Disputas: Tradisjonell og digital mobbing

Ida Risanger Sjursø forsvarte avhandlingen "Traditional and cyber victimization: Emotional problems and perceived teacher support". I avhandlingen har hun undersøkt emosjonelle konsekvenser av tradisjonell og digital mobbing, i tillegg til betydningen av en autoritativ lærerstil i arbeidet med mobbesaker.

Viser symptomer på angst og depresjon

For noen elever ble 12. mars 2020 en tid å puste ut. Disse elevene behøvde ikke lenger å treffe dem som mobbet dem på skolen. Samtidig kunne de nås digitalt. Og hvordan føles det, å kunne nås 24 timer i døgnet av noen som ikke vil deg vel?

Det å bli utsatt for mobbing kan påvirke barns mentale helse. I en studie av over 3000 norske 15-16 åringer, fant hun at det er en sterkere sammenheng mellom det å bli utsatt for digital mobbing og symptomer på angst enn det å bli utsatt for tradisjonell mobbing og symptomer på angst.  

Sjursø har også intervjuet elever mellom 12 og 18 år som har opplevd mobbing over lang tid. Hun forteller at informantene hennes beskrev frykt knyttet til skolen, eller stedet der de opplevde å bli mobbet.

– De som hadde opplevd digital mobbing i tillegg til tradisjonell mobbing, beskrev også opplevd frykt på fritiden. Det å bli mobbet via for eksempel sosiale medier eller spill gjør at en del av disse elevene aldri har en frisone, sier hun.

Sjursø slår fast at det å bli utsatt for mobbing kan gi alvorlige emosjonelle problemer. Det finnes også flere studier som viser at dette er noe som kan forfølge dem som har blitt utsatt for det langt inn i voksenlivet.

– Elever som opplever tradisjonell og digital mobbing vil derfor kunne ha behov for ulike typer oppfølging, sier Sjursø.

Hva kan læreren gjøre?

Hun ba derfor informantene om å beskrive det kontaktlæreren gjorde, hvordan de opplevde dette, og hva de ønsket at læreren skulle ha gjort. 

– Det var klar tale fra dem. De ønsket en lærer som tok dem på alvor, som de kunne snakke med, samtidig som han eller hun satte inn tiltak og gav dem informasjon underveis i prosessen.

Det elevene beskriver er det som ofte blir betegnet som en autoritativ lærerstil: Dette er en lærer som kombinerer det å ha gode og varme relasjoner til elevene sine med det å stille tydelige krav.

– Dette er krevende, og må for all del ikke forveksles med det å være autoritær, sier Sjursø.

– Dette danner et godt grunnlag for gode relasjoner med elevene, noe som også gjør at det nettopp er lettere å sette tydelige grenser og krav.

Det er tidligere gjort lite forskning på mobbing og lærerstil, men det som er gjort, viser at i klassene hvor det er en autoritativ lærer, er det også mindre mobbing. Det ser altså ut som at det virker forebyggende.

– Det å oppleve mobbing er helt forferdelig for den det gjelder. Ved å møte voksenpersoner som tar dem på alvor, informerer underveis og setter tydelige krav til dem og omgivelsene kan vi kanskje bidra til at noen elever kommer ut av marerittet de lever i, understreker Sjursø.

Fornøyd komité

Disputasen ble ledet av senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret, UiS. I bedømmelseskomiteen satt professor Peter Smith ved Goldsmiths University of London, U.K., førsteamanuensis Audhild Løhre, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU og førsteamanuensis Kjersti Balle Tharaldsen ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

– Komiteen er fornøyd med doktoranden, og anbefaler at avhandlingen godkjennes, sier leder for komiteen, Kjersti Balle Tharaldsen etter forelesning og disputas.

Hovedveileder har vært professor Erling Roland ved Læringsmiljøsenteret, UiS og medveileder var Hildegunn Fandrem, også ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

Ida Risanger Sjursø er 38 år og bosatt i Stavanger. Hun er ansatt ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

Tekst: Ina Midttveit