Trenger du inspirasjon? Les våre blogger og meningsinnlegg om lesing og leseforskning!
Dette er stedet hvor våre bloggere deler forskning, inspirasjon, refleksjoner eller innspill til aktuelle spørsmål om leseopplæring og leseforskning. Vi håper bloggen vil gjøre deg litt klokere, mer informert og inspirert! Det er Lesesenteret som driver bloggen, men skribentene er selv ansvarlige for innhold og faglige meninger. God lesing!
Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning.
Denne formen for lesing er en av våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning. Denne formen for lesing trener vår mentale utholdenhet og kapasitet, og kan også bidra til å styrke empati og vår evne til å ta andres perspektiv.
Alle disse er kognitive og sosiale ferdigheter som er uunnværlige for informerte borgere i et demokratisk samfunn. Vi som har signert dette manifestet ber om at samfunnet erkjenner hvor viktig slike avanserte leseferdigheter er, også i den digitale tidsalderen.
Ljubljana-manifestet er skrevet av Anne Mangen sammen med forskerkolleger i en rekke land, og er støttet av flere internasjonale organisasjoner. Les hele manifestet her.
Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klasse, skriver Kjersti Lundetræ og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.
Prøvetrykket i skolen - kor er det skoen trykker?
Det er eit opplevd prøvetrykk i skolen, som kjem til utrykk som frustrasjonar frå lærarar. Frustrasjonar må tas på alvor, og me må spørre oss om kva dette er eit utrykk for, skriv Per Henning Uppstad.
Vi kan ikke bare vente og se med elever som har læringsvansker
Å bruke «den blå prikken» til å konkludere med at tidlig innsats er unødvendig, slik Jørg Arne Jørgensen gjør i sin kronikk nylig, er i beste fall en feilslutning. I verste fall kan en slik konklusjon føre til at vi svikter elevene, skriver professorene Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim.
Morer vi oss til døde?
Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.
Kunstig intelligens er en gyllen mulighet for skolen.
Men debatten må flyttes, skriver Arild Michel Bakken.
Gode råd for høytlesing – via skjermen
Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.
Skolestart: Se til barnehagene!
Barnehagene har lenge sett til skolen når de forbereder femåringene til skolestart. Vår oppfordring er at skolen også retter blikket mot barnehagen.
Inn i Fagfornyelsen: Hva mener vi med praksis?
Når skoleforskere og skoleledere skal samarbeide om Fagfornyelsen, må vi først bli enige om hva vi mener med begrepet «praksis», skriver professor Atle Skaftun.
Å tenke sjæl og mene – foran Fagfornyelsen
Min første appell til profesjonsfellesskapene på norske skoler er å kombinere to posisjoner: Å anerkjenne at det er krevende å puste liv og mening i begreper som “kritisk tenking” og “dybdelæring”, og samtidig anerkjenne at de vekker begeistring fordi vi det er noe viktig vi kjenner igjen i dem, skriver professor Atle Skaftun.
La dei eldste elevane lese for dei yngste
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.
Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer?
"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene. Blogg av Kristin Sunde.
Fartsblind leseopplæring
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Sett av tid til elevenes egen lesing!
Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at alle elever får nok lesetrening og gode leseopplevelser? Blogg av Kristin Sunde.
Kunnskap om metakognisjon er viktig i skolen
Vi er enige med Finn Egil Tønnessen i at begrepet metakognisjon kan skape unødig forvirring slik det i dag brukes i skolen. Argumentene bak påstanden gir imidlertid en unyansert fremstilling av fenomenet metakognisjon og forskningen som finnes på området, skriver Bjarte Furnes, Lesesenteret / UiB, og Elisabeth Norman, UiB.
Lærere og foreldre - ta språket tilbake!
Problemet med innføringen av fremmedord som "metakognisjon" i skolen, er at det gjør det vanskeligere for lærere og foreldre å snakke sammen om det som i seg selv er vanskelig: elevenes læring, skriver professor Finn Egil Tønnessen.
Stener kan ikke flyve: Om digitalisering av skolen
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings, skriver Atle Skaftun og Kolbjørn Brønnick.
Ja, vi elsker det å tenke!
Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid - med "Ja, vi elsker" som eksempel. Av professor Atle Skaftun.
Rom for spill
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte?
I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
Les bloggen.
Lese- og skriveteknologi kan gi bedre inkludering
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi.
Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
5 tips til god nynorskopplæring
Vil du at elevane dine skal bli betre i nynorsk sidemål? Treng skolen din ein plan for sidemålsopplæringa og meir samarbeid?
Desse spørsmåla er det lett å svare ja på. Ei god sidemålsopplæring kan vere utfordrande å få til i praksis, men det finnes nokre grep ein kan ta, skriv Reidun Kydland ved Nynorsksenteret.
Les bloggen.
Kritisk lesing i skolen
Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver Troels Posselt i Foreningen !les.
Litteratur og læring – om faglighet for framtiden
Lese- og skriveopplæring handler om faglighet vel så mye som om ferdighet. Dette representerer en besøkelsestid for norskfaget og for litteraturarbeidet i skolen, skriver professor Atle Skaftun ved Lesesenteret.
