Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 24 treff
Forskergruppen skal undersøke kunstverkets forhold til menneskene som deltar i det, særlig situasjonen for de som eksponeres i dokumentaren og relasjonen mellom dokumentarskaperen og aktørene
Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoene på YouTube. Hvorfor det? spør UiS-forskerne Jo Røislien og Marie Therese Shortt.
Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger.
Prosjektet skal undersøke hvordan den digitale infrastrukturen i Norge legger til rette for en åpen og inkluderende offentlighet.
Koronapandemien har vært et storstilt studium i kommunikasjon av helseinformasjon og vitenskap. En av tingene vi har lært er at å lykkes med kunnskapskommunikasjon er vanskeligere enn vi hadde trodd.
Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier i medier og samfunnsfag. Biblioteket gir deg tilgang til ressurser innen fagene sosiologi, statsvitenskap, endringsledelse, mediefag, dokumentarproduksjon og energi, miljø og samfunn.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Nyhet
Bruk av visuelle verktøy kan være en god måte å hjelpe traumatiserte barn eller barn med lite språk med å gi uttrykk for meningene sine. Klara Øverland har vært prosjektleder for «VisMeg» – en nettside med verktøy som kan være til hjelp i samtaler med barn om tanker og følelser i vanskelige situasjoner.
Målet med studien COVCOM er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret er tildelt Jacob Foundation Fellowship for perioden 2021-2023. Ho vert med dette første «fellow» frå eit norsk universitet.
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart.
En studie fra Stavangerprosjektet viser at 2 ½ år gamle jenter mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre enn guttene.
2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og kan falle utenfor sosialt, viser studie.
Barnehagen skal se hele barnet – og gode kartleggingsverktøy er til hjelp når man ikke ser alt, mener erfarne barnehagelærere i Stavanger.
Språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter, og guttene kan derfor få mindre språklig stimulering. - Vi skylder guttene å møte dem på deres egne arenaer, og tilby språkaktiviteter på deres premisser, sier forsker.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Nyhet
Sammen med flere norske og internasjonale universiteter samt aktører fra mediebransjen skal prosessor Helle Sjøvaag ved Institutt for medie- og samfunnsfag forske på hvordan ny teknologi best kan brukes for å opprettholde medienes samfunnsoppdrag samtidig som publikums opplevelse ivaretas.
Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. Dessuten er leseaktiviteter språkstimulerende.
Nyhet
Hvilken rolle spiller kjønn i kommunikasjonen under en pandemi? Det skal førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya forsøke å finne svar på i ett av de to forskningsprosjektene om COVID-19-utbruddet som UiS skal lede.
Forskingsgruppa har som mål å forstå korleis sosiopolitiske praksisar og prosessar fungerer i samspel og endring.