Industriell teknologi og driftsledelse - master i teknologi/siv.ing.

Med en master i industriell teknologi og driftsledelse skal studentene ha tilegnet seg kompetanse som er mye etterspurt i ulike industrisektorer i dag. Industriell teknologi og driftsledelse, som fagområde, fokuserer på prosjektering og administrasjon av fysiske driftsmidler (utstyr, strukturer, instrumentering) for å minimere driftskostnadene, samtidig som man maksimerer og opprettholder ønsket nivå av systempålitelighet og tilgjengelighet.

Industriell teknologi og driftsledelse dekker hele livssyklusen; fra prosjektfasen til bruk og driftsfasene. I løpet av prosjektfasen arbeider man med "design for"-filosofien for å konstruere pålitelige eiendeler med kostnadseffektive vedlikeholdskonsepter og -planer.

Vedlikeholdsingeniørstudier dekker teknisk hierarki, konsekvensklassifisering, pålitelighets-, tilgjengelighets- og vedlikeholdsanalyse, bemanningsstudier, reservedelsevaluering og «Technology-fit-to-purpose»-studier (relatert til ny teknologi, «Internet of Things», digitale tvillinger, Argumented Reality (AR) (utvidet virkelighet), mobile roboter, etc.). I bruksfasen (driftsfasen) arbeider man under "Data to Decision"-filosofien for å administrere produksjonsytelse, ressurstilstand og vedlikeholdsoperasjoner.

Dessuten er moderne industrielle driftsmidler påvirket av digitalisering, Industri 4.0-transformasjon og grønn omstilling, der flere teknologier som tingenes internett (IoT), databehandling i skyen, kunstig intelligens, simuleringsmodellering, digitale tvillinger, utvidet virkelighet (AR), mobile roboter, elektrifisering, og hydrogenteknologi brukes for å konstruere pålitelige driftsmidler som fungerer smart, kostnadseffektivt og miljøvennlig.

Uteksaminerte studenter skal oppnå konkurransedyktig kompetanse på mastergradsnivå i teknologi, og skal utvikle kunnskap knyttet til prosjektering, drift og ledelse av avanserte og komplekse industrianlegg/systemer i private og offentlige organisasjoner. De skal være i stand til å anvende kunnskapen som er oppnådd i utfordrende industrielle miljøer i alle livssyklusfaser av komplekse tekniske systemer, det vil si design, konstruksjon, installasjon, drift, vedlikehold, modifikasjon, levetidsforlengelse, gjenbruk, dekommisjonering og resirkulering.

Industriell teknologi og driftsledelse er et tverrfaglig studieprogram som kombinerer teknisk forståelse av utstyr (feilmoduser, overvåkingsteknikker, teknologi), dataanalyse (interessenters behov, ytelsesindikatorer og tilstandstiltak), økonomi, menneskelige faktorer, organisatoriske aspekter og prosjektledelseskompetanse. Dette for å gi den nye generasjonen ingeniører kjernekompetanse for utfordrende og konkurransedyktige karrierer.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Med totalt 120 studiepoeng, består dette masterstudiet av 20 studiepoeng grunnleggende metoder (B) som styrker og viderefører det matematiske og vitenskapelige grunnlaget for bachelorprogrammet. 60 studiepoeng er kjernefag (C) som gir studentene en bred og felles plattform innenfor industriell teknologi og driftsledelse, samt kompletterer og utvider temaer fra bachelorprogrammet. De resterende 40 studiepoeng består av 10 studiepoeng valgfag (E), og en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng (M).

Fakultetet vil tilby en liste over anbefalte valgbare spesialiseringsemner. Studentene må selv kontrollere at de har grunnkunnskaper til å kunne gjennomføre disse kursene. Andre spesialiseringsemner må godkjennes av instituttet, men studentene vil ha betydelig frihet til å velge passende valgbare spesialiseringsemner basert på personlige interesser og karrieremuligheter.

Masteroppgaven må enten utarbeides på fakultetet eller i samarbeid med industrien. Mange studenter baserer sine masteroppgaver på praktiske prosjekter i ulike organisasjoner. For å bli tildelt et egnet og relevant tema for en masteroppgave, må det vises en tilfredsstillende progresjon som nevnt i «Reglar for bachelor – og masteroppgaven». Prosjektforslag til masteroppgaven skal formelt forhåndsgodkjennes av en av de vitenskapelige ansatte i instituttets gruppe for industriell teknologi og driftsledelse.

Universitetet i Stavanger tar sikte på å tilby alle sine program etter planen, men emnene vil likevel være avhengige av ressurser og et minimum av studentopptak. Emnets innhold og omfang må også endres over tid som følge av endringer i fagmiljøet, bruk av ny teknologi, nye praksis, nye teorier og generelle samfunnsendringer.

Det benyttes varierte læringsteknikker, inkludert bl.a. forelesninger, individuelle oppgaver / gruppearbeid, individuelle / gruppe presentasjoner, praktiske- eller laboratorieprosjekter. Emnebeskrivelsene gir ytterligere informasjon om:

• Forelesninger og veiledning i akademiske aktiviteter
• Læreplan, kompendier og prosjekter
• Evalueringskriterier
• Eksamen

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i industriell teknologi og driftsledelse skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har avansert og tverrfaglig kunnskap om industriell teknologi og spesialisert innsikt i teknisk og driftsmessig integritet, samt innovasjon og entreprenørskap.

K2: Kandidaten har grundig og relevant kunnskap om industri- og vedlikeholdsteknikk og styring av smarte og teknologisk støttede industrielle driftsmidler (assets) (f.eks. produksjonssystemer / prosess-systemer / prosesser, produksjonsanlegg, tekniske systemer / maskinsystemer / maskiner / utstyr / etc.) som dekker omfanget av NORSOK Z-008 standard og samsvarer med Industri 4-0 visjon.

K3: Kandidaten har grundig og relevant kunnskap innen industriell driftsledelse av avanserte, komplekse og integrerte industrielle driftsmidler (assets) som dekker omfanget av ISO 55000 og IEC 60300 standarder.

K4: Kandidaten har kunnskap om prosjektering og forvaltning av industriell teknologi og driftsledelse som kan benyttes til teknisk og driftsmessig integritetsanalyse, teknologiutvikling og innovasjon, samt entreprenørskap innenfor nye områder av praktisk og/eller teoretisk betydning.

K5: Kandidaten har evnen til å analysere praktiske eller akademiske problemer ved industriell teknologi basert på historikk, tradisjoner samt industrielle og sosiale behov.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og tolkninger når det gjelder industriell teknologi (f.eks. produksjonssystemer/-prosesser, produksjonsanlegg, tekniske systemer/maskiner/utstyr osv.) og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsing. Kandidaten kan selvstendig identifisere, kartlegge, analysere og løse utfordrende produksjonsprosesser/produksjonsproblemer ved å bruke eksisterende teorier, metoder og tolkninger i felten.

F2: Kandidaten kan bruke relevante metoder og kunnskap til forskning og faglig utvikling på en selvstendig måte.

F3: Kandidaten kan fange opp interessentenes behov, måle, analysere og visualisere ytelsesindikatorer og driftsmidlers tilstandstiltak, modellere, simulere og forutsi systematferd, og diagnostisere og foreskrive intervensjoner.

F4: Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og bruke dem til å strukturere og formulere praktiske og/eller akademiske argumenter knyttet til prosjektering og forvaltning av industriell teknologi.

F5: Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under tilsyn og i samsvar med gjeldende forskningsetiske standarder knyttet til prosjekteringsaktiviteter samt tekniske og driftsmessige integritetsanalyser, teknologiutvikling og innovasjon og entreprenørskap.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten kan analysere relevante akademiske og forskningsetiske utfordringer og være kvalifisert til å delta i utvikling og implementering av nye teknologier, metoder og prinsipper, samt konstruksjons- eller forvaltningsløsninger for industriell teknologi i industrien.

G2: Kandidaten kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å utføre avanserte oppgaver og prosjekter knyttet til industriell teknologi, teknisk og driftsmessig integritet, teknologiutvikling og innovasjon samt entreprenørskap.

G3: Kandidaten kan formidle omfattende arbeid profesjonelt og selvstendig, og behersker terminologi, språk og uttrykk innenfor industriell teknologi.

G4: Kandidaten kan drøfte akademiske problemer, analyser og konklusjoner på feltet, både med spesialister og allmennheten.

G5: Kandidaten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor teknologi og forvaltning av avansert, kompleks og integrert industriell teknologi i alle livssyklusfaser.

Hva kan du bli?

Programmet kvalifiserer kandidatene til et bredt utvalg av stillinger innenfor privat industri og offentlige organisasjoner. Ettersom kjernen i masterprogrammet består av og bygger på allment anvendelige prinsipper og metoder, kan nyutdannede kandidater være kvalifisert til mange attraktive stillinger både innenfor offshore- og landbasert industri.

Kandidatene vil generelt være kvalifisert til stillinger innenfor ulike sektorer, herunder eiere og operatører av anlegg, tjeneste- og teknologileverandører, maskinentreprenører, konsulenter, myndigheter samt offentlige institusjoner som er involvert i konstruksjon, bygging, drift, fjerning og/eller gjenvinning av avanserte og komplekse tekniske anlegg og systemer. Dette kan for eksempel omfatte olje- og gassplattformer, produksjonsfasiliteter på havbunnen, borerigger, rørledninger, raffinerier, infrastruktur, energiproduksjon og distribusjon, landbasert produksjon og et bredt utvalg av annen konstruksjons- og prosessindustri.

Mange vil også kunne få interessante jobber innenfor forskning, undervisning eller i offentlig sektor knyttet til kontroll, regulering og myndighetstilsyn overfor ulike industrisektorer.

I tillegg kan en med fullført mastergrad med gjennomsnittskarakter B eller bedre for emner og masteroppgave med karakter A eller B, kvalifisere til opptak til doktorgradstudiet i en teknisk disiplin ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.