Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 23 treff
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funnene analyseres i laboratoriet.
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt med artikkel og oversatt denne spennende boken om migrasjon.
Nyhet
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Ammunisjon som ligg igjen i norsk natur utgjer ein stadig større trussel mot samfunnstryggleiken. Det er tidskritisk å få på plass ein nasjonal strategi for å handtera desse eksplosiva, ifølgje doktoravhandlinga til Geir P. Novik.
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De bærer med seg blodige og brutale historier, ifølge arkeologiprofessor.
Sverd, vikinggraver og lange skjelett. Her får du de ti mest spennende arkeologiske funnene i fylket i fjor.
Nyhet
Arkeologene skal i gang med en fem uker lang utgraving utenfor Stavanger Domkirke. De håper å finne flere skjelett fra middelalderen.
I sommer kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av. I år kunne stykket gjenforenes med resten av funnet, og et komplett, vakkert sverdgrep ble gjenskapt. Grepet er unikt, uten klare paralleller, og kombinasjonen av ulike stiluttrykk har vært svært uvanlig. Det vi med sikkerhet kan si er at det er laget med høy presisjon, av en håndverker som har behersket flere ulike teknikker og kunststiler. Sverdgrepet kaster lys over datidens håndverkskunnskap og kreativitet, og gir oss et interessant innblikk i internasjonale nettverk og regionale knutepunkter på denne tiden.
Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoene på YouTube. Hvorfor det? spør UiS-forskerne Jo Røislien og Marie Therese Shortt.
Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.
Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter sigeren i slaget, fekk Hårfagre etter tradisjonen samla Vestlandet under si leiing. No skal det markerast under Rikssamlingsjubileet at det er 1150 år sidan desse kamphandlingane fann stad der på sjøen og i strandsona.
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem – veter på høye posisjoner i samfunnet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet " Viking Beacons - Militarism in northern Europe" ledet av artikkelforfatteren.
Landskapet er alltid i endring. I vår tid er endringene større og raskere enn noen gang tidligere. Derfor er det ekstra viktig å være bevisst på landskapene som omgir oss, og deres verdier.
Steinar Sanni er med i et nytt prosjekt som skal undersøke mulige miljøfarer og -risiko ved utvinning av marine mineraler.
– Det kalde klimaet i Norge er svært godt egnet for bygningsintegrerte solcellepanel, sier forsker Hassan Gholami. Han har tatt doktorgrad om emnet på UiS.
Koronapandemien har vært et storstilt studium i kommunikasjon av helseinformasjon og vitenskap. En av tingene vi har lært er at å lykkes med kunnskapskommunikasjon er vanskeligere enn vi hadde trodd.
Korfor blir vikingar og norrøn fortid stadig meir populært?
Det er usikkert hvordan cruiserederiene vil tilpasse seg mulige endringer i krav og vilkår. I en ny rapport skisserer to forskere ved Universitetet i Stavanger og Transportøkonomisk institutt framtidsscenarioer for cruiseutvikling på Vestlandet.
Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.