God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte, også har høyere jobbtilfredshet.

Publisert Sist oppdatert

Målet i denne studien å identifisere lærerprofiler innen dimensjonene i emosjonell støtte, læringsstøtte og klasseromsorganisering. Foto: iStock.

Publisert første gang 31.05.2019

I denne studien var målet å identifisere lærerprofiler innen dimensjonene i emosjonell støtte, læringsstøtte og klasseromsorganisering. Det vil si å finne sub-grupper av lærere med en felles profil som var forskjellig fra andre lærergrupper med andre profiler. Videre hadde studien som mål å undersøke om lærere med de ulike profilene, er forskjellige i sine opplevelser av jobbtilfredshet og jobbrelatert utmattelse.

Interaksjoner mellom lærere og elever

Kvaliteten på lærernes interaksjoner med enkeltelever og med klassen, har betydning for elevenes engasjement i timene og hvilket faglig og sosialt utbytte de får av skolen. Disse interaksjonene er komplekse og dekker samspill på et bredt spekter av områder. Det kan eksempelvis være interaksjoner knyttet emosjonelle forhold, atferd, organisering og aktivitetsvalg, anerkjennelse av elevenes livsverden, undervisning og vurdering. 

Det teoretiske rammeverket Teaching Through Interactions (TTI) (Hamre et al., 2013) organiserer lærerens interaksjoner med elevene i tre brede domener: Emosjonell støtte, Klasseromsorganisering og Læringsstøtte. Hvert domene inneholder 3-5 dimensjoner som igjen kan deles i indikatorer og atferdsmessige markører.

  • Emosjonell støtte omfatter dimensjonene positivt klima, lærer sensitivitet og anerkjennelse av elevens perspektiv.
  • Klasseromsorganisering omfatter ledelse av atferd, produktivitet og (fravær av) negativt klima.
  • Læringsstøtte er delt i dimensjonene læringsformat, innholdsforståelse, analyse og utforskning, tilbakemeldingskvalitet og undervisningsdialog.

På grunnlag av dette teoretiske rammeverket er det utviklet et observasjonssystem, Classroom Assessment Scoring System (CLASS) som gjør det mulig å observere klasseromspraksis på en systematisk og reliabel måte.

Tidligere studier har vist at lærere ofte utvikler et, for dem, typisk interaksjonsmønster. Studier har også vist at norske lærere generelt har en relativt god praksis når det gjelder emosjonell støtte og klasseromsorganisering, mens kvalitet på læringsstøtte gjennomsnittlig er noe lavere. Imidlertid er det stor variasjon i kvalitet mellom norske klasserom.  

Fire grupper av lærere

Analysene grupperte lærerne i fire profiler. Dette ble gjort ut fra lærernes observerte skår på hver av dimensjonene innen emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte:

  • En gruppe lærere (35,4 %) var observert til å skåre høy på alle dimensjonene relativt til lærerne i de andre profilene.
  • Den neste profilen (38 %) var en gruppe lærere med høy skår på klasseromsorganisering, men lavere på emosjonell støtte og læringsstøtte.
  • Videre var det en profil (15,2 %) med høy skår på verdsetting av elevenes perspektiv og samtidig relativt lavere på alle andre dimensjoner.
  • Den siste profilen av lærere (11,4 %) som skåret lavt på alle dimensjonene, sammenlignet med de andre lærerne i studien.

Jobbtilfredshet og emosjonell utmattelse

Videre ble lærernes egne rapporteringer av jobbtilfredshet og opplevelsen av å være utmattet beregnet for de fire profilene. Resultatene indikerte at lærere i den første gruppen, de som skåret høyt på alle dimensjonene, var dem som rapporterte om høyest jobbtilfredshet. Lærere som skåret lavt på alle dimensjonene, rapporterte også lavest jobbtilfredshet. Forskjellen mellom disse to gruppene er signifikant og stor. Også de to andre profilene rapporterte signifikant dårligere jobbtilfredshet enn sammenlignet med lærere i profilen med høyest kvalitet på klasseromsinteraksjoner.

For emosjonell utmattelse var det mindre forskjell mellom profilene. Forskjellene fulgte samme mønster som jobb-tilfredshet men var ikke signifikante.  

Hva betyr dette?

Tidligere forskning har vist at høy kvalitet på emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte har effekt på elevenes læringsutbytte. Denne studiens resultater indikerer at kvaliteten på lærerens interaksjoner med elevene i klasserommet har innvirkning på både elevene og læreren.

De store forskjellene indikerer at ikke alle elever har tilgang til læringsbetingelser av høy kvalitet. Videre peker resultatene på en relasjon mellom lærerens klasseromspraksis og jobbtilfredshet.

Ut fra tidligere studier kan man anta at sammenhengene her kan gå begge veier, altså at økt jobbtilfredshet kan føre til bedre klasseromsinteraksjoner og at forbedret praksis kan føre til økt jobbtilfredshet. Støtte til positiv utvikling kan derfor føre læreren inn i en positiv sirkel med betydning både for læreren selv og elevene. Hvilken støtte lærere har aller mest nytt av vil imidlertid variere mellom lærere fordi lærere har forskjellige mønstre/profil for områder med høy og lavere kvalitet i den komplekse praksisen som uøves i klasserommet.

Referanser

Virtanen, T., Vaaland, G.S. & Ertesvåg, S. K. (2019). Associations between observed patterns of classroom interactions and teacher well-being in lower secondary school. Teaching and Teacher Education, 77, 240-252.

Hamre, B. K., Pianta, R. C., Downer, J. T., Decoster, J., Mashburn, A. J., Jones, S. M., & Hamagami, A. (2013). Teaching through interactions: Testing a developmental framework of teacher effectiveness in over 4,000 classrooms. The Elementary School Journal, 113(4), 461-487.

Studien tilhører CIESL-prosjektet

Om studien
CIESL

Studien er basert på data fra CIESL-prosjektet.

79 lærere

Det ble benyttet datamateriale fra gjentatte observasjoner av 79 lærere som underviste i klasser fra femte til tiende klasse, og en klasse de underviste.

CLASS-S

Observasjonene ble skåret av sertifiserte observatører med CLASS-S protokollen.

Spørreskjema

Videre svarte lærerne på spørreskjema der de blant annet rapporterte om opplevd jobb-tilfredshet og utmattelse.

Forskerne bak studien

Førsteamanuensis II i pedagogikk
University of Jyväskylä, Finland
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi
51832926
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor i pedagogikk
51832931
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Les mer om klasseledelse

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Publikasjonar frå INTERACT-prosjektet

Artiklar frå projektet. Bruk DOI-lenka for å lese abstraktet.

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

CLASS-S dimensjonsguide

Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillin...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

Avhandling: Instructional support in Norwegian classrooms

Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestil...

INTERACT – kvalitet i klasseromsinteraksjoner

Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrk...

Bok: Problemløsningsmodeller

Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en nega...

– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører ...

– Vil bruke observasjonsverktøyet CLASS for å heve kvaliteten i skolen

– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, si...

Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...

Med teksten i fokus

Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...