med integritet
• kunne dele kunstnerisk utviklingsarbeid i relevante nasjonale og internasjonale sammenhenger
• kunne delta i faglige debatter i internasjonale fora

Innhold

Emnet gir kandidater innføring i teori og metode og etikk knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid, og trening i formidling av resultater fra kunstnerisk utviklingsarbeid. Den fellesfaglige opplæringen skal være til støtte for det kunstneriske doktorgradsprosjektet, og bidra til faglig dybde og bredde. Stipendiaten skal ha opplæring i dokumentasjon av refleksjoner og resultater i kunstnerisk utviklingsarbeid, metoder, prosjektutvikling, samt etikk i og som kunstnerisk praksis. I løpet av prosjektperioden skal stipendiaten få trening i formidling til fagfeller, studenter og allmennheten. Stipendiaten skal utvikle kunnskap og innsikt gjennom egen kunstnerisk praksis.

Arbeidsformer

Opplæring skjer gjennom seminarer, konferanser og andre relevante fora, i møte med andre stipendiater og fagfeller som arbeider med kunstnerisk utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsformer inkluderer forelesninger, workshoper, ulike former for deling av kunstnerisk utviklingsarbeid og diskusjoner. Diskusjonene er relatert til hver enkelt stipendiats prosjekt og til kunstnerisk utviklingsarbeid på et overordnet nivå, med vekt på overføringsverdi til stipendiatenes eget kunstneriske utviklingsarbeid.
Det forventes at stipendiatene forbereder og setter seg inn i ulike former for materiale i forkant, som deles og diskuteres under seminarene. På konferansene møter stipendiaten nasjonale og internasjonale prosjekter og fagmiljøer innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Kandidaten deler og drøfter eget prosjekt, samt deltar i relevante og aktuelle diskurser. Gjennom deling av sitt kunstneriske utviklingsarbeid bidrar kandidatene til utvikling av de respektive kunstfeltene. Konferansene gir mulighet for tverrfaglig utveksling, og er arena for en mer generell diskurs om kunstnerisk utviklingsarbeid.

Vurdering

Deltakelse i Den nasjonale forskerskolen for kunstnerisk utviklingsarbeid er obligatorisk for kandidater på ph.d.-programmet. Her registreres oppmøte og føres oversikt over om arbeidskrav innfris. Informasjon videreformidles til hver kandidats institusjon, som godkjenner om opplæringen kan inngå som del av institusjonens fellesfaglige emne. Godkjenning av gjennomført fellesfaglig opplæringsdel foretas av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, på bakgrunn av tilbakemelding fra Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid. Godkjenning forutsetter deltagelse på seminarer og konferanser, og at arbeidskrav er innfridd. Godkjenning av oppnådd samlet læringsutbytte skjer gjennom institusjonens kvalitetssikringssystem.

Vurderingsuttrykk

Bestått / ikke bestått.

Evaluering

Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeids styre har ansvar for det faglige innholdet og kvaliteten på opplæringstilbudet. Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning ved Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har det administrative ansvaret for opplæringstilbudet. Undervisningstilbudet kvalitetssikres av Den nasjonale forskerskolen. Dette skjer årlig gjennom:

• evaluering blant deltakere etter aktiviteter.
• evaluering blant kandidater som har fullført forskerskolen.
• erfaringsutveksling og drøftinger under dialogmøte med institusjonene.

Hvert tredje år gjennom

• en utvidet evaluering som også inkluderer veiledere og relevante representanter fra deltakende institusjoner.
• evaluering fra kandidater som har disputert siste tre år.

Hvert sjette år gjennom

• en mer omfattende evaluering som inkluderer eksterne fagfeller.

Institusjoner med stipendiater som benytter seg av forskerskolens tilbud vil få tilgang til resultatene av evalueringene.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Ansvarlig fakultet

Fakultet for kunstfag, Universitet i Agder
Fakultet for utøvende kunstfag, Universitetet i Stavanger

Kurs: Kunstnerisk utviklingsarbeid og kritisk refleksjon

Artistic Research and Critical Reflection
5 studiepoeng
Høst/vår
Varighet 1 semester
Kristiansand/Stavanger

Program

Emnet inngår i ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Fakultet for kunstfag (UiA) og Fakultet for utøvende kunstfag (UiS).

Opptakskrav

Kandidaten må enten være tatt opp på et ph.d.-program for kunstnerisk utviklingsarbeid eller et kunstnerisk-vitenskapelig ph.d.-program som omfatter både en skriftlig og en utøvende/skapende dimensjon.

Undervisningsspråk

Norsk/Engelsk

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal kandidaten:

• være i kunnskapsfronten når det gjelder kunnskapssyn, relevant terminologi og begreper innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid knyttet til eget fagfelt og praksis
• ha inngående forståelse for hvordan egen praksis har tilhørighet til en større diskurs og bredere samfunnsmessige forhold
• kunne anvende kritiske, teoretiske og analytiske kunnskapsperspektiver i eget kunstnerisk utviklingsarbeid
• kunne formidle og dele ny innsikt og kunnskap med fagfeltet
• utvikle språk, begrep og verktøy for kunnskapsoverføring utover egen praksis og eget fagfelt

Innhold

Emnet skal gi opplæring i teorier og metoder for kritisk refleksjon med utgangspunkt i kandidatens egen praksis og eget ph.d.-prosjekt. Opplæringen skal legge til rette for kritisk nærlesing og diskusjon av sentrale praksiser og tekster innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid. Emnet skal fremme eksperimentering og utvikling av kandidatene som gode fagpersoner innen kunstnerisk utviklingsarbeid.

Emnet tar for seg følgende sentrale tematikker:

• Kritisk refleksjon
• Begrepsutvikling
• Skrivetrening
• Historisk-filosofiske strømninger
• Kunnskapsformer

Formidlingsformer

Emnet legger vekt på å opparbeide kunnskap om og begrepsapparat for å kunne engasjere seg i kunstfaglige diskurser utover egen faglige kontekst.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er samlingsbasert med fokus på workshop og dialog, hvor kandidaten bidrar med problemstillinger knyttet til eget ph.d.-prosjekt. Det avholdes to til fire heldagssamlinger. Læringsformene vil, i likhet med innholdet, bli tilpasset ph.d.-kandidatenes prosjekter.

Deler av undervisningen er obligatorisk. Disse delene fremlegges i Teams ved semesterstart.
Forventet arbeidsomfang er 27 timer pr. studiepoeng.

Vilkår for å gå opp til eksamen

• Godkjent fremmøte til obligatorisk undervisning
• Individuell muntlig presentasjon av skisse til eksamen.
• Forberedt kommentar til en annen ph.d.-kandidats presentasjon

Nærmere informasjon gis i Teams ved semesterstart.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen på 45 minutter. Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått.

Studentevaluering

Studieprogramleder i samråd med tillitsvalgte for ph.d.-kandidatene fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Teams.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Ansvarlig fakultet

Fakultet for kunstfag, Universitet i Agder
Fakultet for utøvende kunstfag, Universitetet i Stavanger