Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 67 treff
Nyhet
Stavanger-regionen skal være et kraftsenter for forskning og innovasjon på kunstig intelligens. Den nye lederen av Stavanger AI-lab, Alvaro Fernandez-Quilez, inviterer studenter og næringsliv til samarbeid på Universitetet i Stavanger.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Nær 100 elever fra Gand og Vågen videregående skoler fikk lære mer om blant annet sorgroboter og bruk av kunstig intelligens i helse.
Nyhet
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet datateknologi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Sjølv om høgskular og universitet ofte nyttar såkalla stordata, veit studentar og tilsette lite om sjølve bruken av denne type data. Eit nytt forskingsnotat ser nærare på praksisen.
NewbornTime handler om forbedret nyfødtomsorg ved bruk av kunstig intelligens (AI) for aktivitetsgjenkjenning i video fra tiden under og etter fødselen.
Nyhet
Tom Ryen er konstituert styreleder i det nasjonale AI-nettverket NORA fram til april 2022.
Prosjektet skal undersøke hvordan den digitale infrastrukturen i Norge legger til rette for en åpen og inkluderende offentlighet.
Nyhet
Da The Economist ville regne ut hvor mange reelle dødsfall koronapandemien har medført verden over, så de til en algoritme utviklet av tidligere doktorgradsstudent ved UiS, Berent Lunde.
Nyhet
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være gode språkutviklende aktiviteter.
Berent Lunde har undersøkt ei svært populær maskinlæringsalgoritme i sin doktorgrad. No er algoritma enklare, og håpet er at store og små selskap kan ta ho i bruk.
Nyhet
Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av en digitalisert virkelighet.
Nyhet
UiS-professor Kjersti Engan listes som den 11. mest innflytelsesrike kvinnen innen fagfeltet kunstig intelligens.
Jarle Urdal har analysert data både av hjertelyd hos fostre og fra gjenoppliving av nyfødte. Forskningen hans kan brukes til å lage et rammeverk for kontinuerlig overvåking av fosterets tilstand under fødsel og gjenoppliving.
For norske borgere som har langtidsopphold på Costa Blanca har flerspråklighet stor betydning for hvilke sosiale sirkler man ferdes i.
Qiuyuan Zhang har sett nærmere på en-krystalls diamantlinser, og hvorfor disse fungerer så godt i røntgenoptikk. Han forsvarte doktoravhandlingen sin 26. juni.
Kjartan Kloster Osmundsen har undersøkt hvordan matematisk statistikk og programmering kan gjøre det enklere å beregne blant annet råvarepriser og kredittrisiko.
Øyvind Meinich-Bache har forsvart doktorgraden sin ved Universitetet i Stavanger, med ei avhandling om automatisk videoanalyse i gjenoppliving.
Cristina Viorica Heghedus har forsvart ein doktorgrad ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet om dynamisk maskinlæring.
I et av prosjektene i Dekom sør arbeider Paolo Scarbocci og Morten Bergsten Njå med ny teknologi og digitale verktøy i barneskoler.
Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn tusen originaltekster.
Nyhet
Forskere ved UiS har sammen med SUS, Lærdal og BitYoga mottatt 12 millioner kroner til sitt prosjekt NewbornTime. Målet er å lage nøyaktige tidslinjer fra fødsel til gjenoppliving.
Universitetet i Stavanger samlar forskinga si på kunstig intelligens og inviterer omverda til samarbeid. Fredag 6. november blei Stavanger AI Lab lansert.
Vi stiller større krav til at søkemotorer skal tilpasses våre behov. Vi vil ha informasjon med en gang og den skal være relevant. Men hva er det som bestemmer hva som ligger øverst i treffene vi får? Kunstig intelligens.
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert korleis tekstar i Nordaust Midland-området i England i mellomalderen varierte språkleg etter kvar dei stamma frå.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har undersøkt kva utbyte ungdomsskuleelevar på ulike prestasjonsnivå har av at fagleg innhald blir undervist på framandspråk.
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the medieval dialect materials of the West Riding of Yorkshire”. Ho er den første som disputerer ved doktorgradsprogrammet i lesevitskap.
Stavanger AI Lab knytter forskere og studenter ved UiS sammen med partnere fra industri, næringsliv og offentlig sektor. Målet er å styrke forskning og innovasjon innen kunstig intelligens.
Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasjoner. Men det var store forskjeller i hvordan misjon og kolonimakt lærte folk å lese og skrive, og hva formålet med opplæringen var. Ellen Vea Rosnes disputerte for doktorgraden i lesevitenskap om dette 4. desember.
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det er vanskelig å gi elevene denne innsikten.
Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke føre seg tilhøvet mellom norskfaget og den tekstkulturelle utviklinga i samfunnet.