Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp

Når barnehagen er bekymret for et barns språkutvikling, kan barnet bli henvist til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

I en slik henvisning finnes det en rekke ulike dokumenter i det som kalles en spesialpedagogisk tiltakskjede. Dette er dokumenter som henvisninger, tester, sakkyndige vurderinger, vedtak, møtereferat og lignende.

Maya Dybvig Joner ved Nasjonalt lesesenter har nå undersøkt dokumentene i den spesialpedagogiske tiltakskjeden for en gruppe barnehagebarn i Stavanger. Felles for barna var at barnehagen henviste dem til PPT med bekymring for språkutviklingen. Ved å undersøke dokumentene knyttet til barna, kan man få mye kunnskap om hvilken oppfølging barnet har fått.

17. november 2023 disputerer Maya Dybvig Joner med avhandlingen «Fange opp - følge opp. Tidlig innsats for barn i barnehage med språkforstyrrelser, og relasjonen mellom tidlige svake språkferdigheter og senere leseferdigheter».

Barna har større vansker enn barnehagen oppdager

Studien viser at gode observasjonsverktøy brukt i barnehagen, der de ansatte observerer barnet i sitt daglige samspill med andre, kan identifisere barn med svake språkferdigheter allerede ved 33 måneder.

– Det er imidlertid ikke alltid samsvar mellom hvilke utfordringer de ansatte i barnehagen oppdager at barnet har, og hvilke språklige utfordringer barna faktisk har. Når barn i barnehagen strever med språket, er det ofte uttalevansker de ansatte i barnehagen mener er hovedproblemet. Når barna utredes hos PPT, viser det seg imidlertid at barna kan ha et bredere spekter av språkproblemer enn bare uttalevansker, forklarer Joner.

Studien viser også at den spesialpedagogiske hjelpen som ble tilbudt disse barna varierte i kvalitet, og at samarbeidet mellom barnehagen og PPT og innholdet i tiltakene kunne fremstå som fragmentert.

Tiltakene er ikke alltid rettet mot enkeltbarnets behov

Joner fant også at tiltakene som ble satt i verk i barnehagen, før PPT ble koblet på, i hovedsak gikk ut på inndeling av barna i mindre grupper, i stedet for at det ble gjort spesifikke tiltak rettet mot språkproblemene.

– Studien bekrefter tidligere forskning som tyder på at barnehagen "venter" på PPT etter en henvisning, før de setter ut andre tiltak enn å dele barna inn i mindre grupper. Vi ser også at tiltakene som ble iverksatt etter PPT-utredningen riktignok var forskningsbaserte, men ofte generelle. De var ikke nødvendigvis tilpasset det enkelte barnets spesifikke behov, sier hun.

Barn som strever med språket kan komme inn i en ond sirkel, hvor de utvikler adferdsproblemer som en konsekvens av språkproblemene.

Språkproblemer kan knyttes til adferdsvansker

Manglende spesifikk oppfølging kan ha hatt konsekvenser for disse barna, sier hun.

– Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at behovet for spesialpedagogisk hjelp økte i takt med barnets alder. Mange av disse barna begynte også å slite sosialt, på grunn av svake språkferdigheter. Barn som strever med språket kan komme inn i en ond sirkel, hvor de utvikler adferdsproblemer som en konsekvens av språkproblemene. Derfor er det så viktig å være tett på disse barna, og gi dem målrettet og riktig hjelp.

Tidlig identifisering er ikke nok

Avhandlingen tar utgangspunkt i et syn på at barns språkutvikling og språklæring styres av et vekselspill mellom barnets biologiske forutsetninger og miljøet det er i.

– Tidlig innsats i barnehagen har et stort potensial til å utgjøre en forskjell i barnets språklige og sosiale utvikling. Men studien viser at tidlig identifisering alene ikke er tilstrekkelig for å sikre rask og effektiv hjelp til disse barna, sier Joner.

– Blant annet viser den hvor viktig det er å bruke kartleggingsmateriell av god kvalitet når man skal kartlegge barnas språk. I tillegg må de ulike aktørene rundt barnet, altså barnehagen og PPT, sette i gang med tilrettelegging med en gang de blir bekymret for et barns språkutvikling. Dette viktige laget rundt barnet må ha en felles forståelse av sine roller for å kunne tilby et godt og helhetlig tilrettelagt tilbud til barna som strever.

En del av en stor studie med 1000 barn

Studien er en del av Stavangerprosjektet – det lærende barnet, som fulgte utviklingen til 1000 barn i Stavanger i en tiårsperiode. Den viser også at tidlige språkvansker hos barn har en beskjeden sammenheng med senere leseferdigheter.

– Det unike med denne studien er derfor at jeg har hatt tilgang til samtlige dokumenter som inngikk i den spesialpedagogiske hjelpen for disse barna, over flere år. Det har vært behov for mer kunnskap om hvordan barn med språkvansker følges opp, og hvordan de utvikler seg på sikt. Jeg håper funnene fra studien vil tas i bruk både av barnehageansatte og i PPT, sier Joner.

Av: Elisabeth Rongved, Nasjonalt lesesenter, UiS