Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Hva viser funnene i PIRLS 2021 om norske femteklassingers leseferdigheter? I dette foredraget vil Åse Kari H. Wagner presentere hovedfunnene fra PIRLS 2021, og sette de norske resultatene inn i et internasjonalt og nordisk perspektiv.

Noreg og dei nordiske landa opplevde ein nedgang i elevane sine leseprestasjonar i PIRLS 2021. Samstundes har tiåringane blitt mindre glade i å lese, og dei les mindre på fritida. I dette foredraget vil Hildegunn Støle fortelje om kva ulike aspekt av elevane sine haldningar til lesing og lesevanar, som kjønnsforskjellar, tilgang på barnebøker samt sosioøkonomisk bakgrunn, har å seie for leseprestasjon.

Frå 2016 til 2021 har det vore ein klar nedgang i norske femteklassingar sine leseprestasjonar, og talet på elevar som presterer på eller under lågt meistringsnivå i PIRLS, har nær dobla seg, frå 10 prosent av elevane i PIRLS 2016 til 19 prosent i PIRLS 2021. I dette foredraget vil Margunn Mossige ta for seg kva vi veit om elevar med svake leseprestasjonar og foreldra deira si oppleving av leseundervisninga og elevane si lesing, og kva lærarane seier om oppfølging av elevar som strever med lesing. Mossige vil også samanlikne tilhøva i 2021 med tilhøva i 2016 med tanke på å identifisere moglege spor av tidleg innsats og auka lærartettleik.

Elevene kommer til skolen fra mangfoldige bakgrunner, og det er et skole- og utdanningspolitisk mål å utjevne sosiale forskjeller og gi alle elever like muligheter. Kunnskap og innsikt fra PIRLS er nyttig når skolemyndigheter, forskere og skoleansatte skal iverksette gode tiltak i skolen, ta kloke avgjørelser og hjelpe de elevene som trenger det mest. I dette foredraget vil Olaug Strand se på hva PIRLS 2021 viser om sammenhenger mellom læringsmiljøet i hjemmet og hjemmets vekt på literacy, og elevenes leseprestasjon i PIRLS. Hun vil også diskutere likeverd i norsk skole.

Ferdighetstester som PIRLS bør ligge nært opp til det som er vanlig praksis for at elevene skal oppleve prøvene som autentiske. Nasjonale og internasjonale ferdighetsundersøkelser blir i økende grad digitale. Det er flere årsaker til dette, blant annet at barn og unge i økende grad bruker digitale medier både på skolen og i fritida. I 2021 var PIRLS digital i Norge, men et utvalg av elevene tok prøven på papir, og var dermed en kontrollgruppe for å kunne sammenligne de to variantene, og for å kunne sammenlikne med tidligere papirbasert prøve. Men hva betyr digitaliseringen for elevresultatene på leseprøven? I dette foredraget vil Hildegunn Støle presentere forskjeller i resultat mellom de norske elevutvalgene som har tatt prøven digitalt versus på papir.

Nesten dobbelt så mange elever hadde svake leseprestasjoner i PIRLS 2021 i forhold til i 2016. Femteklassingene har også lavere motivasjon for lesing, og leser mindre på fritiden enn før. Det finnes mye kunnskap om hvordan man kan løfte svake leseprestasjoner på femte trinn, men allikevel ser denne kunnskapen ikke ut til å ha nådd klasserommene. Hvilken forståelse har lærerne selv av begrepene leseprestasjoner, engasjement for lesing og tilpasset leseopplæring? Det er tema for dette foredraget, der Marit Aasen vil presentere en intervjustudie hun har gjennomført med lærere på femte trinn.

Tekstene elevene leser, utgjør selve kjernen i PIRLS. Det er et mål at tekstenes tema skal passe til elevenes alder og interessere flest mulig tiåringer – på tvers av kjønn og prestasjonsnivåer. PIRLS inneholder derfor et vidt spekter av tekster, både litterære og ulike typer informasjonstekster, og elevene arbeider med ulike typer oppgaver til hver tekst. I dette foredraget vil Åse Kari H. Wagner se nærmere på hva teksttyper og leseprøvens utforming kan bety for hvor godt elevene liker å lese tekstene og deres leseprestasjoner. Resultatene har viktige implikasjoner for læreres tekstarbeid i skolen.

Lærerne har stor påvirkning på elevenes læring. Kvaliteter ved læreren handler både om formelle faktorer som utdanning, erfaring, holdninger og kjønn, og om selve utøvelsen av yrket hos den enkelte lærer. I dette foredraget vil Toril Frafjord Hoem ved Lesesenteret presentere om det var forskjeller i lærerkvalitet blant lærerne i PIRLS 2016 og 2021. Er det i så fall er en sammenheng mellom lærernes formelle kvaliteter og hvordan de utøver yrket, og elevenes leseprestasjoner i de to PIRLS-rundene?

Miljøet på skolen skal fremme et inkluderende fellesskap, trivsel og læring. Skolemiljø handler om læringsmiljøet, fellesskapet, skolens rammebetingelser og skolens sosiale sammensetning, faktorer som alle har betydning for elevens leseprestasjoner. Hva er sammenhengen mellom skolemiljøet og elevenes leseprestasjoner, og hva har skolens sosiale sammensetning å si for elevenes læringsutbytte? Forskjellene mellom skoler i elevgruppens sosiale sammensetning er mindre i Norge enn i andre land. Spørsmålet er likevel om de sosiale forskjellene mellom skoler som faktisk finns har en egenvirkning, utover individuelle ressurser. Det er tema for dette foredraget med Olaug Strand og Knud Knudsen.

Hva kan være rimelige forklaringer på svakere leseforståelse hos femteklassingene slik vi ser dette i PIRLS 2021? Noe av nedgangen kan skyldes COVID-19-pandemien, men dette gir neppe hele bildet. Digitale distraksjoner, språklig mangfold, mindre interesse for lesing og dårligere privatøkonomi er også pekt på som mulige drivkrefter. I avslutningsforedraget under fagkonferansen om PIRLS 2021 vil Knud Knudsen se nærmere på mulige forklaringer bak nedgangen i leseprestasjoner, og p hvilken måte ulike forhold ved samfunnet vi lever i, har påvirket ulike elevgrupper i skolen.

Hva vet vi om norske elevers lesing etter dagens konferanse – og ikke minst, hvor går veien videre? Vi avslutter konferansen med en panelsamtale mellom fire sentrale personer i norsk skole. Hva betyr disse funnene, hvordan vi skal snu trenden, og hva skal til for å igjen løfte norske elevers leseferdigheter?