Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland»

Torkaman har skrevet artikkelen «Fuel and Feminism: Oil, Women, and the Urbanization of Nature in State of Happiness» i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Jeg kom til Stavanger fra Iran i august 2020, og på grunn av koronapandemien ble jeg sittende mye på hjemmekontor. Det ble til at jeg så en del film og TV-serier, deriblant Lykkeland, forteller han.
Torkaman er litteraturviter og stipendiat ved Universitetet i Stavanger og forsker på hvordan mennesker i byen forholder seg til naturen gjennom å forbruke energi. Han er særlig interessert i hvordan mennesker forestiller seg framtiden uten olje.

Olje = Lykke?

– Jeg ble interessert i hvordan oljen og naturen var iscenesatt i serien, og hvordan den feministiske fortellingen er flettet inn i fortellingen om det norske oljeeventyret.
Torkaman fikk lyst til å se nærmere på hvordan olje og kjønn ble presentert gjennom seriens første sesong. Det at serien har fått navnet Lykkeland sier sitt, mener han.

– I tittelen ligger nøkkelen til hvordan seerne skal forstå det norske oljeeventyret som noe som brakte velstand og lykke til innbyggerne. Den indikerer at alt ble bedre med oljen.
Skal vi tolke TV-seriens underliggende budskap som at et samfunn uten olje er et samfunn uten lykke? spør Torkaman.

– Måten serien skildrer fortiden på, med funnet av oljen som en kilde til velferd, likestilling og lykke, gjør det vanskelig for publikum å se for seg en fremtid uten olje. Det kan være problematisk for oss som lever ved inngangen til det grønne skiftet.

Du kan lese hele artikkelen her: Feminisme trumfer miljø i TV-serien «Lykkeland» | Kilden (kjonnsforskning.no)

Utdrag fra artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Kilden | Kjønnsforskning.no
Tekst: Susanne Dietrichson.