Her finner du presentasjonene fra fagkonferansen om PIRLS.
Et dypdykk i PIRLS-undersøkelsen om norske elevers leseferdigheter
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Dette var tema da Nasjonalt lesesenter inviterte til fagkonferansen om PIRLS 2021.
Over 7000 norske elever ved 213 skoler deltok i PIRLS 2021. Selv om norske elever ligger over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, har elevene i snitt alarmerende lavere ferdigheter enn i PIRLS 2016. Denne nedgangen gir grunn til uro, og det er særlig bekymringsfullt at det er flere svake lesere enn før. I tillegg rapporterer de norske elevene minst leseglede av elever i alle land som har deltatt i studien.
Under konferansen satte norske forskere søkelyset på hva vi vet om leseferdighetene til norske elever, og hva som påvirker elevenes leseutvikling, basert på funnene i PIRLS 2021.
Konferansen rettet seg særlig mot deg som har et overordnet ansvar for leseopplæringen på skolen, som skoleledere, skoleeiere og utdanningsmyndigheter og -politikere.
Foredragsholderne var forskere i PIRLS ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Programomtaler:
PIRLS er en stor undersøkelse som gjør at vi kan forstå mer av hva nedgangen i elevenes leseprestasjoner kan skyldes, og hva som påvirker elevenes leseutvikling både i og utenfor skolen.
Her finner du omtaler og presentasjonene fra konferansen.
Innledning og hovedresultater fra PIRLS 2021
Hva viser funnene i PIRLS 2021 om norske femteklassingers leseferdigheter? I dette foredraget vil Åse Kari H. Wagner presentere hovedfunnene fra PIRLS 2021, og sette de norske resultatene inn i et internasjonalt og nordisk perspektiv.
Åse Kari H. Wagner er professor i nordisk språk ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Hun er nasjonal forskningsleder for PIRLS 2021 og 2026. Hennes interesser er lesing, muntlighet og språklig utvikling.
Last ned presentasjonen "Innledning og hovedresultater fra PIRLS 2021".
Kva er samanhengen mellom elevane sine haldningar til lesing og lesevanar på fritida, og prestasjon i PIRLS?
Noreg og dei nordiske landa opplevde ein nedgang i elevane sine leseprestasjonar i PIRLS 2021. Samstundes har tiåringane blitt mindre glade i å lese, og dei les mindre på fritida. I dette foredraget vil Hildegunn Støle fortelje om kva ulike aspekt av elevane sine haldningar til lesing og lesevanar, som kjønnsforskjellar, tilgang på barnebøker samt sosioøkonomisk bakgrunn, har å seie for leseprestasjon.
Hildegunn Støle er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Tidligere var hun lærer i videregående skole. Hun er opptatt av feltene leseprøver, lesing på skjerm, leseopplæring og litterær lesing.
Kva kan PIRLS fortelje oss om elevar med svake leseprestasjonar og leseundervisninga dei møter?
Frå 2016 til 2021 har det vore ein klar nedgang i norske femteklassingar sine leseprestasjonar, og talet på elevar som presterer på eller under lågt meistringsnivå i PIRLS, har nær dobla seg, frå 10 prosent av elevane i PIRLS 2016 til 19 prosent i PIRLS 2021. I dette foredraget vil Margunn Mossige ta for seg kva vi veit om elevar med svake leseprestasjonar og foreldra deira si oppleving av leseundervisninga og elevane si lesing, og kva lærarane seier om oppfølging av elevar som strever med lesing. Mossige vil også samanlikne tilhøva i 2021 med tilhøva i 2016 med tanke på å identifisere moglege spor av tidleg innsats og auka lærartettleik.
Margunn Mossige er dosent i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun har vært lærer i videregående skole og deretter arbeidet med kompetanseutvikling for lærere, lesing i alle fag og skriveteknologi for elever med dysleksi.
Hjemmemiljøets betydning for elevenes leseresultater
Elevene kommer til skolen fra mangfoldige bakgrunner, og det er et skole- og utdanningspolitisk mål å utjevne sosiale forskjeller og gi alle elever like muligheter. Kunnskap og innsikt fra PIRLS er nyttig når skolemyndigheter, forskere og skoleansatte skal iverksette gode tiltak i skolen, ta kloke avgjørelser og hjelpe de elevene som trenger det mest. I dette foredraget vil Olaug Strand se på hva PIRLS 2021 viser om sammenhenger mellom læringsmiljøet i hjemmet og hjemmets vekt på literacy, og elevenes leseprestasjon i PIRLS. Hun vil også diskutere likeverd i norsk skole.
Olaug Strand er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Nasjonalt Lesesenteret, UiS. Hennes forskningsinteresser er knyttet til PIRLS, likeverd i utdanning, leseforskning og norsk som andrespråk.
Last ned presentasjonen "Hjemmemiljøets betydning for elevenes leseresultater" her.
Leseprøve på papir og digitalt: Hva viser PIRLS 2021?
Ferdighetstester som PIRLS bør ligge nært opp til det som er vanlig praksis for at elevene skal oppleve prøvene som autentiske. Nasjonale og internasjonale ferdighetsundersøkelser blir i økende grad digitale. Det er flere årsaker til dette, blant annet at barn og unge i økende grad bruker digitale medier både på skolen og i fritida. I 2021 var PIRLS digital i Norge, men et utvalg av elevene tok prøven på papir, og var dermed en kontrollgruppe for å kunne sammenligne de to variantene, og for å kunne sammenlikne med tidligere papirbasert prøve. Men hva betyr digitaliseringen for elevresultatene på leseprøven? I dette foredraget vil Hildegunn Støle presentere forskjeller i resultat mellom de norske elevutvalgene som har tatt prøven digitalt versus på papir.
Hildegunn Støle er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Tidligere var hun lærer i videregående skole. Hun er opptatt av feltene leseprøver, lesing på skjerm, leseopplæring og litterær lesing.
Last ned presentasjonen "Leseprøve på papir og digitalt: Hva viser PIRLS 2021?" her.
(Parallell 1a) Læreres forståelse av leseprestasjon, engasjement og tilpasset opplæring
Nesten dobbelt så mange elever hadde svake leseprestasjoner i PIRLS 2021 i forhold til i 2016. Femteklassingene har også lavere motivasjon for lesing, og leser mindre på fritiden enn før. Det finnes mye kunnskap om hvordan man kan løfte svake leseprestasjoner på femte trinn, men allikevel ser denne kunnskapen ikke ut til å ha nådd klasserommene. Hvilken forståelse har lærerne selv av begrepene leseprestasjoner, engasjement for lesing og tilpasset leseopplæring? Det er tema for dette foredraget, der Marit Aasen vil presentere en intervjustudie hun har gjennomført med lærere på femte trinn.
Marit Aasen er universitetslektor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen. Hennes faginteresser er leseopplæring i alle fag på mellomtrinnet, leseengasjement og andrespråkspedagogikk.
(Parallell 1b) Hvor godt liker elevene tekstene i PIRLS, og hvordan presterer de på oppgavene?
Tekstene elevene leser, utgjør selve kjernen i PIRLS. Det er et mål at tekstenes tema skal passe til elevenes alder og interessere flest mulig tiåringer – på tvers av kjønn og prestasjonsnivåer. PIRLS inneholder derfor et vidt spekter av tekster, både litterære og ulike typer informasjonstekster, og elevene arbeider med ulike typer oppgaver til hver tekst. I dette foredraget vil Åse Kari H. Wagner se nærmere på hva teksttyper og leseprøvens utforming kan bety for hvor godt elevene liker å lese tekstene og deres leseprestasjoner. Resultatene har viktige implikasjoner for læreres tekstarbeid i skolen.
Åse Kari H. Wagner er professor i nordisk språk ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Hun er nasjonal forskningsleder for PIRLS 2021 og 2026. Hennes interesser er lesing, muntlighet og språklig utvikling.
(Parallell 2a) Norsklærarane i PIRLS: Situasjonen i 2021, trendar og samanhengar med elevane sin prestasjon i lesing
Lærerne har stor påvirkning på elevenes læring. Kvaliteter ved læreren handler både om formelle faktorer som utdanning, erfaring, holdninger og kjønn, og om selve utøvelsen av yrket hos den enkelte lærer. I dette foredraget vil Toril Frafjord Hoem ved Lesesenteret presentere om det var forskjeller i lærerkvalitet blant lærerne i PIRLS 2016 og 2021. Er det i så fall er en sammenheng mellom lærernes formelle kvaliteter og hvordan de utøver yrket, og elevenes leseprestasjoner i de to PIRLS-rundene?
Toril Frafjord Hoem er dosent i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, UiS. Hun har bakgrunn som lærer, har arbeidet med videreutdanning for lærere, begynneropplæring, fagspesifikk literacy og skolebasert kompetanseutvikling.
(Parallell 2b) Skolemiljøets betydning for leseprestasjon på elev- og skolenivå
Miljøet på skolen skal fremme et inkluderende fellesskap, trivsel og læring. Skolemiljø handler om læringsmiljøet, fellesskapet, skolens rammebetingelser og skolens sosiale sammensetning, faktorer som alle har betydning for elevens leseprestasjoner. Hva er sammenhengen mellom skolemiljøet og elevenes leseprestasjoner, og hva har skolens sosiale sammensetning å si for elevenes læringsutbytte? Forskjellene mellom skoler i elevgruppens sosiale sammensetning er mindre i Norge enn i andre land. Spørsmålet er likevel om de sosiale forskjellene mellom skoler som faktisk finns har en egenvirkning, utover individuelle ressurser. Det er tema for dette foredraget med Olaug Strand og Knud Knudsen.
Knud Knudsen er professor emeritus i sosiologi. I sitt forskerliv har Knudsen særlig vært opptatt av utdanning og ulikhet, og i alternative metoder for analyse av dette temaet. Han er med i den norske PIRLS-gruppa.
Olaug Strand er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Nasjonalt Lesesenteret, UiS. Hennes forskningsinteresser er knyttet til PIRLS, likeverd i utdanning, leseforskning og norsk som andrespråk.
Last ned presentasjonen "Skolemiljøets betydning for leseprestasjon på elev- og skolenivå" her.
Mulige drivkrefter bak nedgangen i leseforståelse hos norske tiåringer
Hva kan være rimelige forklaringer på svakere leseforståelse hos femteklassingene slik vi ser dette i PIRLS 2021? Noe av nedgangen kan skyldes COVID-19-pandemien, men dette gir neppe hele bildet. Digitale distraksjoner, språklig mangfold, mindre interesse for lesing og dårligere privatøkonomi er også pekt på som mulige drivkrefter. I avslutningsforedraget under fagkonferansen om PIRLS 2021 vil Knud Knudsen se nærmere på mulige forklaringer bak nedgangen i leseprestasjoner, og p hvilken måte ulike forhold ved samfunnet vi lever i, har påvirket ulike elevgrupper i skolen.
Knud Knudsen er professor emeritus i sosiologi. I sitt forskerliv har Knudsen særlig vært opptatt av utdanning og ulikhet, og i alternative metoder for analyse av dette temaet. Han er med i den norske PIRLS-gruppa.
Panelsamtale: Hvor går veien videre?
Hva vet vi om norske elevers lesing etter dagens konferanse – og ikke minst, hvor går veien videre? Vi avslutter konferansen med en panelsamtale mellom fire sentrale personer i norsk skole. Hva betyr disse funnene, hvordan vi skal snu trenden, og hva skal til for å igjen løfte norske elevers leseferdigheter?
Panelet består av:
- Marte Spurkland (debattleder)
- Kjersti Lundetræ – professor i spesialpedagogikk og senterleder ved Lesesenteret
- Tove Frønes – forsker, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO; forsker i den norske PISA-gruppa
- Trond Nilsen – rektor ved Lofsrud ungdomsskole
- Elise Waagen – stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, 2. nestleder i utdannings- og forskningskomiteen.
Foredragsholdere >>>
Les mer om PIRLS
Norske tiåringers lesing
Les om funnene i PIRLS 2021
- PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseforståelsen til elever på 5. trinn, og gjennomføres hvert femte år - 65 land deltok i PIRLS 2021 - I Norge deltok 7724 norske elever ved 217 skoler - The International Association for the Evaluation of Educational Achievement står bak gjennomføringen av PIRLS - Lesesenteret, UiS har ansvar for PIRLS 2021 i Norge, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet - Hovedresultatene fra PIRLS 2021 ble presentert i mai 2023. Les mer om PIRLS 2021 og norske elevers lesing
Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige språkformene som kreves av samfunnet og/eller som verdsettes av individet selv.
Lesere kan skape mening fra tekster i ulike former. De leser for å lære, for å delta i fellesskap med lesere i skolen og hverdagslivet, og de leser for fornøyelsens skyld.
Les mer fra Lesesenteret:
Slik kan vi skape eit leseløft
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...
Slik vekket læreren leseiveren hos elevene
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...
Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk ...
Leik og lesing som satsing i barnehagen
Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...
Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper
Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...
Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk
Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...
Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for
Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker
Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsk...
Nasjonalt lesesenter sine lesetips!
De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. H...
Når foreldre liker å lese, kan det utjevne andre sosiale forskjeller
Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der b...
Blogg: Kritisk lesing i skolen kan skape engasjement og god litteraturundervisning
Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver ...
Lesetips til elever på mellomtrinnet
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring....
Vekk leselysten gjennom norskundervisningen
Ungdom leser mindre enn før. Hvorfor er det i så fall et problem? Og hva kan norsklæreren gjøre for å vekke leselysten s...
Se digital Nasjonal konferanse om lesing 2021
Nasjonal konferanse om lesing 2021: "Gode leseopplevelser i barnehage og skole" gikk digitalt. Her finner du konferansen...
Førsteklassinge kan reflektere og skrive
I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.
Tips til gode leseprosjekter i skolen
Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.
Å utdype øyeblikket: Slik kan du bruke dramatisering i leseundervisningen
Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utd...
Vekk leselysten til guttene!
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...