Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Published Sist oppdatert
Barn i barnehagen lærer førstgehjelp ved hjelp av dukken Henry. Foto: Ole Laget/Røde Kors

Denne saken ble første gang publisert på forskning.no 13.10.2020.

En halv million barnehagebarn i Norge har fått førstehjelpsopplæring gjennom det pedagogiske læringsopplegget kalt «Henry – Førstehjelp for barnehagebarn».

Nå viser en ny rapport at førstehjelpskunnskapene til barnehagebarna økte betraktelig etter opplæringen. Det gjaldt både når det kom til å vise omsorg, skaffe hjelp, ringe 113 og hvordan man behandler skader.

– Disse ferdighetene kan ha avgjørende betydning om et uhell skulle skje. Ideen om at selv små barn kan ta ansvar, vise omsorg og hente hjelp, er en viktig del av førstehjelpsopplæringen som blir gitt ved Henry-opplegget, forteller prosjektleder Silje Lea.

Lærte mye om førstehjelp

I Sørbø barnehage Sør i Sandnes hadde de ikke et fast opplegg for førstehjelpsopplæring før de tok i bruk Henry-opplegget.

Nå har de brukt det aktivt i over ett år. Det har vært engasjerende og kjekt både for barn og voksne, og barna lærte fort mye om førstehjelp etter å ha tatt i bruk opplegget.

– Det hendte de tryglet og ba: Kan vi ikke ta frem Henry igjen? Vær så snill?

Barnehagelærer Marianne Soma forteller om vårens 5-årsgruppe, som var de første som fikk bruke opplegget i barnehagen.

– Barna opplever Henry som både trygg og spennende fordi han møter dem i deres egen verden og på deres nivå. Det er enklere å lære om førstehjelp når vi tar i bruk Henry, sier barnehagelæreren.

Små barn kan varsle de voksne

Barnehagebarn får normalt sett kun små skader som kutt og insektbitt, men disse skadene kan være ubehagelige nok for et lite barn som opplever det for første gang.

Det kan ifølge Plischewski være en fordel at barna får satt ord på følelsene sine, og hvordan slike skader kan kjennes på kroppen. I tillegg er det viktig at barna vet hva de kan gjøre dersom de selv eller andre blir skadet.

– Også små barn kan bidra til å redde liv. Ikke nødvendigvis ved å utføre førstehjelp selv, men ved å være bevisste på at de også har en rolle. De kan faktisk gjøre en forskjell.

– De aller minste kan være til stor hjelp dersom de vet at de kan varsle en annen voksen dersom bestemor plutselig ramler om, eller ringe nødnummeret dersom de blir vitne til alvorlig skade, sier han.

Ble mer opptatt av å hjelpe

Formålet med Henry-opplegget er å øke barnas hjelpevilje, kunnskap om førstehjelp og bevissthet om Røde Kors sine humanitære verdier. Opplegget er forankret i den nasjonale førstehjelpsstrategien «Sammen redder vi liv», og i Røde Kors sin egen førstehjelpsstrategi 2017-2020.

– Etter at barna hadde vært med på det pedagogiske opplegget med Henry, gav de en mer korrekt vurdering av alvorlighetsgraden til ulike skader, og en mer korrekt vurdering om når det er behov for medisinsk hjelp, sier Plischewski.

I evalueringen av Henry-opplegget har 50 barn blitt intervjuet før og etter opplæring. En gruppe barn som allerede hadde gjennomført opplæring ble brukt som referansegrunnlag. Resultatene er tydelige:

  • Etter opplæring sa barna oftere fra til voksne og de ble mer opptatt av å hjelpe i sitasjoner som krevde det.
  • 31 prosent av barna sa de kunne ringe 113 hvis noen skadet seg før opplæringen.
  • Hele 82 prosent av barna kunne det medisinske nødnummeret etter opplæring.

Sa oftere fra til voksne

I evalueringen kom det også frem at 92 prosent av de spurte barnehageansatte vurderte førstehjelpsopplæring for barn som viktig, men kun halvparten sa at førstehjelp var tema på årshjulet i barnehagen.

De ansatte i barnehagene svarte også at de opplevde læringsopplegget som enkelt å bruke, og mente at det i høy grad var engasjerende for barna.

Resultatene fra evalueringsrapporten tyder på at Henry-opplegget er et viktig bidrag til barns læring innen førstehjelp, og at barna har økt sin førstehjelpskunnskap ved bruk av opplegget.

Ifølge Plischewski er førstehjelpsopplæring av barnehagebarn i liten grad forsket på tidligere.

– Vi fant få relevante studier, og denne evalueringen er i så måte ganske unik da den inkluderer effektstudier av barnas læring etter bruk av Henry-opplegget, sier han.

Barna ble mer empatiske

Barnehagelærer Marianne Soma forteller at 5-åringene i barnehagen som brukte opplegget aktivt i vår, ble mer empatiske og lærte fort når de skulle tilkalle en voksen.

De lærte også hva de skulle gjøre dersom de selv eller noen andre ble skadet. Men det er ikke alle ting ved førstehjelp som er så lett å forklare, sier hun. For hvordan skal man forklare 5-åringer om bevisstløs tilstand, og hva det er?

– Det er ikke alltid så lett å forklare små barn hva man kan gjøre om man setter noe fast i halsen eller blir bevisstløs, men dette er jo noe som kan skje i barnehagen. I dette opplegget kan jeg bruke ulike plansjer der dette står godt forklart og gjør det enklere for meg å snakke med barna om det og forklare selv noen av de vanskeligste førstehjelpstiltakene, sier Soma.

Nå har vårens femårsgruppe begynt på skolen, og den nye femårsgruppa har så vidt fått teste ut Henry-opplegget. Soma håper at barna også kan ta med seg interessen for førstehjelp og de nye ferdighetene med seg til skolen, men også at det er noe de vil ha med seg hele livet.

– Dersom noen blir skadet på åpen gate, flokker det seg fort mange folk rundt ulykkesstedet, men få griper inn og prøver å hjelpe. Jeg håper femåringene i vår barnehage tar med seg interessen for førstehjelp videre i livet, slik at de ikke blir passive tilskuere, men aktive livreddere, sier Marianne Soma.

Tekst: Maria Gilje Strand

Referanse:

Henry – Førstehjelp for barnehagebarnLæringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med Røde Kors og Laerdal Medical, 2020.

Omtalt i artikkelen

Universitetslektor i læringsmiljø
51832970
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn

– Også små barn kan bidra til å redde liv. Ikke nødvendigvis ved å utføre førstehjelp selv, men ved å være bevisste på at de også har en rolle. De kan faktisk gjøre en forskjell.

Henning Plischewski

Vil du lese flere artikler fra Læringsmiljøsenteret?

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...