Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon

De tre forskerne Serap Keles (KSU), Dieuwer ten Braak (Læringsmiljøsenteret) og Elaine Munthe (KSU), alle fra Universitetet i Stavanger, har gjennomført en systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering. De har vært opptatt av å undersøke hva slags forskning vi har på dette feltet, og har tatt for seg 135 studier fra 2000 og fram til i dag.

Forskerne har ut fra dette publisert et levende kart og en vitenskapelig artikkel.

Sistnevnte, en systematisk kunnskapsoversikt, har tittelen «Inclusion of students with special education needs in Nordic countries: a systematic scoping review», og er publisert i Scandinavian Journal of Educational Research.

I tillegg til en vitenskapelig artikkel/kunnskapsoversikt som forklarer framgangsmåte og resultater, har de altså publisert et «levende kart». Et levende kart er en database som inneholder informasjon om alle studiene. Det er mulig for alle å gå inn i denne databasen, finne ut hvem som er forfattere av alle de 135 studiene og hva hver eneste studie handler om. Det levende kartet er interaktivt slik at alle kan hente fram informasjon som er lagt inn.

Du finner det levende kartet her og vil kunne se at det er 9 studier fra Danmark, 44 fra Finland, 4 fra Island, 38 fra Norge og 51 fra Sverige. Blant disse studiene var 21 av dem sammenlignende flerlandsstudier som også involverte prøver fra 12 ikke-nordiske land (f.eks. Italia, Zambia, Sør-Afrika).

Store forskjeller i begrepsforståelse

Et sentralt moment i kunnskapsoversikten var at den viste en stor variasjon i begrepsforståelse: Det fantes ingen entydig forståelse av hva «inkludering» egentlig innebærer, noe forskerne poengterte som et klart forbedringspotensial.

– Forståelsen av inkludering varierte sterkt på tvers av studier. Det er i tråd med de to aspektene ved inkludering som de fleste forskere er enige om; at det er vanskelig å definere og har mange ulike tolkninger, og at inkludering ikke kun handler om fysisk plassering. Dette gjenspeiler de forskjellige og noen ganger motstridende ideologiene, inkludert politiske, vitenskapelige, ideologiske og etiske grunner for pedagogisk inkludering, forklarer Serap Keles, professor i psykologi ved KSU.

Felles forståelse viktig

Hun legger til at det som ofte kalles en «mangel-tilnærming» var dominerende: Særskilte behov tilskrives studentene og individuelle mangler, noe som var tilfelle i rundt 66 prosent av studiene. En slik tilnærming kan sies å ta til orde for at eleven skal tilpasse seg systemet. Mange av studiene beskrev derimot ikke hvordan de forsto og brukte begrepet særskilte behov.

– Hvorfor er en felles forståelse av dette begrepet så viktig?

– En enighet om hva begrepet «særskilte behov» betyr, kan potensielt forbedre både forskning og praksis innen spesialundervisning og inkluderende opplæring. Foreløpig er det mangel på konsensus om hva som utgjør et «særskilt behov», og definisjonen kan variere. Dette kan føre til forvirring og inkonsekvens i hvordan elever identifiseres og støttes, og forhindrer dermed mer konsistente og koordinerte tilnærminger for å støtte elever med spesielle behov. I tillegg skaper det utfordringer med å sammenligne forskningsfunn på tvers av ulike studier og kontekster, påpeker Keles.

Mer forskning de siste årene

Som i mange andre land rundt om i verden, har spesialundervisning og inkluderende politikk i nordiske land blitt påvirket av Salamanca-erklæringen. Denne erklæringen er fra 1994 og stadfester bl.a. at alle barn har rett til utdanning og til å kunne oppnå læring etter egne forutsetninger.

– Vi ser en utvikling i nordisk forskning som i hvert fall gjenspeiles i økning av studier: 22% av de 135 studiene ble utført mellom 2000 og 2010, mens 78% ble utført mellom 2011 og 2020.

Det har skjedd endringer i lovgivning og politikk i de nordiske landene, som har lagt større vekt på inkluderende opplæring. Behovet for å forstå hvordan inkluderende opplæring implementeres i praksis, og/eller om det har en positiv effekt på eleven, kan derfor føre til økt forskningsinteresse for inkludering av elever med spesielle behov, sier Keles.

Mangel på elevstemmer og metodemangfold

Forskningen på dette feltet er ifølge oversikten preget av et fravær av elevperspektiver eller elevstemmer. Få studier er opptatt av hvordan elever opplever inkludering eller tiltak som iverksettes for å styrke opplæring for alle. Den har i tillegg en «slagside» i forskningsmetode og studiedesign, der en stor del forskere bruker kvalitativ metode og få studier er longitudinelle.

– Hvorfor er en slik «slagside» et problem innen forskning på inkludering av elever med særskilte behov?

– For å få en bredere og fullstendig forståelse av inkluderende opplæring er det viktig for forskere å bruke en rekke forskningsmetoder og studiedesign, inkludert både kvantitative og kvalitative tilnærminger, og inkludere perspektivene til ulike aktører, inkludert studenter med spesielle behov selv i sin forskning. Dette kan bidra til å gi en mer helhetlig forståelse av problemstillingene rundt inkluderende opplæring, og sikre at intervensjoner er utformet for å møte behovene til elevene de er ment å støtte, svarer Keles.

– Har du noen eksempler på en slik mer helhetlig forståelse?

– For eksempel gir kvantitative og longitudinelle studier oss måter å undersøke effektene av inkluderende praksiser, hvordan disse fungerer over tid, og hvordan dette påvirker elever med behov for spesialundervisning i det lange løp. Og den begrensede presentasjonen av elevenes stemmer i forskning om inkluderende opplæring kan føre til mer ovenfra-og-ned-tilnærming som fokuserer på perspektivene til lærere og beslutningstakere fremfor behovene og preferansene til elevene selv. Dette kan også resultere i intervensjoner som er mindre effektive, siden de kanskje ikke fullt ut tar hensyn til erfaringene og perspektivene til elevene de er laget for å støtte.

Styrkeorientert tilnærming

Forskergruppen påpeker videre i oversikten at en mer styrkeorientert tilnærming (i stedet for en mangelorientert tilnærming) kan bidra til økt forståelse for elever med særskilte behov og gi muligheter for utvikling av nye, mer helhetlige inkluderende pedagogiske praksiser.

- Hva vil en slik «styrkeorientert» innebære, og hvilke mer helhetlige, inkluderende, pedagogiske praksiser er det snakk om?

– En styrkeorientert tilnærming betyr at alle elever har unike styrker, talenter og evner som bør anerkjennes og omfavnes for å fremme deres akademiske og sosiale prestasjoner og for å skape et mer inkluderende og støttende læringsmiljø for alle elever. Derfor bør lærere og forskere også vurdere og legge til rette for at elevers styrker og evner fremmes. Et eksempel kan være bruk av individualisert undervisning der lærere vurderer hver elevs styrker og behov for å skreddersy instruksjon, sier Serap Keles, professor ved KSU og førsteforfatter på denne systematiske kunnskapsoversikten.

• Her kan du lese KSUs forskningsnotat (på norsk) om den systematiske kunnskapsoversikten.