Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 104 treff
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing enn andre elever på grunn av bakgrunnen deres. – Det finnes knapt forskning på samiske elever og digital mobbing, sier stipendiat Luisa Morello.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre og elever i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer.
Nyhet
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøsenteret ved UiS tildelt SR-Banks innovasjonspris for 2022.
Nyhet
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
Nyhet
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles trygt og godt for alle?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener forsker.
Nyhet
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPATE forsøke å finne svar på.
PARTICIPATE omhandler digital mobbing i relasjon til foreldre. Prosjektet består av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram, som omfatter nettverksbygging og utveksling av informasjon og kompetanse om digital mobbing i hele Europa.
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasjon til foreldre. Prosjektet vil bestå av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram i verdensklasse. Programmet omfatter nettverksbygging samt utveksling av informasjon og kompetanse når det gjelder digital mobbing i hele Europa.
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.
I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (KSU) bidrar i denne kampen med forsking om temaet.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret.
Nyhet
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
Nyhet
Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en klar felles definisjon eller oppfatning på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, sier Hildegunn Fandrem.
Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.
Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.
Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Den internasjonale EADP-konferansen, med nærmere 200 forskere fra 34 land, ble loset digitalt i land av Læringsmiljøsenteret i dag.
Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger har ansvar for den digitale EADP-konferansen med nesten 200 forskere fra 34 land.
Veien tilbake til et trygt skolemiljø innebærer oppfølging og rehabilitering.
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på dette spørsmålet.
Nyhet
Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle driften og profesjonalisere «Spekter digital», og dette partnerskapet har vært viktig for å få det til, sier senterleder Dag Jostein Nordaker.
Her finner du ressurser om mangfold og inkludering i barnehage og skole.
Nyhet
Fredag 17. september vil UiS være vertskap for en av tre konferansedager for European Association on Developmental Psychology (EADP). Fristen for å sende inn abstracts er 30. april.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Nyhet
Elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor - samtidig som hun satt inn tiltak og gav informasjon underveis i prosessen, viser ny doktorgrad. Fredag 29. januar 2021 disputerte Ida Risanger Sjursø for doktorgraden i Utdanningsvitenskap ved UiS.
Nyhet
Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som aldri får fred, sier forsker.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
653 mobbesaker ble meldt inn til Fylkesmannen i 2018. Det er en økning sammenlignet med tidligere år.
Skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv. Hvordan kan de legge best mulig til rette på forhånd og etter at barnet eller ungdommen er på plass?
Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en negativ atferd. De vanligste kollektive vanskene er mobbing og disiplinvansker.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
Ved ledig kapasitet kan Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving i å etablere og kvalifisere innsatsteam mot mobbing. Målet er at mobbesaker avsluttes tidlig og ikke får utvikle seg på grunn av lite eller manglende kompetanse.
Utfordringene som flyktningbarna kommer med, er krevende, og helt nødvendig at skolene er forberedt på.
På denne siden har vi samlet en rekke filmer om mobbing og refleksjonoppgaver til filmene.
Kunnskapssenter for utdanning har samlet kunnskapsoversikter som kan gi lærere og ledere i grunnopplæring støtte i det viktige arbeidet de gjør for å hindre og stanse vold, mobbing og nettmobbing.
Metaanalysen fant at slike programmer kan redusere antall barn og unge som blir mobbet eller som utsetter andre for mobbing med 15–20%,
En hovedkonklusjon peker mot at antimobbe-programmer har positiv betydning.
Et viktig resultat av denne studien er en systematisering av beskyttende faktorer på tre nivåer: faktorer i samfunnet, faktorer i familien og faktorer som er knyttet til individet selv.
Aktivitetsplikten skal sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø, men hva innebærer den i praksis? Kari Stamland Gusfre har skrevet et Pedlex-hefte om aktivitetsplikten.
Heftet gir anbefalinger for hvordan skoler, lærere og foreldre kan arbeide for å forebygge digital mobbing.
Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet pilotfase. Hovedtemaene er skoleutvikling og mobbing.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last dem ned gratis. Nordsamisk versjon.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last dem ned gratis.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre beregnet på foreldre. Den tar utgangspunkt i opplæringslovens kapittel 9A, om at alle elever har krav på et trygt og godt læringsmiljø. Last ned folderen under.
Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.
Rapport etter fagseminar om oppfølging av dem som har blitt utsatt for mobbing. agseminaret var en del av et oppdrag til Læringsmiljøsenteret fra Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. Bestillingsnummer: 4802
Rapporten har undertittel "Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak". Bestillingsnummer: 4800.
Kunnskapsoppsummeringen belyser skadevirkninger av å ha blitt utsatt for mobbing, og tiltak som kan settes inn for å motvirke slike skadevirkninger. Den legger et grunnlag for økt innsats for å hjelpe dem som har vært utsatt for mobbing. Bestillingsnummer: 4321.
En rapport om hvordan grunnskolens barnetrinn organiserer tiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon for skolearbeid. Omlag 2000 elever får sin skolegang delvis eller hele sin opplæring utenfor ordinær skole, til tross for at alle barn skal være inkludert i den vanlige opplæringen iflg. norsk skolepolitikk. Bestillingsnummer: 4313.
Rapporten tar for seg forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge. Bestillingsnummer: 4312.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.
Heidi Elisabeth Nag har i sin avhandling funnet ut at den utfordrende atferden til personer med Smith Magenis’ syndrom øker fordi det er noen egenskaper ved syndromet som fagfolk ikke er klar over eller ikke tar hensyn til i sine hjelpetjenester og tiltak. Bestillingsnummer: 4808.
Ida Risanger Sjursø har i sin avhandling funnet ut at elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor – samtidig som hun satt inn tiltak og gav informasjon underveis i prosessen. Bestillingsnummer: 4805.
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan ha sammenheng med depressive symptomer og mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. Bestillingsnummer 4782.
Rapporten tar for seg aktørenes begrunnelser og opplevelser ved bruk av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge.
I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.
Tirsdag 24. oktober 2017 disputerer Singnhild Skogdal for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved universitet i Stavanger.
Bry deg! tilbyr kompetanseheving som skal bidra til å styrke skolers arbeid med skolemiljø i tråd med elevenes rettigheter etter kapittel 12 i opplæringsloven (frem til august 2024; kapittel 9A).
Dette forskningsområdet springer ut av de utfordringer som moderniserings-, globaliseringsprosesser og teknologiutvikling har for hverdagsliv og samfunnsinstitusjoner i Norge og andre land.
Spekter er et ikke-anonymt verktøy for lærere, som brukes til å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet i en skoleklasse.
Ønsket om å oppnå eller behalde popularitet, kan vera ein av grunnane til at ungdom øydelegg andre sine relasjonar og kjensler av å høyre til i gruppa, syner ny studie.
Universitetet i Stavanger er tildelt eit UNESCO-professorat i mangfald, inkludering og utdanning.
Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere, mener Anne Håland og Trude Hoel.
Lek og sosialt samspill er viktig for barns utvikling. Barn med språkvansker havner ofte utenfor og mister dermed dyrebar erfaring.
En nettressurs skal gi barn informasjon om hva det vil si å bli utsatt for vold, mobbing, seksuelt misbruk og andre former for overgrep.