Kva fortel dei lokale fuglane våre oss om miljøendringar og verdiane våre knytt til klima og miljø? Dette er spørsmål UiS skal forske på når dei når er valgt ut av EUs Horisont 2020-program til å leie et større europeisk forskingsprosjekt om grøn medborgarforsking.
Publisert første gong 31.1.2020
Konkurransen om EU-midler er knallhard, så dette er ein kjempeprestasjon, sier Odd Magne Bakke, dekan ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora. Vi har store forventningar til kva vi kan oppnå i dette samarbeidet.
EnviroCitizen, som prosjektet kallast, involverer sju partnarar i ulike europeiske land. Desse skal undersøke korleis aktivitetar knytt til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljømerksemd og grønt medborgarskap.
Eit eksempel på slike aktivitetar er den årlege Hagefugltellingen, der folk blir oppmoda til å registrere alle fuglar dei ser i hagen sin ei bestemt helg.
- Denne typen medborgarforsking, ofte kalt citizen science, har blitt ein standard modell for gjennomføring av forskingsprosjekt. Her deltar vanlege folk i innsamlinga av datamateriale, fortel prosjektleiar Finn Arne Jørgensen.
Miljøhumaniora stadig viktigare
Han er professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger, og er mannen bak søknaden som gjekk gjennom det tronge nålauget i Brussel. Saman med professor Dolly Jørgensen (UiS) driv han The Greenhouse, ei av Europas leiande grupper for humanistisk miljøforsking.
Spørsmål innan klima og miljø har frem til no i stor grad blitt dominert av naturvitskap, men ein ser også at humanistisk forsking kan bidra til auka forståing.
- Miljøhumaniora kombinerer teoriar og metodar frå ulike fag og disiplinar i møtet med miljø- og klimautfordringar. Som forskingsfelt er det på vei opp, og forskingsmiljøet i Stavanger er heilt i spissen av den internasjonale forskingsfronten, noko denne tildelinga vitnar om, seier Jørgensen.
Viktig for miljøinteresse
Mens mange har fokusert på omfanget og kvaliteten til den vitskaplege produksjonen i prosjekt som brukar medborgarforsking, siktar dette prosjektet på å undersøke kva medborgarforsking gjer med folk si interesse for miljø.
Prosjektgruppa skal utvikle eit ambisiøst fleirspråkleg utdanningsprogram for skular og offentlege arrangement i partnerlanda for å auke deltakinga i eksisterande fugletellingsaktivitetar på måtar som legg til rette for grønt medborgarskap. Dette programmet bygger på humanistisk og samfunnsvitskapleg miljøforsking.
- Fuglar finst overalt i Europa. Alle har er omgitt av fuglar på ein eller annan måte. I dette prosjektet vil vi bruke fuglane i nærområda våre for å snakke om miljøendringar og verdiar, seier prosjektlediar Finn Arne Jørgensen.
23 millionar kroner over 3 år
Prosjektet involverer samarbeide med nasjonale og lokale ornitologiske organisasjoner, inklusive Norsk ornitologisk forening. De europeiske partnerne er i henholdsvis Sverige, Estland, Nederland, Romania, Spania og Kypros. EU støtter prosjektet med nesten 23 millioner kroner gjennom utlysningen «Science with and for Society». Prosjektet gjennomføres i perioden 2020-2023, med oppstart 1. april 2020.
Fakta
Les meir om Horisont 2020 hos Norges Forskingsråd.
Mer om the Greenhouse
‒ Rettferd er ein vesentleg komponent når me snakkar om "berekraft" og "grøn omstilling"
Sebastian Lundsteen Nielsen har forska på kjemisk forureining og miljørettferd. Han argumenterer for eit nytt paradigme ...
Denne forskningen kan endre utstillingene på naturhistoriske museer
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin do...
‒ Fugler i romaner er ofte knyttet til omsorg og stedstilknytning. Trekkfugler knyttes til drømmer om å reise vekk.
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tall...
Skal forske på de upåaktete båndene mellom petrokultur og kulturarv
Professor Dolly Jørgensen har vunnet finansiering til å forske på båndene mellom kulturarv og olje.
Lagar film om etiske utfordringar ved grøn omstilling
Kunstnaren Hans Baumann har vorte tildelt eit Fulbright-stipend for å vera fire månader ved Universitetet i Stavanger ...
Urfolkshistorie og været i Calcutta: To Marie Curie-stipend til The Greenhouse
EU-programmet Marie Skłodowska-Curie Individual Fellowships (MSCA) er et attraktivt og prestisjefullt mobilitetsstipend ...
Nytt forskningssenter for miljøhumaniora ved UiS
The Greenhouse ble etablert som en forskningsgruppe i 2017, og markerte seg raskt på verdensbasis som et ledende fagmilj...
– Fuglekikking er mer enn å bare se på fugler
Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. ...
Nuclear Nordics
Radioactive Waste Spatialities, Materialities and Societies in the Nordic Region, 1960s to 1990s
Back to Blood: Pursuing a future from the Norse Past
Korfor blir vikingar og norrøn fortid stadig meir populært?
Forskerskolen NoRS-EH
NoRS-EH er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utf...
Lyses forskningspris til professorer i miljøhistorie
«Hvordan skal vi svare på de store miljøutfordringene, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå? Det er viktig at vi stiller...
UiS-forskar blir sjefredaktør for internasjonalt tidsskrift
Professor Dolly Jørgensen har tatt over som ein av dei to sjefredaktørane for tidsskriftet Environmental Humanities frå ...