Ph.d.-programmet i helse og medisin er knyttet til det Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Helse og medisin beskriver en gruppe av fag som arbeider for å bedre det medisinske tilbudet og dermed befolkningens helse.
Fullført mastergrad, sterk faglig bakgrunn
Rullerende opptak
3 år
Helse og medisin er fag i stadig endring. Fremtidens helseproblemer vil ikke være de samme vi står overfor i dag, som allerede skiller seg fra tidligere tiders helseutfordringer. I dag er helseproblemer i større grad knyttet til den enkeltes livsstil og evne til å ivareta sin egen helse enn før. Bedre levekår og medisinsk kunnskap gjør at befolkningen lever lenger, også med kroniske sykdommer og lidelser som før ikke var forenelig med liv. Pasientens rettigheter og sikkerhet har fått større betydning, noe som utfordrer helsesystemenes sikkerhetskultur og individets rett til å påvirke eget sykdomsforløp. Den teknologiske utviklingen gjør det samtidig mulig å samhandle mellom helsevesen og pasient og pårørende på en helt ny måte, som kan bidra til større kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på behandlingen av akutte og kroniske lidelser.
Det er derfor behov for å integrere forskning innen helse og medisin med elementer fra flere fagområder for å framskaffe kunnskap om sammenhenger om individuelle, strukturelle, organisatoriske og samfunnsmessige forhold. Til det kreves både flerfaglig og tverrfaglig forskning hvor metoder fra så vel helsevitenskap, samfunnsvitenskap, epidemiologi, helsetjenenesteforskning, naturvitenskap, teknologiske fag og humaniora vil være sentrale.
Studiet i helse og medisin vil på et bredt metodegrunnlag legge til rette for multidisiplinære vitenskapelige tilnærminger til forskning, der flere fagområder som helsevitenskap, sykepleie, paramedisin, kiropraktikk, pasientsikkerhet, psykologi, klinisk-, translasjonell- og akuttmedisin har sin naturlige plass. Studiet skal bidra til å utvikle kunnskap som setter pasientene, helsepersonell og pårørende bedre i stand til å møte morgendagens helseutfordringer. Det vil ha som mål å utvikle ph.d.-kandidatenes kompetanse til å gjennomføre forskning som øker forståelsen for hvordan faktorer på ulike nivå og områder påvirker menneskets helse.
Ph.d.-graden kvalifiserer for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter, deriblant undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner.
Opptak
Hvordan søke opptak til ph.d.-studiet i helse og medisin.
Stipendiatstilling ved UiS
Ledige stipendiatstillinger lyses ut på våre nettsider: https://www.uis.no/nb/om-uis/ledige-stillinger-ved-uis
Blir du tatt opp via en stipendiatstilling må du innen 3 måneder sende inn prosjektplan for vurdering av doktorgradsutvalget. Prosjektplanen skal da utformes etter veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin (pdf). Som vedlegg til prosjektplanen sender du inn søknad om oppnevning av veiledere, sammen deres CV (inntil 3 sider), samt skjema for veiledererfaring.
Prosjektplan med vedlegg sendes til: healthandmedicine@uis.no
Ekstern finansiering
Har du sikret finansiering i forkant av søknad om opptak, sendes følgende til healthandmedicine@uis.no:
- søknadsskjema (pdf)
- utdanningsdokumenter + din CV
- dokumentasjon på finansiering
- prosjektplan (se veiledende mal (pdf))
- skjema for veiledererfaring (med CV inntil 3 sider)
- tillatelser/godkjenninger (f.eks. REK-godkjenning hvis det er aktuelt)
Opptaksregler
Ph.d.-forskriften, § 2-1:
For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet selv kan i utfyllende regler fastsette ytterligere krav for opptak.
Utfyllende regel, § 2-1:
Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Doktorgradsutvalget skal etter en samlet vurdering anse det som meget sannsynlig at kandidaten vil kunne gjennomføre et ph.d.-studium på normert tid.
Studiets oppbygning
Hovedelementer i ph.d.-studiets oppbygning
Prosjektplan
Prosjektplanen leveres normalt innen 3 måneder etter påbegynt studium, og må følge veiledende mal for prosjektplan for ph.d.-studiet i helse og medisin pdf).
Opplæringsdelen
Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Plan for opplæringsdel skal godkjennes av doktorgradsutvalget.
Emnedelen
Emnedelen er obligatorisk og omfatter minimum 30 studiepoeng. For kandidater som er tatt opp til programmet fra og med 2018 stilles følgende minimumskrav for emnedelen:
- 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk
- 10 studiepoeng i forskningsmetode
- 10 studiepoeng innen tematiske emner
Dersom fakultetet ikke selv tilbyr egnede emner for hele emnedelen kan kandidater gjennomføre emner på doktorgradsnivå ved andre fakulteter eller institusjoner.
Formidlingsdelen
Formidlingsdelen er også obligatorisk og består av følgende:
- Jevnlig formidling av egen forskning i det faglige miljøet.
- Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet av studietiden.
- Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.
Kurs og emner
Ph.d.-programmet i helse og medisin tilbyr en rekke emner innen flere relevante fagområder.
Som ph.d.-kandidat ved UIS melder du deg opp i emner ved bruk av følgende søknadsskjema for ph.d.-kurs, eller på studentweb. Første-mann-til-mølla-prinsippet gjelder for opptaket. Søknad sendes på e-post til healthandmedicine@uis.no
Du finner emnene vi tilbyr ved fakultetet nedenfor. Klikk på emnetittelen for mer informasjon om hvert enkelt emne.
DHV100 Philosophy of Health Sciences 10 sp Emneansvarlig: Sebastian Rehnman Undervisning 2024: uke 6 og uke 15 Forelesninger kl. 09.00 - 15.00 DHV210 Qualitative Methods in Health and Medicine 10 sp Emneansvarlig: Kristine Rørtveit Undervisning 2024: 10-14.juni Oppstart 10.juni kl.12.15 KA U-021 DHV211 Metasynthesis - Research Course in Advanced Qualitative Methods 5 sp Emneansvarlig: Terese Bondas Emnet er under revisjon og gjennomføres ikke i 2023 DHV212 Psycho-Societal Research: Methodology and Practice 5 sp Emneansvarlige: Steffen Krüger (UiO) og Birgitta Haga Gripsrud (UiS) Undervisning 2024: mandag-fredag i uke 22 (27. - 31. mai) Sted: Dubrovnik DHV220 Quantitative design and analysis in health science with focus on quasi-experimental research 10 sp Emneansvarlig: Aleksander Hagen Erga Vår 2024: 20. og 22. februar, samt ikke fastsatt dato senere på våren DHV310 Theoretical and innovative approaches to long-term illness 10 sp Emneansvarlig: Anne Marie Lunde Husebø og Marianne Storm Kurset gjennomføres ikke i vårsemesteret 2024 DHV 320 Theoretical and conceptual framework founded in caring sciences 10 sp Emneansvarlige: Camilla Koskinen og Linda Susanne Nyholm Undervisning 2024: 30-31.oktober kl.09.00-16.00 1.november kl.09.00-13.00 Seminarer: 12-13.desember kl. 09.00-16.00 DHV340 Social scientific addiction research 10 sp Emnet er et et samarbeid mellom det helsevitenskapelige fakultet og det samfunnsvitenskapelige fakultet Emneansvarlig: Anne S. Selbekk og Ingunn Studsrød Undervisning 2024: 15-16.februar og 25-26.april. Klikk her for flyer med mer informasjon (PDF) DHV350 Selected topics in Quality and Patient Safety 10 sp Emneansvarlige: Siri Wiig og Karina Aase Våren 2024: Samling 1: 27.mai kl.09.00-15.00 Samling 2: 24.juni kl.09.00-15.00 Abstract kurspaper: Juni Innlevering kurspaper: September Påmeldingsfrist 1.mai DHV370 Professional relationships in health- and social work; a psycho-social perspective 10 sp Emneansvarlige: Ellen Ramvi og Birgitta Haga Gripsrud Emnet er under revisjon og gjennomføres ikke i 2023 |
Skjema og retningslinjer
Her finner du skjema og maler som er nyttige for deg som ph.d.-student.
- Veiledende mal for prosjektplan (pdf)
- Søknad om godkjenning av opplæringsdel (word)
- Skjema - forslag til bedømmelseskomite (word)
- Skjema for habilitetserklæring (word) - declaration of impartiality (word)
- Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning (word)
- Søknad om oppnevning av veileder (word)
- Skjema for veiledererfaring (word) (legges ved for søknad om opptak og søknad om oppnevning av veileder)
- Søknad om å få avhandlingen bedømt (pdf)
- Skjema for medforfattererklæring (word)
- Utfyllende regler for ph.d.-programmet i helse og medisin (pdf)
- Retningslinjer for 50- og 90-prosentseminar (pdf)
- Mal rapport 50-prosentseminar (word)
Doktorgradsutvalget
Doktorgradsutvalget handler på fullmakt fra og gir råd til dekan, som har det administrative og faglige ansvaret for ph.d.-programmet i helse og medisin.
Doktorgradsutvalget behandler både saker omkring doktorgradsprogrammet som helhet, og saker som angår den enkelte doktorgradskandidat, slik som opptak, godkjenning av prosjektplan og oppnevning av veiledere.
Møtedatoer våren 2024
- 15. februar
- 21. mars
- 25. april
- 23. mai
- 20. juni
Møtedatoer høsten 2024
- 29. august
- 26. september
- 31. oktober
- 28. november
- 19. desember
Frist for innsendelse av saker er 10 arbeidsdager før møtedato. Saker sendes til healthandmedicine@uis.no.
Medlemmer i doktorgradsutvalget
| Navn | Funksjon | Fagområde |
|---|---|---|
| Thor Ole Gulsrud prodekan for forskning og innovasjon | leder | Helse-/medisinsk teknologi |
| Margareth Kristoffersen, professor | medlem | Sykepleievitenskap |
| Siri Wiig, professor | medlem | Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, helsetjenesteforskning |
| Anne Schanche Selbekk, førsteamanuensis | medlem | Rus og psykisk helse, sosiologi |
| Ingvild Morken, professor | medlem | Spesialsykepleie, helsevitenskap |
| Camilla Normand, førsteamanuensis | medlem | Kardiologi, medisin |
| Kristine Rørtveit, professor | medlem | Helsevitenskap, sykepleievitenskap, psykisk helse, kvalitativ metodologi |
| Jo Røislien, professor | medlem | Medisinsk statistikk |
| Erna Harboe, førsteamanuensis II | varamedlem | Infeksjonsmedisin og indremedisin |
| Ingrid Ølfarnes Røysland, førsteamanuensis | varamedlem | Helse-/sykepleievitenskap |
| Eirik Haarr | medlem | Doktorgradskandidat, 2024 |
| Knut Sommerseth Lie, rådgiver | sekretær | Administrasjon |
Veileder til ph.d.-løpet
Kontakt
Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Fakultetsadministrasjonen HV
Fakultetsadministrasjonen HV
Disputaser
Menn bør få bedre informasjon når de utredes for prostatakreft
Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft. Det vise...
Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...
Disputaser ved UiS 2024
Her finner du en oversikt over alle doktorgradene som er gjennomført ved UiS i 2024.
Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?
Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...
Har forsket på rekonvalesens etter kreft hos eldre
Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når...
Klinisk observasjon av eldre pasientar i heimetenesta
I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppd...
Trening kan forebygge demens
Kan måling av volumet i en kjevemuskel bidra til at færre blir demente? Det har Miguel Germán Borda forsket på.
Hvordan redusere bruken av tvang i psykisk helsevern
Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan...
Gode resultater etter bruk av simulering kombinert med praksis
Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med...
Disputaser og doktorgrader ved UiS 2023
Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2023.
Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer
Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...
Disputas om teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehus
Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.
Samvalg for ungdom med psykiske lidelser
Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen ...
Utviklet lederguide for kvalitets- og sikkerhetsarbeid
Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i ...
Disputaser ved UiS 2022
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2022.
Disputas om bekkensmerter ved graviditet
Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 20...
Disputas om pustehjelp til nyfødte
Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er ...
Trenar helsepersonell på å gjenopplive nyfødde
Disputas: Estomih Raphael Mduma si forsking er knytt til det globale prosjektet Helping babies breathe.
Samtaler etter tvang i psykisk helsevern
Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er o...
Livsendring etter rusavhengighet
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...