Finn innhold
Vis 501 treff
Her finner du sju barnebøker på arabisk. Du kan velge å lytte til bøkene eller lese dem digitalt.
Her finner du sju barnebøker på litauisk. Du kan velge å lytte til bøkene eller lese dem digitalt.
Her finner du sju barnebøker på polsk. Du kan velge å lytte til bøkene eller lese dem digitalt.
Her finn du sju barnebøker på norsk. Du kan velga å lytta til bøkene eller lesa dei digitalt.
I denne fagfilmen kan du lære mer om hvordan du kan bruke digitale bildebøker i barnehagen.
Nyhet
Nasjonalt lesesenter har fått SpareBank 1 Sør-Norge sin innovasjonspris for 2023. To prosjekter blir særlig trukket frem.
Forsking viser at norske barn har lågast leseglede av alle barn i heile Europa. Det må vi gjere noko med! Å jobbe med å betre elevane si leseinteresse på skulen, vil også gje gode utslag for elevane sitt faglege utbytte i andre fag. Lær meir i dette korte webinaret!
I dette webinaret møter vi lærer Nils. Nils har gode rutiner for hvordan han setter lesing på dagsorden. Se webinaret og få hans beste tips til å skape leseinteresse.
Nyhet
Gjennom lesesatsingen Tid for lesing lanserer Nasjonalt lesesenter nå en ny satsing mot SFO og AKS. Materiellet retter seg mot barn og SFO-ansatte, og skal inspirere til lek, leseglede og inkludering.
Bli med og marker monstermåned i SFOen deres. Se filmen og gjør aktivitetene, før dere sender inn bidragene deres til oss.
Nyhet
Nasjonalt lesesenter får ei auka bevilling i årets forslag til statsbudsjett. Forslaget vil gje senteret 23 millioner kroner ekstra for å arbeida vidare med satsinga Tid for lesing.
Er din skole valgt ut til å delta i pilotundersøkelsen av PIRLS i 2025? På disse sidene finner dere informasjonen dere trenger for å gjennomføre pilotundersøkelsen.
Jobber du i SFO? Her finner du spennende månedstema, inspirasjon og aktiviteter for å skape leseglede og engasjement i din SFO!
Nyhet
Dersom norske skoler skal lykkes med å igjen få opp leseferdighetene til barn og unge, er det et felles krafttak som skal til. Nå reiser Nasjonalt lesesenter på turné i Nord-Norge for å nå ut til skoleledere og skolesjefer i landsdelen.
Nyhet
– Eg vil utfordre nokre etablerte sanningar om kva det vil seie å lese, sier Marte Pupe Støyva, ph.d-student ved Nasjonalt lesesenter. No skal ho konkurrere i forskingsformidling.
Nasjonalt lesesenter presenterer på denne siden tre webinarer om veileda lesing. Gjennom korte sendinger på 15 minutter hver får du et praktisk innblikk i hvordan du kan jobbe med veileda lesing.
Er alle lærere leselærere? Hvor mye tid brukes egentlig i klasserommet på å lese fagtekster? Og hvordan jobbe for å få bedre utbytte av tekstlesing i fag som samfunnsfag, naturfag eller KRLE?
Tirsdag 20. august kan du lære mer om å skrive kreativt med en av Norges fremste barnebokforfattere. Forelesningen er gratis og åpen for alle interesserte!
Sammen må vi bedre leseferdighetene til norske elever. På denne siden finner du ressurser, arrangementer, webinarer og kurs. Ressursene passer særlig for deg som jobber på 3.-8. trinn, som lærer eller skoleleder. Siden driftes av Nasjonalt lesesenter.
Fredag 23. august kl. 08.00 – 10.00 inviterer Nasjonalt lesesenter til frokostmøte på Scandic Lillestrøm. Spørsmålet vi stiller er: Hva kan skoleeiere og -ledere gjøre for å bedre elevenes leseferdigheter?
Torsdag 22. august kl. 08.00 – 10.00 inviterer Nasjonalt lesesenter til frokostmøte på Thon hotel Oslofjord i Sandvika. Spørsmålet vi stiller er: Hva kan skoleeiere og -ledere gjøre for å bedre elevenes leseferdigheter?
Onsdag 21. august kl. 08.00 – 10.00 inviterer Nasjonalt lesesenter til frokostmøte på Thon Conference Universitetsgata i Oslo sentrum. Spørsmålet vi stiller er: Hva kan skoleeiere og -ledere gjøre for å bedre elevenes leseferdigheter?
Vil du planlegge undervisningen for å jobbe bedre med elevenes leseferdigheter til høsten? Her finner du vårt skolestartwebinar i opptak.
Forskningsnettverket MuMo, som står for Mundlighetsdidaktik i modersmålet, er et nordisk nettverk. MuMo har som mål å dele erfaringer og kunnskap om muntlighet og undervisning både på tvers av landegrenser og sektorer.
Nyhet
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.
Sammen må vi jobbe videre for å øke barn og unges leseferdigheter. En enkel måte å sette av tid for lesing er gjennom lesekvarten. Nasjonalt lesesenter tilbyr nå et mikroemne på 2,5 studiepoeng om hvordan lesekvarten kan brukes i grunnskolen.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Nasjonalt lesesenter er landets ledende fagmiljø innen lesing og leseopplæring. På disse sidene finner du en oversikt over ledelse, ansatte og våre fagfelt. Trykk på "sideinnhold" for å gå rett til den enkelte ansatt.
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skriving i skolen passe deg. Emnet er tilpasset deg som jobber i barneskolen og vil bli bedre rustet til å undervise i skriving og kreativt tekstarbeid.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Nordtvet skole i Groruddalen i Oslo har blitt tildelt Nasjonalt lesesenter sin lesepris for 2024, for skolens satsing på lesing og leseferdigheter blant elevene.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet mandag 18. mars Nasjonal konferanse om lesing 2024. Konferansen samler 350 lærere fra hele landet, og markerte samtidig startskuddet for den nye nasjonale lesesatsingen, Tid for lesing.
Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lærerikt og gav godt faglig påfyll, mener tidligere student.
Dette emnet gir lærere i 1.-10. trinn verktøyene de trenger for å skape engasjerende og motiverende tekstarbeid i klasserommet, ved å kombinere teori om motivasjon med praktiske undervisningseksempler.
Dette emnet gir deg som student verktøy for å støtte elevenes leseforståelse som en integrert del av fagopplæringen.
Studiet legger vekt på å hvordan du som lærer kan gi eksplisitt undervisning i de ulike leseforståelsesprosessene.
Som en del av en nasjonal satsing på lesing og at vi sammen må jobbe for økte leseferdigheter i skolen, tilbyr nå Nasjonalt lesesenter mikroemner. Emnene vil være praktisk retta, gi 2,5 studiepoeng og kunne fullføres over noen måneder. I emnet vil du lære mer om veiledet lesing, en lesemetode som passer for alle lærere i grunnskolen.
Nyhet
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om at vi treng eit nytt løft. Men korleis? Her er råda frå oss som jobber i den norske PIRLS-gruppa.
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skifter kortnavn 1. mars. Dette er for å forsterke senterets nasjonale rolle.
Nyhet
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehagelærere som begynner yrkeskarrieren som pedagogiske ledere.
Nyhet
«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i norskundervisningen. Men hvorfor er det ofte så vanskelig å få til dialogisk undervisning – på ekte?
I prosjektet EKCO skal SFO-ansatte sammen med forskere undersøke hvordan SFO-tilbud i fem land fungerer i dag, med formål om å utvikle nye og bedre praksiser på feltet.
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!
Nyhet
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har lærer Nils Magne Glomsaker fått dem hekta på lesing. Hvordan har han fått det til?
I Norge har vi 11 nasjonale sentre på ulike satsingsområder i utdanningen. Disse sentrene skal være med på å utvikle kvaliteten på opplæringen. Sentrene er spredd geografisk i Norge, og er tilknyttet ulike universitet og høyskoler. Her finner du en oversikt over de nasjonale sentrene.
Nyhet
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk skule.
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærerstudenter. Emnet er didaktisk rettet og vil gi deg ny kunnskap om praksisnær undervisning for framtidens lærere.
Nyhet
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
Nyhet
Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning.
Nyhet
Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartleggingsverktøyene være av god kvalitet, og de som skal hjelpe, må ha kompetanse innenfor språkutvikling og språkforstyrrelser. Det viser en fersk doktoravhandling fra Nasjonalt lesesenter.
Nyhet
Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse og krevjande tekstar. Er dei for vanskelege og arkaiske å lesa for elevar i vidaregåande skule?
Nyhet
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan kombinere dette med god norskundervisning og en lekende tilnærming til undervisningen. Her har vi svart på de vanligste spørsmålene.
Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal forskere ved Lesesenteret undersøke i samarbeid med Oslo Kommune.
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klasse, skriver Kjersti Lundetræ og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.
Nyhet
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.
Nyhet
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skolene ha en plan med hvordan ordningen skal gjennomføres.
Nyhet
Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta som eit samarbeid mellom Nasjonalt lesesenter og Gjesdal i regional ordning for kompetanseutvikling. For dei tilsette i Oltedal barnehage gav meir kunnskap god grobotn for å utvikla ny praksis.
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delta i lesegrupper er positivt for personer med kreft.
Nyhet
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Nyhet
Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse på videregående.
Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I dette heftet gir vi deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.
Nyhet
Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser en ny studie.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Nyhet
Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre gjerne har trodd.
Her finner du powerpointpresentasjonene som ble vist på årets konferanse om lesing.
Emnet «Lese- og skrivevansker i sakkyndighetsarbeid» knytter sammen problemstillinger og erfaringer fra sakkyndighetsarbeid med ny kunnskap om lese- og skrivevansker. Emnet går våren 2025. Les mer og søk nå!
Vil du lære mer om språkforstyrrelser hos barn? Dette emnet er for deg som er ansatt i PPT.
Videreutdanningen Spesialpedagogikk i barnehagen gir barnehagelærere en helhetlig tilnærming til spesialpedagogikk. På dette studiet får du tilgang til forskningsbasert kunnskap om barns læring og utvikling, med særlig vekt på mestring av språk og deltakelse i det sosiale fellesskapet. Studiet inngår i Utdanningsdirektoratets ordning for videreutdanning for barnehagelærere.
Nyhet
Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazistisk tankegods. Nå må lærebøkene få en mer tydelig plass i skolen, mener forsker.
Nyhet
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.
En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan føre til en mer motiverende og engasjerende lese- og skriveopplæring.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgje opp elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i lesing. Gjennomføring er obligatorisk på tredje trinn og frivillig for første trinn. Prøvene er digitale.
Nyhet
Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.
Nyhet
Vil du jobbe i ett av Norges ledende fagmiljø innenfor leseopplæring og leseforskning? Her legger vi ut våre ledige stillinger!
Å bruke «den blå prikken» til å konkludere med at tidlig innsats er unødvendig, slik Jørg Arne Jørgensen gjør i sin kronikk nylig, er i beste fall en feilslutning. I verste fall kan en slik konklusjon føre til at vi svikter elevene, skriver professorene Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim.
På denne siden finner du informasjon til deltakerne og barnehageansatte i Sprell på norsk, arabisk, litauisk og polsk./ هنا سوف تجد المعلومات باللغة العربية / Čia rasite informaciją lietuvių kalba. / Tutaj znajdziesz informacje w języku polskim.
FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet er viktig for å minne oss på at demokratiet er skjørt og avhengig av kritisk tekstkompetanse i befolkningen, skriver senterleder ved Lesesenteret, Kjersti Lundetræ.
Nyhet
De færreste prøvene i skolen kommer fra nasjonalt hold, men fra kommuner og skolene selv. Det kommunale prøvetrykket må dempes, og prøvene må i større grad føre til læring, mener både Utdanningsforbundets leder Steffen Handal og professor Per Henning Uppstad.
Det er eit opplevd prøvetrykk i skolen, som kjem til utrykk som frustrasjonar frå lærarar. Frustrasjonar må tas på alvor og me må spørre oss om kva dette er eit utrykk for.
Velkommen til planleggingsdag med Lesesenteret! Følg oss hele dagen, eller velg det som er mest aktuelt for dere.
De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. Her er Lesesenterets beste tips til deg som vil hjelpe barna til å finne veien inn i bøkene.
Prosjektet skal gi kunnskap om påvirkningen av eksamen i norsk skriftlig på norskundervisningen på ungdomstrinnet og på studieforberedende program i videregående skole. Her finner du som er deltaker i prosjektet informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg.
Utdanningsforskere fra Dublin City University mener de to miljøene har mye å lære av hverandre.
Nyhet
Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.
Vi er enige med Finn Egil Tønnessen i at begrepet metakognisjon kan skape unødig forvirring slik det i dag brukes i skolen. Argumentene bak påstanden gir imidlertid en unyansert fremstilling av fenomenet metakognisjon og forskningen som finnes på området, skriver Bjarte Furnes, Lesesenteret / UiB, og Elisabeth Norman, UiB.
Problemet med innføringen av fremmedord som "metakognisjon" i skolen, er at det gjør det vanskeligere for lærere og foreldre å snakke sammen om det som i seg selv er vanskelig: elevenes læring, skriver professor Finn Egil Tønnessen.
Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.
Her finner du presentasjonene fra Nasjonal konferanse om lesing 2022: "Mellom - Engasjerende tekstarbeid på mellomtrinnet".
Tekstarbeid i norskfaget (norsk 2) er en samlingsbasert videreutdanning for lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Studiet er relevant og skaper større faglig trygghet, mener to erfarne lærere.
Nyhet
I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøvene blir mer motiverende og treffsikre. Samtidig er de opptatt av de etiske og juridiske dilemmaene som dukker opp i møtene mellom kunstig intelligens, prøver og skoleelever.
Nyhet
Er du mattelærer på 6. eller 7. trinn? Vil du vite hvordan du kan videreutvikle egen undervisningspraksis for å skape større engasjement for matematikk blant elevene dine? Da må du bli med i Enact!
Nyhet
Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I forskningsprosjektet "Skriv som du vil" skal forfatter Bjørn Arild Ersland sammen med forskerkolleger ved Lesesenteret og lærere og elever i Agder finne ut hvordan det kan gjøres.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Vil du lytte deg til innsikt og ny kunnskap? Sjekk ut podkastene våre! Du finner lenke til podkastene under, og du kan også søke dem opp i Spotify eller Apple podcasts.
Nyhet
Praksisfortelling: I barnehagen var bøkene plassert i en egen lesekrok, og det var ganske sjelden at barna ba om å bli lest for. Så bestemte barnehagen seg for å gjøre bøkene mer tilgjengelige. Effekten lot ikke vente på seg.
Nyhet
Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig bakgrunn, risikerer vi å overse elever som trenger hjelp og støtte i leseopplæringen, sier forsker.
Men debatten må flyttes, skriver Arild Michel Bakken.
Det stilles strenge krav for personvern når det gjelder innsamling av personopplysninger. Her kan du lese om hvordan det håndteres i forskningsprosjektet DigUp.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.
Nyhet
Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan støtte elever i flerspråklige klasserom å utvikle akademisk språk. Det viser en doktoravhandling fra Lesesenteret, UiS.
Nyhet
Lurer du på om det å ta en Ph.d. ved Nasjonalt lesesenter kan være noe for deg? Da skal du lese dette!
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet har som mål å gi lærere mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing. Barna gleder seg til å lese og skrive når de begynner på skolen, og gjennom dette opplegget tar vi vare på og bygger opp om denne gleden.
PRAKSISFORTELLING: Stellesituasjonen i barnehagen var typisk et sted der de ansatte kommuniserte med hverandre mens de forsøkte å få gjort unna bleieskiftene raskt og effektivt. Så tenkte de at stellet faktisk er en gullgruve for språklig samhandling med barna.
Nyhet
Professor Per Henning Uppstad ved Lesesenteret skal vere med i ei ekspertgruppe som skal vurdere bruken av digital læringsanalyse. Målet er betre læring for elevar og studentar.
Ph.d. Trude Hoel ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger har fått kvalifikasjonsopprykk til professor i lesevitenskap.
Nyhet
«Skrivekrise!» er navnet på en ny podkast der en motivasjonsforsker, en forfatter og en professor kommer med nødhjelp for stipendiater som står fast i skrivinga.
Lesesenteret vil igjen tilby sertifiseringskurs i Reynell språktest. Kurset gir kursdeltakerne en god innsikt i barns språkutvikling, og et nødvendig grunnlag for å få utbytte av å benytte språktesten.
På disse sidene finner du det du trenger å vite om deltakelse i prosjektet.
Se Lesesenterets digitale skolestartseminar! Seminaret er gratis og særlig rettet mot deg som er lærer i småskolen.
Nyhet
Et nytt forskningssenter skal samle krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
Nyhet
Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.
Se hvordan man ved hjelp av video kan gi tilbakemelding på prøver til elevene.
Elever i barneskolen skal få digitale og mer treffsikre kartleggingsprøver i lesing. For å få til det, er 10 000 norske elever med på en kjempejobb.
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
Lese- og skriveopplæring handler om faglighet vel så mye som om ferdighet. Dette representerer en besøkelsestid for norskfaget og for litteraturarbeidet i skolen, skriver professor Atle Skaftun ved Lesesenteret.
Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver Troels Posselt i Foreningen !les.
Vil du at elevane dine skal bli betre i nynorsk sidemål? Treng skolen din ein plan for sidemålsopplæringa og meir samarbeid? Desse spørsmåla er det lett å svare ja på. Ei god sidemålsopplæring kan vere utfordrande å få til i praksis, men det finnes nokre grep ein kan ta.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Ungdom leser mindre enn før. Hvorfor er det i så fall et problem? Og hva kan norsklæreren gjøre for å vekke leselysten selv hos motvillige lesere?
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
I Forskerpraten blir vi bedre kjent med forskerne ved Lesesenteret. Hvem er de, hva driver de med, og hva motiverer dem? Les intervjuene her!
Barns tekster er det beste som finnes! Det er lite som overgår barns skriving, mener førsteamanuensis Anne Håland.
Margunn Mossige hadde tenkt å ha ei fagleg oppdateringstid i fred etter åtte år som travel leiar for skuleutvikling ved Lesesenteret. Men så veldig roleg har det ikkje blitt.
Hvis Trude Hoel fikk ubegrenset med penger, ville hun delt ut bøker og gitt litteraturformidlere til alle barn i Norge. Og så ville hun forsket på hva som skjedde.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere andelen elever som sliter med å lære seg å lese.
Denne våren gjennomføres leseundersøkelsen PIRLS på femte trinn ved 217 utvalgte norske skoler. PIRLS-ledelsen ved Lesesenteret berømmer deltakerskolene i år.
Nyhet
Hilde Gunneruds ferske doktoravhandling gir oppsiktsvekkende funn om ferdigheter og språkforståelse hos flerspråklige barn.
Nyhet
Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette ikke stemmer.
Nasjonal konferanse om lesing 2021: "Gode leseopplevelser i barnehage og skole" gikk digitalt. Her finner du konferansen hvis du vil se den nå!
13 norske skoler valgte å delta i utprøvingen av PIRLS under koronasituasjonen. Prosjektleder Åse Kari H. Wagner er imponert over den sporty innsatsen.
Andreklassingene ble detektiver da lesegleder Katrin Handelan jobbet med boken Purriot og den forsvunne bronsehesten.
Professor Anne Mangen var en av dem som ga innspill til statsminister Erna Solberg og regjeringens digitaliseringsutvalg 12. februar.
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid - med "Ja, vi elsker" som eksempel.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Seaside-prosjektet er en casestudie av literacypraksiser i begynneropplæringen, og inngår som en kvalitativ delstudie i Two Teachers.
Veiledninger med metodiske arbeidsmåter knyttet til forebyggende og fagspesifikke tiltak innen språk, lesing og/eller skriving.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av språk. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Hva er forskjellen på en fysikkrapport og et essay? Elevene er avhengige av å forstå fagenes ulike tekstkulturer for å kunne gjøre det bra på skolen.
Elever på 5. trinn brukte modelltekster da de skulle skrive fagtekster. Les hvordan de posisjonerer seg som fagtekstskrivere, og hva det kan bety for skriveopplæringen.
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvirke elevenes tro på egne evner og gi et lavere selvbilde.
Elever på femte trinn arbeider ofte med læreboktekster i mange fag. Samtidig arbeides det kanskje for lite med læreboklesingen slik at elevene overlates mye til seg selv når de skal lese nye tekster i lærebøkene.
Lesing og skriving av sakprega tekstar har med den nye læreplanen fått større fokus i skulen. Korleis kan undervisninga leggjast til rette slik at alle elevar, inkludert dei som strever, utviklar den faglege skrivinga si?
Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.
Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og skriveopplæring. Her er hennes beste app-tips til andre lærere.
Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria